søndag 29. mai 2011

Kose-/oppdragstur til Vågå - men mest kosetur!

Ut på tur aldri sur!
Denne uken ble det en 4-dagers rundtur i Sør-Norge på Laila og meg. Det store målet var Vågå og få sluttført et oppdrag hun jobber med for en amerikaner som er ute etter sin norske slekt. Jeg ble spurt om jeg ville være med, og det passet utmerket siden jeg har hatt ferie denne uka. Dessuten har vi det veldig moro på tur!
Laila har også blogget litt om turens første dag her

Vi dro på torsdag (26. mai) og valgte å ta E6-oppover Gudbrandsdalen. Første stopp var Bolleland på Espa, disse måtte vi jo teste. Neste stopp var utvandrermuseet (det kommer sikkert mer herfra hos meg eller Laila etterhvert). Så begynte vi igrunn å bli litt sultne, så den medbragte matpakka og kaffin nøt vi på Rudshøgda.
Vi fant Statsarkivet på Hamar!

Deretter var planen å finne Statsarkivet på Hamar, Laila kikket etter sine ting og jeg tok en rask titt i Våler bygdebok etter Peder Gundersen på Knausen i Våler der han skulle ha oppholdt seg en kort tid før han dro nordover til Tromsø. Jeg fant han, men det sto lite om han der.
Ellers var det artig å se dette arkivet, men vi måtte leite litt og spørre litt før vi fant det da.

Ferden gikk videre nordover til målet vårt, men intet mål uten delmål! Så det første delmålet var innom Øyer og kirken der, vi tok utallige små avstikkere etter kirker for å ta bilder, dette blir et eget blogginnlegg senere.

Vi tok og en stopp ved Otta-elva hvor det står en flomstein som viser ulike flomhøyder visse år. Helt utrulig når vi nå så elva langt der nede!Jeg fant denne steinen her, hvor de skriver:
Flomsteinen viser kor høgt Ottaelva har gått i ymse flomperiodar. Det høgste flommålet var 20.-24. juli 1789, da "Storofsen" feia over Ottadalen og Gudbrandsdalen, etter langvarig regn og høge temperaturar. Denne skadeflommen er den verste ein veit om i dette området. Vatn og jordras sopte hus og gardar på elva, og landskapet vart mykje endra. Mjøsa vart fylt opp av hus, tre og annan vegetasjon, og vatnet var som graut. 68 menneske og 900 dyr miste livet under Storofsen, og 1082 hus vart raserte, i tillegg til omfattande naturøydeleggingar. 

Vel framme i Vågå hjalp TomTom (eneste mannlige innslag på turen) oss fram til hotellet vårt.

Så var det ut en liten runde i sentrum for å orientere oss, kirken var derfor et selvfølgelig sted :) Det var ikke direkte varmt ute (det blåste kald vind!) så vi tusla etterhvert tilbake til hotellet for litt foring.

Vågåvatnet
Geit på Valbjør
Neste dag var hovedmålet å treffe Lailas kontakter, men dette skulle ikke skje før på kvelden så vi hadde hele dagen på oss. Derfor fikk vi tid til 2 delmål denne dagen, en svipptur til Lom og en tur til gårdsbutikken på Valbjør. I Lom kikka vi oss rundt etter et sted å spise lunsj, men enten var det for dyrt syns vi eller så var det andre ting vi ikke likte. Lom var utrulig turistifisert desverre, souvenirsjapper på annahvert hjørne pluss dyre hoteller. Men en flott kirke fant vi jo! Og en annen veldig flott ting var turen langs Vågåvatnet mot Lom - utrulig vakkert!!

Resultatet ble en lunsj i Vågå...et smakfullt lite måltid.

Hytte på Valbjør
Hytte på Valbjør
Deretter opp i fjellheimen til Valbjør hvor gårdsbutikken var et vesentlig delmål. Men du store for en alldeles flott utsikt vi fikk der oppe fra!!


Utsikt fra Valbjør
Neste dag (lørdag) var det på tide å starte på turen sørover igjen og den valgte vi å legge over Valdresflya. På veien ble det nok en avstikker, vi så skilt mot Ridderspranget over Sjoa! Dette måtte vi jo ha med oss og angrer ikke et sekund på at vi kjørte bortom!

En flott - men særdeles kald fornøyelse! På de høyste punktene lå det masse snø og regnet som kom ble jommen snø av etterhvert. Men vi måtte jo ut av bilen og avfotografere Besseggen!


Steingjerde på Leine
Vi fant og fram til gården Leine i Valdres, men dette kan Laila si litt om. Tar bare med et bilde av et steingjerde som var der - jeg blir alltid imponert over sånne gjerder og tankene går selvfølgelig til all jobben det må ha vært å lage sånne!

.

Neste overnatting ble på Fagernes før dro videre nedover innom Terje Lailabror og videre hjem.

Her er ruta vi kjørte, i store trekk: kart

På tross av magesjau og halsbetennelse var dette en super tur - noe lignende håper jeg vi får gjentatt! :D

Takk for turen Laila!!

torsdag 26. mai 2011

Ut på tur aldri sur!

Denne uken har jeg ferie - en ferie som inneholder litt av hvert...først noen fridager, deretter den nystarta brukergruppa i Legacy i DIS-Vestfold-regi. Så i dag ble det redaktør-seminar i Oslo, arrangert av Kulturvernforbundet. Virkelig lærerikt og nyttig - ikke minst å få prata litt med andre som sitter med eneansvar for et lite eller stort medlemsblad innenfor kulturvern! (se forrige blogg).

Men - i morgen tidlig drar Laila og jeg på en aldri så liten "Norges-turne"! Målet er Vågå i Gudbrandsdalen hvor det skal gjøres litt oppdragsforsking. Vi regner med å bruke 3-4 dager på turen og bilen kommer til å være innom 6 fylker: Vestfold - Buskerud - Akershus - Oslo - Hedmark og Oppland! Vi har noen konkrete planer om hvor vi skal innom men det får jeg komme tilbake til - blir artig dette!! :D

Vroooom!!

onsdag 25. mai 2011

På seminar med Kulturvernforbundet

 En av dagene i denne ferieuka mi var det duket for et redaktørseminar i regi av Norges Kulturvernforbund, noe jeg syns er helt greit å bruke en feriedag på så lenge jeg ikke hadde andre planer for dagen. For å forsikre meg om å komme tidsnok tok jeg et tog som var inne en time tidligere enn nødvendig, men da ble det tid til en kaffe latte og litt snatring på DISchatten samt sjekking av e-post osv.

Seminaret holdt til i Fortidsminneforeningens lokaler i Dronningengt 11 - et ærverdig gammelt lokal med rosett og lysekrone i taket og god takhøyde (kanskje jeg må finne ut litt om dette bygget?)

Her var det både kjente og ukjente deltagere, fra ulike historielag, diverse båt-kjøretøyklubber, Husfliden og DIS-Norge...men også endel andre typer foreninger innafor Kulturvernet.

Kulturvernforbundets leder Jørg Eirik Waula ønsket velkommen og vi tok enn rask presentasjonsrunde. Jeg la merke til at mange historielag var representert og jeg fikk snakket med et par av dem. Noe mange ikke tenker på er at sosiale medier også kommer inn under web-redaktørrollen. Vi ble fortalt at dette seminaret var såpass populært at flere ikke fikk plass - bra med stor oppslutning men synd for de som ikke fikk plass. Det var og et ønske at dette skulle gjentas.

Tom Græger fra LMK ga oss en uhøytidlig kritisk analyse av de kulturfaglige publikasjonene. Han betegnet medlemsbladene våre litt humoristisk for "menighetsblad" - og det har han jo helt rett i, vi skriver jo for våre små eller store "menigheter". I sin framstilling fokuserte han på de trykte bladene. Hvem lager man bladene for?
Dette vil leseren vite via artiklene:
Hvem, Hva, Hvordan, Hvor, Når, Hvorfor, Hva, Nå.
Han trakk fram DIS-Norge og Slekt og Data som et av eksemplene, og spesielt siste nr med Unni Lindell. Han syns bladet tenkte "stort".
Ellers tok han for seg flere av medlemsbladene med en fin og humoristisk vri.
Viktig å vise hvem vi er via medlemsbladene! Dette kan være en god markedsføring av foreningene.

Neste foredrag var med John Arne Balto fra Fortidsvern som snakket om tilstedeværelse på ulike digitale plattformer. Litt tekniske utfordringer i starten, men slikt hører jo nærmest med i vår digitale verden. Hans påstand var at en webredaktør aldri hadde fri og alltid ahdde det travelt - og det har han nok helt rett i. Nettet er jo der hele tiden. Han snakket litt om forhistorien til det å fange opp kulturvernartikler i mediene, noe som var noe helt annet før enn det er nå med mye tilgjengelig på nettet.
Content is King! som vil si at har du ikke innhold som oppdateres ofte har du tapt! Viktig med tiltalende innhold og grafikk som oppdateres ofte - ellers mister man besøk.
Han var artig å høre på og kom med endel historier og framla ellers stoffet på en humoristisk måte.

Deretter ble det servert en enkel lunsj - mat må vi jo ha!

Gode og mette så var det pån igjen, denne gang et foredrag med Berit Nyman, Fagsjef i Den norske
Fagpresses Forening som snakket om "Redaktørens utfordringer i dagens mangfoldige medielandskap".
Hun fokuserte på lover og regler en redaktør har å holde seg til. For mange av oss var nok dette litt ukjent stoff, men det ga nok et nødvendig "spark bak" til å sette oss bedre inn i tingene.
 Det kom endel spørsmål til henne om mulige problemstillinger ifht dette og hun kom med klare svar.

Mange av oss som var der i dag sitter nok stort sett med eneansvar for bladene vi er redaktører for, så en sånn type samling som dette er veldig nyttig!

Alt i alt et flott seminar!

lørdag 21. mai 2011

Sommertur til Gamle Eidsfoss

Guiden vår
I går var det duket for siste medlemsmøte i DIS-Vestfold, en sommertur til Eidsfoss som ligger helt nord i Vestfold i et hjørne av fylket nesten helt for seg selv. Dette er et virkelig idyllisk sted som ligger langt unna andre byer og tettsteder. Jeg har blogget om Eidsfoss tidligere, men dette var en omvisning med guide og det bringer jo litt mer historikk med seg.


Det vi fikk høre om var det gamle jernverket som en gang var her og om hovedgården.
Vi ble først geleidet inn i "Eidsfoss industrihistoriske samlinger" hvor det var utstilt et rikt utvalg av jernovner samt bilder og framstillinger av arbeidet ved støperiet.

Interesserte tilhørere
Wikipedia skriver blant annet dette om jernverket:
Eidsfos Jernverk var et jernverk i Eidsfoss.


På det gamle jernverksstedet Eidsfoss kom den første masovnen i gang i 1697. Fram til 1926 var det knutepunkt for dampskipstrafikk på Eikeren (lokalt: Eiker'n) med forbindelse sørover på smalsporet jernbane til Tønsberg. Innenlandsk turisttrafikk i rundreisestil hadde stort omfang fram til 1920-årene. Du kan lese mere her 

Guiden kunne fortelle oss at det var ikke bare jernovner som ble produsert her. De prøvde seg og på noe som nok ikke ble noen stor sukse, nemlig surfebrett! Noe denne plakaten sier litt om.

Fra alle de flotte utstilte jernovnene fulgte vi kulturstien og passerte noen gamle arbeiderboliger. Vi passerte "Badet" som ble laget for arbeiderne og familiene og var en stor forbedring av de sosiale forhold på den tiden.

Videre passerte vi vannverket, som sammen med Farris-vannet er de største vannkildene i Vestfold. Vi fant og en gammel jernbanetrase her, noe som var en viktig transport kilde til og fra Eidsfoss og dens jernindustri. Selve jernverket ble avviklet i 1884 og ovnsstøperiet ble nedlagt i 1961.

Videre gikk turen opp til Hovedgården og den praktfulle haven. 


Hentet fra brosjyren om Eidsfoss:
Eidsfos Hovedgård slik den framstår i dag er fra ca. 1750 - oppført i rokokko og fredet i 1922. Den er Eidsfos Jernverks gamle hovedbygning hvor verkseiere og disponenter har hatt sin bolig i over 250 år . I 1990 overtok Stiftelsen Eidsfos Hovedgård bygningen samt Kavalerfløy­en med bakerstue, verksted, leiligheter og vognskjul. 
Haven på Hovedgården var et enestående anlegg i nasjonal sammenheng - et østlandsk motstykke til Baroniet i Rosendal og antas å ha vært på det fineste under verkseier Peder von Cappelen (1763-1837). Hans hustru, Christine Marie, sto for en utvidelse av parken i engelsk landskapsstil. Den historiske haven (renessanse/barokk) er under restaurering og det mest iøynefallende er opparbeidelsen av 4 av de i alt 16 parterrene, samt St. Georgskorsrset.


Hovedgården benyttes i dag til kurs, konserter, brylluper og andre arrangementer.

Hof kommune har laget en brosjyre som du kan laste ned 
her.





Takk for en flott tur, DIS-Vestfold!

torsdag 12. mai 2011

Spørreregle av Andre Bjerke

På den nylig avholdte Tillitsmannskonferansen i DIS-Norge kom en av foredragsholderne med følgende regle, som jeg husker godt fra oppveksten:

SPØRREREGLE
av André Bjerke
   
HVOR og HVA og HVEM og HVORDAN
bodde i et hus ved Jordan.
Men en dag var HVOR blitt vekk.
HVA  var nesten hvit av skrekk.
-Han er ikke kommet hjem!
-Hvem? sa HVORDAN. -Hva? sa HVEM.
HVA sa: -Hvor er HVOR blitt av?
-HVOR er vekk! sa HVEM til HVA.
-Kanskje HVOR er falt i Jordan!
-Jordan? Hvordan det? sa HVORDAN.
Da kom HVOR med HVIS og sa:
-Kan HVIS bo her? -Ja, sa HVA -
-hvis HVIS vil!
Nå er de fem:
HVOR, HVA, HVORDAN, HVIS og HVEM.

onsdag 11. mai 2011

Gamle biler og slekta

Jeg har et par gamle bilder hvor slekt er avbildet i biler, gamle biler som gikk på veiene på 1920-1930-tallet.
Bildene har fått meg til å undre meg på hva slags biler dette var. Også om disse var i slektas eie, utlånt for anledningene eller kun for fotografiets skyld.




Først bildet av denne åpne modellen som var tatt ved min emigrertegrandtante Solveigsitt første Norges-besøk. Hun dro over dammen i 1923 så jeg antar at dette er fra perioden 1925-1930. Jeg har ikke funnet ut eksakt når dette var.

Det er min farmor Asta(Solveigs søster) som har skrevet teksten under bildet. Det er Leif som står på stigbrettet og min farfar August som står ved siden av utenfor bilen. 




Det andre bildet er fra min onkel Leifs (min fars bror) skulle på feriekoloni. Leif ble født 1920 og jeg antar han var ca 10 år på bildet - altså ca i år 1930.

Det øverste bildet kan godt være et oppstilt bilde for fotografiets skyld men det nederste virker som at bilen faktisk ble kjørt med. 

Siden jeg jobber der jeg gjør, kontoret er i Kulturvernets Hus i Oslo hvor også LMK (Landsforbundet av Motothistoriske Kjøretøyklubber) har sitt kontor kom jeg på ideen med å spørre dem om de kunne finne biltype og årsmodell for disse bilene.
Siden begge bildene er fra samme familie tenkte jeg på om det kunne være snakk om samme bil, noe et av svarene jeg fikk også fortalte meg. Men det er jeg ikke helt sikker på da - syns de har endel ulikheter.

Ihvertfall - svar fikk jeg! Og det av 2 personer i LMK som virkelig hadde greie på sakene sine  - naturlig nok :) Det ene svaret går på om det kan være Studebaker eller en Stutz med norsk karosseri. Det andre svaret (fra en Stutz-ekspert) forteller meg at han er 100% sikker på at det er en Stutz  fra 1920-tallet. Han tror og at det er snakk om samme bil. Så sier han videre "Stutz var et statusmerke som konkurrerte med Packard og andre tilsvarende. Meget kraftige biler som også ble brukt mye i billøp. En slik bil kostet i Norge i 1920 ca. kr. 16.000".

Jeg får se hva de kan finne ut videre - morsomt dette!