søndag 29. juli 2018

Bruk av kildeutklippstavle

Hvordan kan man ha nytte av kildeutklippstavlen?

Jeg har nå brukt Legacy i flere år og har sett denne muligheten (i hvertfall på de 2 siste versjonene), men har aldri satt meg inn i hvordan den fungerer. Det har jeg nå, ihvertfall delvis, jeg har funnet en måte den har bruksverdi for meg på. Det gjelder spesielt hvis man i en periode jobber mye med kilder innenfor samme område.

Det finnes sikkert flere måter å bruke dette på, jeg viser bare det jeg har god nytte av nå.

Man kan altså lagre opptil 10 kilder for å få rask tilgang til dem.

Skal vise et eksempel


Jeg har nå nettopp funnet begravelsen til Christian Johannessen som vist på bildet under og lagt på kilde til dødsfall og begravelse.
Det kan jeg raskt se fordi de hendelsene jeg har kilde på har rød ledetekst:


Når jeg legger på kilder bruker jeg kopifunksjonen sånn at jeg slipper å skrive inn alle detaljer på nytt ved gjenbruk. Men det er ikke den kilden jeg skal bruke i dåpen. Derfor har jeg fra før lagret kirkeboken hvor dåpen er i!

Her er fremgangsmåten:
  • Klikk på ikonet for kilder (ser ut som 3 bøker)
  • Åpne kildeutklippstavle (den lille blå trekanten som vist under)

Her ser jeg den kilden jeg brukte sist og som jeg har i kopiminnet.
Tidligere har jeg lagret noen kilder som jeg bruker endel for tiden - disse finner jeg ved å klikke på "Last inn henvisninger fra disk", nederst i skjermbildet.

Der finner jeg den jeg er ute etter som jeg har lagra som "Hof MINI 1-3"

Når den kilden jeg vil bruke er lasta inn bruker jeg den til den hendelsen jeg velger, det eneste jeg trenger å gjøre er å endre detaljene på kildeinnføringen.

Har jeg en kilde i minnet jeg ønsker å lagre til senere bruk klikker jeg på "Lagre henvisninger til disk" (nederst til høyre)

Som du ser er det plass til inntil 10 lagrede kilder på kildeutklippstavlen!
Prøv da vel!


tirsdag 19. juni 2018

Jubler litt i dag jeg!! Juhuu!!

Vil rette en stor takk til de som er med på transkribering av kirkebøker! 😀👏💖

Saken er den at min mor hadde en bror som døde som liten som jeg ikke har funnet ut av, før i dag! Jeg har tenkt og tenkt og leita og leita i sannsynlige og usannsynlige kirkebøker i årevis, men neida - ingen treff...

Inntil jeg i dag fant ut at jeg ville gjøre et landssøk hos Digitalarkivet på Døde og begravde - i de transkriberte og dermed søkbare kirkebøkene.

Litt bakgrunn for hvorfor det ikke var så enkelt å kalkulere seg fram til hvor familien kunne befinne seg:

Mine besteforeldre Anders Juul og Brynhild Blichfeldt (f. Larsen) var lærere og i 1920-åra var det ikke flust med jobber, så de måtte flytte endel rundt for å finne jobb. Anders var i tillegg agronom så han kunne også brødfø familien på gårder.

Barna deres:

  • Fredrik født i 1917 i Eidskog. De bodde og jobbet på Matrand skole.
  • Sveinung født i 1918 i Vestre Toten. Brynhild jobbet på Elton skole.
  • Astri  født 1919 i Gjesdal, Rogaland (min mor). De bodde og jobbet på skolen i Frafjord.
  • Åse født 1922 i Modum. De bodde og jobbet på Flattum skole.

Så her var det snakk om mye flytting med småbarn!

Tilbake til funnet jeg gjorde i dag, her: 

Der ser jeg jo når og hvor Sveinung ble født og døde. Jeg iler til kirkeboka, og her fant jeg fort fram til innføringer til både dåp og begravelse.
Stor lykke for en ihuga slektsforsker!! 😀👌😎😍

Her er dåpen:


...og begravelsen


Totens bygdebok. 2(1953) side 517 ser jeg at min mormor Brynhild jobbet på Elton skole fra 19. juli 1917 til våren 1919. Man kan jo selv se for seg hvor strevsomt det må ha vært med en liten sønn samt en sønn til som døde av spanskesyken i tillegg til å ivareta lærergjerningen.
Et år senere bodde de så i Rogaland hvor min mor ble født.

Ikke visste jeg at de også hadde bodd på Toten!