Sider

fredag 18. oktober 2013

Oktobermøte i DIS-Vestfold, tildeling av pengestøtte og Lov og rett på Internett

Møtet ble først åpnet av Sparebankstiftelsen DNB, som DIS-Vestfold fikk en tildeling fra.
Den offisielle overrekkelsen skjedde på DIS-Vestfolds oktobermøte på Stokke Bygdetun, en pen slump penger på kr 130 000.
Tønsberg Blad hadde en liten notis om dette i dagens utgave, se bildet til høyre. Pengestøtten er et bidrag til digitaliseringsprosjektet de har - et virkelig nyttig prosjekt for oss alle!

Du kan lese mer om denne utdelingen her: DIS-Vestfolds pengestøtte


Morten Thorvaldsen og John Ludvigsen hadde deretter et innlegg om tilrettelegging av digitaliserte kilder på nettsiden til DIS-Vestfold. De viste oss en ny og mye bedre måte å presentere dette på, enn de mer eller mindre tunge pdf-filene de tidligere har brukt.
Dette nye er et flipingbook-format som er mye mer brukervennlig.
Sjekk ut disse kildene:
Telefonkatalog for Tønsberg og omegn 1958-59
Rikstelefonkatalogen Del 3 for 1947 Sør-Aust-Noreg
Deretter var det Tone Moseid og kveldens hovedtema sin tur, nemlig å snakke om Lov og rett på Internett for slektsforskere.

Slekt og Data nr 1/2005 (se bildet til venstre) var et tema-nummer som tok for seg opphavsrett.
Hva er lov, og hva er ikke lov, når det gjelder publisering på nettet? Opphavsretten byr på både hindringer og muligheter, og det viktigste er å ha en viss kunnskap om det mest grunnleggende.
Hun tar for seg åndsverksloven i fht opphavsrett. Dette gjelder både fotografier og trykte medier - ja alt som er menneskeskapt og frembragt.

Opphavsrett opphører 70 år etter åndsverksskaperens død.




Hva er et åndsverk:
    • Viss grad av selvstendig skapende arbeid
    • Viss grad av nyhet eller orginalitet
    • Et visst minimum av Inviduell skaperinnsats fra opphavsmannens side
    • Menneskeskapt og frambragt
Gjengir man ordrett noe fra en bygdebok og publiserer må kilden og forfatteren krediteres.

Den største synden mot åndsverksloven går på fotografier, her skal både eier og fotograf krediteres.
Greier man ikke å finne ut dette kan man i det minste underskrive med "Fotograf: Ukjent", for å vise at dette ikke bare er lagt ut uten å prøve å finne innehaver av opphavsrett.

"Man tukler ikke med andres åndsverk."
Spør om lov før du publiserer! Man får ofte lov, bare man spør først.

All kopiering til privat bruk er lov, mens kopiering til erhvervs øyemed er ikke lov.

Fotografier har litt andre regler for opphavsrett. Fotografier vernes som åndsverk bare
hvis de er å regne som fotografiske verk med tilstrekkelig verkshøyde.
Her gjelder det 50 år etter fotografens død, men husk at avbildede personer og har beskyttelse

For å finne ut levetiden til en fotograf, hvis denne er kjent, har Nasjonalbiblioteket en liste over fotografer og når disse døde. Bra verktøy å bruke for å tidfeste fotografers død.

Også våre slektsbaser har opphavsrett, dennes vernetid er 15 år etter den fremstilt eller gjorde siste endring.

Dette var et kort utdrag fra foredraget til Tone E. Moseid, tidligere styremedlem hos både DIS-Norge og DIS-Oslo/Akershus og redaktør av Slekt og Data i flere år.

For medlemmer i DIS-Norge, les mer om dette i Slekt og Data nr 1/2005


Ingen kommentarer: