I desember gjorde jeg (for meg) et lite varp til en billig penge!
Det ble på tidlig
1900-tall utgitt et lokalhistorisk verk i 3 bind med navnet
Holmestrandiana av forfatter Dr. Gunnar Graarud. Disse omhandler, som man kan skjønne, Holmestrands byhistorie
hvor gater, industri, kirken og dens folk, embetsfolk og mye mye mer er
omtalt.
Disse bøkene er i original form nesten umulig å få tak i, så
mine bøker er kopier som nok ikke har like bra trykk som originalene.
Men - for meg er det innholdet som er vesentlig og ikke utseende!
Bøkene fikk jeg tak i på QXL, en auksjonsside på nettet - det er mye lignende å søke opp der ute!
Men et problem har jeg da - jeg har ikke mer plass i bokhyllene i slektshulen min!!
Så jeg får vel ønske meg en spesialtilpassa hyllerekke til tenker jeg :)
fredag 26. desember 2014
mandag 22. desember 2014
Lesestoff i julen!
At julen 2014 står og banker på døren gjenkjennes på alle blader og tidsskrifter som dukker opp for tiden!
Så her mangler det ikke lesestoff i julen!
Jeg er medlem av tre historielag som alle utgir blader/årsskrift:
Botne historielag med sitt årlige tidsskrift Botnar
Ringerike slektshistorielag med sitt årlige tidsskrift Hringariki
Vålerenga Historielag med sitt Mer gammelt og nytt
Ta en titt innom disse nettsidene, mass lokalhistorisk stoff å finne!
DIS-Norges medlemsblad Slekt og Data og DIS-Oslo/Akershus sitt DISputten ramlet også inn her i desember. Som DIS-medlem kan du lese bladene på nett, er du ikke medlem får du opp forsidene (pluss noen unntak av DISputten)
Så fikk jeg tilsendt "Folk, fe og flagg på Eidsvoll i 1814" som er i Riksarkivarens skriftserie, nr 43 og det siste i 2014.
Så da kan bare julen komme for min del!
God jul til alle lesere av bloggen min!
Så her mangler det ikke lesestoff i julen!
Jeg er medlem av tre historielag som alle utgir blader/årsskrift:
Botne historielag med sitt årlige tidsskrift Botnar
Ringerike slektshistorielag med sitt årlige tidsskrift Hringariki
Vålerenga Historielag med sitt Mer gammelt og nytt
Ta en titt innom disse nettsidene, mass lokalhistorisk stoff å finne!
DIS-Norges medlemsblad Slekt og Data og DIS-Oslo/Akershus sitt DISputten ramlet også inn her i desember. Som DIS-medlem kan du lese bladene på nett, er du ikke medlem får du opp forsidene (pluss noen unntak av DISputten)
Så fikk jeg tilsendt "Folk, fe og flagg på Eidsvoll i 1814" som er i Riksarkivarens skriftserie, nr 43 og det siste i 2014.
Så da kan bare julen komme for min del!
God jul til alle lesere av bloggen min!
onsdag 3. desember 2014
Julegave fra Folkeakademiet i Drammen...
...var
en Sivle-forestilling med musikk og diktopplesning (i regi av Folkeakademiet i Drammen).
Spent tok jeg en tur til Drammenbiblioteket for å få med meg forestillingen Før sola snur.
Jeg tenkte litt på hva jeg kjente ved Per Sivle på turen til Drammen men kom egentlig ikke på noe (skammelig, jeg vet!)
Men da jeg kom til bibloteket og så på et ark med tekster så så jeg at her var det flere kjente skatter!
De som opptro var Erling Aksdal på piano, John Pål Indreberg på saxofon og Ragnhild Vannebo med sang og opplesing, kjempegode musikere og ikke minst oppleser!
Vi ble med på to av sangene - disse var helt klart kjente!
Den fyrste songen, som starter sånn:
Den fyrste song eg høyra fekk var mor sin song ved vogga
så var det:
Lerka, som starter slik:
Og vesle lerka, ho hev det so
Disse sangene husker jeg jo fra min skoletid på tidlig 60-tall!
Så var det Per Sivle da, som ble født i Aurland i 1857 og døde i Drammen i 1904, gravlagt på Sundhaugen kirkegård, sto det i programmet.
Og - da våknet slektsforskeren i meg!!
Hvor i all verden er/var Sundhaugen kirkegård i Drammen? Aldri hørt!
Og jeg som har slektsforsket endel i Drammen - dette måtte jeg bare finne ut av!
Hjem og google litt, som bragte meg til Strømsgodset kirke, faktisk.
Jeg leser på wikipedia at Kirken ligger på Sundhaugen på sydsiden av Drammenselvens nedre løp.
Derfra var veien kort til å finne litt kilder om dikteren - her er det jeg fant på relativt kort tid:
Per Sivles dåp i Aurland, Sogn og Fjordane. Er temmelig sikker på at det er linje nr 23 Peder, siden hans far har samme navn som i vielsen.
Per Sivles ekteskap i Laksevåg, Hordaland
Per Sivle med hustru Wenche og datter Sussi i folketelling 1900 for Drammen, bosatt i Øvre Storgate 61
Per Sivles begravelse på Strømsgodset kirkegård.
Bildet av gravminnet fant jeg på DIS-Norges gravminneside
Spent tok jeg en tur til Drammenbiblioteket for å få med meg forestillingen Før sola snur.
Jeg tenkte litt på hva jeg kjente ved Per Sivle på turen til Drammen men kom egentlig ikke på noe (skammelig, jeg vet!)
Men da jeg kom til bibloteket og så på et ark med tekster så så jeg at her var det flere kjente skatter!
De som opptro var Erling Aksdal på piano, John Pål Indreberg på saxofon og Ragnhild Vannebo med sang og opplesing, kjempegode musikere og ikke minst oppleser!
Vi ble med på to av sangene - disse var helt klart kjente!
Den fyrste songen, som starter sånn:
Den fyrste song eg høyra fekk var mor sin song ved vogga
så var det:
Lerka, som starter slik:
Og vesle lerka, ho hev det so
Disse sangene husker jeg jo fra min skoletid på tidlig 60-tall!
Så var det Per Sivle da, som ble født i Aurland i 1857 og døde i Drammen i 1904, gravlagt på Sundhaugen kirkegård, sto det i programmet.
Og - da våknet slektsforskeren i meg!!
Hvor i all verden er/var Sundhaugen kirkegård i Drammen? Aldri hørt!
Og jeg som har slektsforsket endel i Drammen - dette måtte jeg bare finne ut av!
Hjem og google litt, som bragte meg til Strømsgodset kirke, faktisk.
Jeg leser på wikipedia at Kirken ligger på Sundhaugen på sydsiden av Drammenselvens nedre løp.
Derfra var veien kort til å finne litt kilder om dikteren - her er det jeg fant på relativt kort tid:
Per Sivles dåp i Aurland, Sogn og Fjordane. Er temmelig sikker på at det er linje nr 23 Peder, siden hans far har samme navn som i vielsen.
Per Sivles ekteskap i Laksevåg, Hordaland
Per Sivle med hustru Wenche og datter Sussi i folketelling 1900 for Drammen, bosatt i Øvre Storgate 61
Per Sivles begravelse på Strømsgodset kirkegård.
Bildet av gravminnet fant jeg på DIS-Norges gravminneside
fredag 28. november 2014
Problemliste i Legacy
Det første du bør gjøre ved en nyinnstallert Legacy er å gå igjennom oppsettet for hva du anser som problem/feil i registreringen din. Legacy har muligheten med å søke opp en problemliste man kan gå igjennom, Mulige problem, som du finner under Verktøy på menylinja.
Da jeg importerte min base inn i Legacy 8 som jeg innstallerte for et år siden fikk jeg nesten sjokk - det var mange røde punkter overalt!
Se eksempelet under:
På eksempelet mitt er det røde punktet på Andreas der fordi han er født for kort tid etter at foreldrene giftet seg. Javel? Har mange uekte barn i basen og jeg - det er ikke feil for det!
De 2 andre punktene er fordi Edvard og Emilie er født med for lang avstand - ja her er det mye å rydde opp i skjønte jeg! Ved å holde musepila på et rødt punkt får man opp grunnen til varselet - se eksempelet under - dette fikk jeg fram på rødt punkt etter Andreas:
Som du ser er det flere valg: Du kan utelate problemet på personen, eller du kan endre problemoppsettet.
Jeg vil foreslå å gå inn i problemoppsettet og gå igjennom det sånn at promlista man kan søke opp ikke blir altfor lang. Problem som Barn født før foreldrenes ekteskap og Begravelsesdato mer enn 30 år etter død ville jeg ikke ha med.
Du må selv gå igjennom oppsettet for å gjøre de valgene som passer for deg, jeg viser kun mine valg - dette er det ingen fasit på.
Jeg viser et par eksempler under her på sånn jeg har satt det opp.
Advarsler
Mellomrom
Når oppsettet er gjort sånn du ønsker det og du har endel personer i basen din kan du lage en problemliste. Det gjør fra samme side som du setter opp dette, til høyre klikker du på Lag problemliste.
Vær oppmerksom på at har du en stor base tar dette litt tid - det er mye som skal søkes igjennom!
Du vil så få opp en liste som du kan skrive ut eller lagre som pdf.
Lykke til!!
fredag 14. november 2014
Fargeoppsett i Legacy
Jeg vil her vise hvordan man endrer fargeoppsett i Legacy. Det kan være greit å personalisere programmet sånn at det er sånn du trives best med. For meg er det viktig at jeg har farger jeg syns er behagelige å se på, i tillegg til at synet mitt trives best med å ha litt kontraster i bildet.
Som standard ser hovedbildet sånn ut:
Nå er kontrastene der forsåvidt greie, men jeg kunne tenke meg litt andre farger.
Det er to måter å gjøre dette på:
For å hente en fargemal velger du enten knappen Sett fargerhvis du har den i knappemenyen, eller du kan gå i filmenyen til Valg, klikk der på Endre farger.
Du vil da få opp en boks som ser sånn ut:
Den øverste er metode 1, mens jeg har valgt å bruke metode 2.
Klikk på alternativt fargeoppsett og du vil kunne velge mellom endel fargemaler.
Den jeg har valgt heter orange tab, men her vil jeg råde deg til å hente inn de forskjellige og prøve deg litt fram.
Er nå dette så viktig å endre på? Ikke i det hele tatt! Men jeg syns det er greit med et fargesett som er behagelig å se på, vi bruker tross alt noen timer på å ha dette skjermbildet foran oss. Prøv deg litt fram hvis du vil ha andre farger enn standard oppsett - det er mange muligheter!
Min hovedside ser nå sånn ut:
Som standard ser hovedbildet sånn ut:
Nå er kontrastene der forsåvidt greie, men jeg kunne tenke meg litt andre farger.
Det er to måter å gjøre dette på:
- endre farger manuelt der du vil ha de - enten på skrift, bakgrunn eller i bokser
- hente inn en fargemal som har et fast oppsett på alle farger.
Du vil da få opp en boks som ser sånn ut:
Den øverste er metode 1, mens jeg har valgt å bruke metode 2.
Klikk på alternativt fargeoppsett og du vil kunne velge mellom endel fargemaler.
Den jeg har valgt heter orange tab, men her vil jeg råde deg til å hente inn de forskjellige og prøve deg litt fram.
Er nå dette så viktig å endre på? Ikke i det hele tatt! Men jeg syns det er greit med et fargesett som er behagelig å se på, vi bruker tross alt noen timer på å ha dette skjermbildet foran oss. Prøv deg litt fram hvis du vil ha andre farger enn standard oppsett - det er mange muligheter!
Min hovedside ser nå sånn ut:
søndag 28. september 2014
Legacy 8 og delte hendelser
Som bruker av slektsprogrammet Legacy, og ikke minst som fadder av programmet og snart kursholder, jobber jeg med å sette meg inn i ulike funksjoner i programmet.
Det kom ut en ny versjon av Legacy for et knapt år siden - så da ble det endel nytt å sette seg inn, mange forbedringer men også ting som ikke virket like "ferdig". Endel har kommet ut i nye småversjoner - så nå syns jeg det virker bra!
En ny ting som har vært savnet og etterspurt lenge er å dele hendelser. Dette kan brukes til flere ting, men jeg har så langt konsentrert meg om å dele dåpshendelser med de som var faddere i dåpen.
Tidligere la jeg inn faddere i et notatfelt - men å dele hendelsen er mye bedre syns jeg!
Utfordringen blir å finne ut hvem av alle mine Ole Olsen som var fadder riktignok, men stort sett skjønner man hvem som er fadder.
Det er to måter å hente inn navn på, enten å hente fra navnelisten som man allerede har i slektsbasen, eller å taste inn et nytt navn. På det siste valget kunne jeg nok tenkt meg muligheten til å taste inn mer opplysninger enn bare et navn - men vi får håpe det kommer i en senere oppdatering.
En ting jeg la merke til, og som irriterte meg litt når først denne funksjonen var på plass, var hendelsesdefinisjonen. Med det mener jeg hvordan denne delte hendelsen så ut i en rapport.
Et eksempel viste setningen sånn:
"[HanHunFørste] var [en] Fadder til Dåp til Asbjørn Kristoffersen 21 Apr 1918.Rikshospitalet, Fødselsstiftelsen, Oslo"
Den setningen er jo helt på viddene!
Så jeg leita endel etter hvor i all verden jeg kunne finne ut hvordan dette kunne redigeres globalt, slik som andre hendelser kan.
Og i går fant jeg ut - jippi!!
Der jeg fant denne muligheten var ikke å gå til sentralt hendelsesregister (hvor jeg ville forvente å finne det), men jeg måtte inn der jeg delte hendelsen og velge definer rolle.
Jeg måtte altså inn på personen som var fadder, velge notater på hendelsen jeg vil dele (klikk på +-tegnet til høyre) og velge delt dåpshendelse. (Nå forutsetter jeg at delt dåphendelse allerede er lagt til). Så valgte jeg en av fadderne og klikket på den lille pilen (se ill.) der man velger rolle. Helt nederst på den listen fant jeg valget "Legg til/rediger rolle".
Det hjelper altså IKKE å velge knappen til høyre det står "Rediger rolle" på!
Så etter endel prøving på hvordan jeg ville ha denne hendelsen ble den til som i eksempelet under.
I tillegg får man opp hvilke andre personer hendelsen er delt med.
Det ble en mye bedre setning!
For å få til setningen på denne måten lagde jeg disse definisjonene - se bildet til venstre.
Det kom ut en ny versjon av Legacy for et knapt år siden - så da ble det endel nytt å sette seg inn, mange forbedringer men også ting som ikke virket like "ferdig". Endel har kommet ut i nye småversjoner - så nå syns jeg det virker bra!
En ny ting som har vært savnet og etterspurt lenge er å dele hendelser. Dette kan brukes til flere ting, men jeg har så langt konsentrert meg om å dele dåpshendelser med de som var faddere i dåpen.
Tidligere la jeg inn faddere i et notatfelt - men å dele hendelsen er mye bedre syns jeg!
Utfordringen blir å finne ut hvem av alle mine Ole Olsen som var fadder riktignok, men stort sett skjønner man hvem som er fadder.
Det er to måter å hente inn navn på, enten å hente fra navnelisten som man allerede har i slektsbasen, eller å taste inn et nytt navn. På det siste valget kunne jeg nok tenkt meg muligheten til å taste inn mer opplysninger enn bare et navn - men vi får håpe det kommer i en senere oppdatering.
En ting jeg la merke til, og som irriterte meg litt når først denne funksjonen var på plass, var hendelsesdefinisjonen. Med det mener jeg hvordan denne delte hendelsen så ut i en rapport.
Et eksempel viste setningen sånn:
"[HanHunFørste] var [en] Fadder til Dåp til Asbjørn Kristoffersen 21 Apr 1918.Rikshospitalet, Fødselsstiftelsen, Oslo"
Den setningen er jo helt på viddene!
Så jeg leita endel etter hvor i all verden jeg kunne finne ut hvordan dette kunne redigeres globalt, slik som andre hendelser kan.
Og i går fant jeg ut - jippi!!
Der jeg fant denne muligheten var ikke å gå til sentralt hendelsesregister (hvor jeg ville forvente å finne det), men jeg måtte inn der jeg delte hendelsen og velge definer rolle.
Jeg måtte altså inn på personen som var fadder, velge notater på hendelsen jeg vil dele (klikk på +-tegnet til høyre) og velge delt dåpshendelse. (Nå forutsetter jeg at delt dåphendelse allerede er lagt til). Så valgte jeg en av fadderne og klikket på den lille pilen (se ill.) der man velger rolle. Helt nederst på den listen fant jeg valget "Legg til/rediger rolle".
Det hjelper altså IKKE å velge knappen til høyre det står "Rediger rolle" på!
Så etter endel prøving på hvordan jeg ville ha denne hendelsen ble den til som i eksempelet under.
I tillegg får man opp hvilke andre personer hendelsen er delt med.
Det ble en mye bedre setning!
For å få til setningen på denne måten lagde jeg disse definisjonene - se bildet til venstre.
fredag 19. september 2014
FamilySearch som hjelp i slektsforskingen
Jeg har vært bruker av FamilySearch (FS) en årrekke, men det er alltid nye tips og hente - som man ikke har tenkt på før. Dessusten har nettsiden til FS endret seg mye siden mine første famlende søk der.
Denne uken var FS tema på septembermøtet til DIS-Vestfold og Cathrine fra DIS-Østfold hadde tatt turen over fjorden til are sida.Cathrine har sin slektsblogg som inneholder masse flott stoff!
Den finner du her: Barnas hjerter til fedrene
Hva er egentlig FamilySearch?
Cathrine kommer med fakta om denne basen:
FamilySearch har den største samlingen av genealogiske og historiske data i verden med over 3 milliarder navn. Denne samlingen består i et vidt spekter av dokumenter fra hele verden, også i fra Norge, som inkluderer fødsler, vielser, død, folketellinger m.m.
Jeg vil her komme med noe av det hun viste oss, som jeg selv benytter og som jeg har funnet veldig nyttig.
Fra startsiden til FS klikker du på Search - Records
Vet du hvilket geografisk område du vil lete i så klikk på kartet, velg din region og deretter land/stat.
Da vil du få opp en liste over de basene som finnes for akkurat ditt valg.
Feks ser vi at for Norge er det 4 baser:
Navn på base Antall dokumenter Dato for siste oppdatering
FS bruker soundex-søk, som vil si at søket blir gjort på lignende stavemåter som det du skrev inn.
Prøv deg fram - det ligger mye i denne store basen - og mer kommer hele tiden!
En annen nyttig ting er å finne hvilken kirke hendelsen ble gjort i, hvis du ikke allerede vet dette. Det er spesielt nyttig for store byer hvor det er mange kirker!
Laila har blogget om fremgangsmåten her: FamilySearch og kirker i Norge
Så noen andre muligheter som jeg ikke har benyttet:
Men som alle de andre online slektstrærne som er publisert er de nyttige å søke i når man står fast - et godt hjelpemiddel på veien til kirkebøkene! Så jeg fortsetter nok å bruke FS som jeg alltid har gjort - som et nyttig hjelpemiddel.
Men alt i alt et bra tema - og hyggelig å treffe Cathrine igjen!
Cathrine foredrar om FamilySearch. Foto: Willy Fredriksen |
Den finner du her: Barnas hjerter til fedrene
Hva er egentlig FamilySearch?
Cathrine kommer med fakta om denne basen:
FamilySearch har den største samlingen av genealogiske og historiske data i verden med over 3 milliarder navn. Denne samlingen består i et vidt spekter av dokumenter fra hele verden, også i fra Norge, som inkluderer fødsler, vielser, død, folketellinger m.m.
Jeg vil her komme med noe av det hun viste oss, som jeg selv benytter og som jeg har funnet veldig nyttig.
Fra startsiden til FS klikker du på Search - Records
Vet du hvilket geografisk område du vil lete i så klikk på kartet, velg din region og deretter land/stat.
Da vil du få opp en liste over de basene som finnes for akkurat ditt valg.
Feks ser vi at for Norge er det 4 baser:
Navn på base Antall dokumenter Dato for siste oppdatering
Norway Burials, 1666-1927 | 747,213 | 26 Feb 2013 |
Norway Census, 1875 | 333,541 | 11 Dec 2012 |
Norway, Baptisms, 1634-1927 | 7,637,924 | 11 Mar 2012 |
Norway, Marriages, 1660-1926 | 1,915,705 | 21 Mar 2012 |
FS bruker soundex-søk, som vil si at søket blir gjort på lignende stavemåter som det du skrev inn.
Prøv deg fram - det ligger mye i denne store basen - og mer kommer hele tiden!
En annen nyttig ting er å finne hvilken kirke hendelsen ble gjort i, hvis du ikke allerede vet dette. Det er spesielt nyttig for store byer hvor det er mange kirker!
Laila har blogget om fremgangsmåten her: FamilySearch og kirker i Norge
Så noen andre muligheter som jeg ikke har benyttet:
- Velg Search - Books og søk der på Norge eller Norway så kommer det opp endel digitaliserte bøker, enten norske eller de har noen norske elementer i seg.
- Family Tree eller World Tree - dette er et stort slektstre som man kan koble seg til med egen slekt, enten ved å taste inn eller laste opp gedcom. For å gjøre dette må man være innlogget (gratis).
- Bygdebokprosjektet - som er et prosjekt med å taste inn fra bygdebøker og koble sammen personer som er omtalt i flere bøker.
Men som alle de andre online slektstrærne som er publisert er de nyttige å søke i når man står fast - et godt hjelpemiddel på veien til kirkebøkene! Så jeg fortsetter nok å bruke FS som jeg alltid har gjort - som et nyttig hjelpemiddel.
Men alt i alt et bra tema - og hyggelig å treffe Cathrine igjen!
søndag 7. september 2014
Blichfeldt-slekta i nord
Jeg jobber for tiden med å få inn alle slektsforhold fra slektsboka vi har i familien; "Slekten Blichfeldt" skrevet av min mors onkel Ragnar og utgitt i 1969.
Å forske på slekt på den tiden, og tidligere, var noe helt annet enn nå i vår digitale verden. Ragnar var mye rundt og oppsøkte arkiver både i Tyskland og Danmark - og selvfølgelig her i Norge.
Jeg er nå på slutten av dette prosjektet mitt og jobber med en linje i nord, for det meste i Troms fylke. Endel har vært i Tromsø men akkurat nå er det mest på Karlsøy. Det var endel gårdbrukere, men mest var det fiskere - naturlig nok. En var også los på Hurtigruta, en annen var reder og skipper på M/S Robertson. Så her var det folk i alle lag!
En ting jeg legger merke til i disse kirkebøkene er at dåpshandlingene i stor grad skjedde mellom juni og oktober. Jeg regner med at dette hadde med været å gjøre, og dermed framkommelighet. Eller skyldtes det andre ting?
En annen ting er at de dåpene jeg har funnet skjedde mye senere etter fødsel enn ellers i landet (av de jeg har jobbet med) - det kunne gå opp til 1,5 år etter fødsel før barnet ble døpt!
Legger ut noen eksempler fra slektsprogrammet mitt her:
Wikipedia kan fortelle meg at Karlsøy kommune nå kun består av øyer og deler av øyer - 600 i alt! Jeg leser:
De største øyene er Vanna (eller Vannøya), Karlsøya, Helgøya, Nord-Kvaløya, Nord-Fugløy, Reinøya, Rebbenesøya og Ringvassøya. Kommunen har mot sør en landgrense mot Tromsø kommune, og over fjordene i øst ligger kommunene Lyngen og Skjervøy. Karlsøy hører til regionen Nord-Troms.
Med så mange store og mindre øyer blir det enkelt å tenke seg at å få reist til kirken for å døpe ikke var gjort i en håndvending, særlig ikke med små nyfødte barn!
Riktignok strever jeg med å finne noen dåper selv om fødselsdato er oppgitt i slektsboka jeg har. Det må nok bli noen etterlysninger på Slektsforum av dette. Kanskje det finnes en bygdebok fra Karlsøy som kan hjelpe meg litt?
Er det noen lokalkjente der ute som vet mer om dette så tar jeg gjerne i mot!
Da vil jeg bare oppdatere med det siste funnet i denne barneflokken, en dåp over 3 år! etter fødsel!
Men god hjelp fra Gry i Slektsforum fant jeg fram til dåpen:
Så dette forteller meg at - finner jeg ikke en dåp der den burde være så har jeg ikke sjekka langt nok fram!
Å forske på slekt på den tiden, og tidligere, var noe helt annet enn nå i vår digitale verden. Ragnar var mye rundt og oppsøkte arkiver både i Tyskland og Danmark - og selvfølgelig her i Norge.
Jeg er nå på slutten av dette prosjektet mitt og jobber med en linje i nord, for det meste i Troms fylke. Endel har vært i Tromsø men akkurat nå er det mest på Karlsøy. Det var endel gårdbrukere, men mest var det fiskere - naturlig nok. En var også los på Hurtigruta, en annen var reder og skipper på M/S Robertson. Så her var det folk i alle lag!
En ting jeg legger merke til i disse kirkebøkene er at dåpshandlingene i stor grad skjedde mellom juni og oktober. Jeg regner med at dette hadde med været å gjøre, og dermed framkommelighet. Eller skyldtes det andre ting?
En annen ting er at de dåpene jeg har funnet skjedde mye senere etter fødsel enn ellers i landet (av de jeg har jobbet med) - det kunne gå opp til 1,5 år etter fødsel før barnet ble døpt!
Legger ut noen eksempler fra slektsprogrammet mitt her:
Wikipedia kan fortelle meg at Karlsøy kommune nå kun består av øyer og deler av øyer - 600 i alt! Jeg leser:
De største øyene er Vanna (eller Vannøya), Karlsøya, Helgøya, Nord-Kvaløya, Nord-Fugløy, Reinøya, Rebbenesøya og Ringvassøya. Kommunen har mot sør en landgrense mot Tromsø kommune, og over fjordene i øst ligger kommunene Lyngen og Skjervøy. Karlsøy hører til regionen Nord-Troms.
Med så mange store og mindre øyer blir det enkelt å tenke seg at å få reist til kirken for å døpe ikke var gjort i en håndvending, særlig ikke med små nyfødte barn!
Riktignok strever jeg med å finne noen dåper selv om fødselsdato er oppgitt i slektsboka jeg har. Det må nok bli noen etterlysninger på Slektsforum av dette. Kanskje det finnes en bygdebok fra Karlsøy som kan hjelpe meg litt?
Er det noen lokalkjente der ute som vet mer om dette så tar jeg gjerne i mot!
Da vil jeg bare oppdatere med det siste funnet i denne barneflokken, en dåp over 3 år! etter fødsel!
Men god hjelp fra Gry i Slektsforum fant jeg fram til dåpen:
Så dette forteller meg at - finner jeg ikke en dåp der den burde være så har jeg ikke sjekka langt nok fram!
torsdag 21. august 2014
Garnkurven til min mor
Ja denne hadde stått i garasjen fra hun døde i 2010 - men da ante jeg ikke hva den inneholdt!
I denne garnkurven lå det nemlig flere ting av sølv som hun hadde fått/skaffet seg i løpet av livet sitt. Ikke så mye, eller store verdier - men likevel gode minner for meg å ta vare på.
Nå vil vel mange tenke at det å publisere sølvtøy man har på nett ikke er så lurt, men jeg tror neppe dette lille jeg har er noe som har særlig omsetningsverdi - det er mer av affeksjonsverdi for meg, og kanskje andre i min familie.
...og bak på en spiseskje:
Siden hun var født i 1919 vil det fortelle meg at hun var 17 år ved denne datoen. Min tanke gikk da mot at dette var noe hun fikk til konfirmasjonen. Jeg sjekket slektsbasen og fant at de skal ha bodd i Sarpsborg på den tiden, men konfirmasjonslister er sjekket ut og der var hun ikke. Så da vet jeg fortsatt ikke hva denne datoen handler om.
En annen ting som går igjen på flere av disse sølvtøyene er en inngravert B.
Den kan stå for flere ting - enten for Bergliot som var hennes andre fornavn, eller Blichfeldt som var hennes pikenavn. Ja dette får jeg vel aldri vite...
Det som er spesielt med disse tingene for meg er at dette var bruksting i min barndom og ikke lå bortgjemt i skap og skuffer og kun brukt til pent. Husker godt det var i bruk, gode minner!
En annen ting jeg husker godt er denne på bildet under (vet ikke hva den kan kalles). Den ble brukt til å strø sukker på kaker og mat som skulle sukres. Jeg har aldri sett en sånn ting noe annet sted - men det er kanskje andre som har sett en sånn?
I denne garnkurven lå det nemlig flere ting av sølv som hun hadde fått/skaffet seg i løpet av livet sitt. Ikke så mye, eller store verdier - men likevel gode minner for meg å ta vare på.
Nå vil vel mange tenke at det å publisere sølvtøy man har på nett ikke er så lurt, men jeg tror neppe dette lille jeg har er noe som har særlig omsetningsverdi - det er mer av affeksjonsverdi for meg, og kanskje andre i min familie.
Jeg har to ting det står hennes navn og samme dato på - en serviettring:
...og bak på en spiseskje:
Siden hun var født i 1919 vil det fortelle meg at hun var 17 år ved denne datoen. Min tanke gikk da mot at dette var noe hun fikk til konfirmasjonen. Jeg sjekket slektsbasen og fant at de skal ha bodd i Sarpsborg på den tiden, men konfirmasjonslister er sjekket ut og der var hun ikke. Så da vet jeg fortsatt ikke hva denne datoen handler om.
En annen ting som går igjen på flere av disse sølvtøyene er en inngravert B.
Den kan stå for flere ting - enten for Bergliot som var hennes andre fornavn, eller Blichfeldt som var hennes pikenavn. Ja dette får jeg vel aldri vite...
En annen ting jeg husker godt er denne på bildet under (vet ikke hva den kan kalles). Den ble brukt til å strø sukker på kaker og mat som skulle sukres. Jeg har aldri sett en sånn ting noe annet sted - men det er kanskje andre som har sett en sånn?
Flere ting fra garnkurven:
Til slutt vil jeg ta med detaljer fra min egen dåpsskje som jeg syns er litt søt:
onsdag 6. august 2014
Sommerens lille "norgesturne"!
Ihvertfall føltes det sånn en stund!
Målet for dagens tur var Eidsvoll for å se eidsvollsbygningen der Norges grunnlov ble vedtatt for 200 år siden. Jeg hadde vært der tidligere i år sammen med landsmøtet 2014 til DIS-Norge - men bestemte meg allerede da at jeg ville ta en utflukt sammen med Bjørn denne sommeren. Vi fikk med oss to av Bjørns søstre med feller så vi la ut fra Holmestrand i to biler ved 9-tiden i dag morres. Fint vær så det ut til å bli og!
Vi ankom et grønt og fint område rundt denne historiske bygningen, var med på en omvisning og tok lunsj på Kafé Standpunkt og planla resten av denne dagsturen.
Forslaget om å kjøre videre til Hadeland Glassverk ble neste etappe - og med en sjåfør med gps i hodet og en med gps på dashbordet ble det litt diskusjon om den korteste veien. Gps på dashbordet bryr seg lite om veitype så det ble en liten strekning på grusvei - hompetitten heia!! (Se kart lenger ned for reiserute) Vi burde jo valgt en annen kjørevei for å få den kortere, men med veien vi valgte fikk vi ihvertfall se mye skog!!
Vi kom da omsider fram til Glassverket og hadde en nydelig middag der før vi tok turen innom alle småbutikkene på området. Litt fikk vi nå rasket med oss derfra og.
Så ville vi ta turen via Vikersund hjem (forslag fra sjåfør med gps i hodet) og vi andre var enig. Men gps på dashbordet ville det visst annerledes så vi havna på veien over Skaret, som vi IKKE skulle kjøre!
Uoppdragen liten TomTom det der altså! Men en flott dagstur som virkelig tok hele dagen!
Vi var vel hjemme litt før kl 19 :)
Reiseruta vår ble derfor seende slik ut:
Målet for dagens tur var Eidsvoll for å se eidsvollsbygningen der Norges grunnlov ble vedtatt for 200 år siden. Jeg hadde vært der tidligere i år sammen med landsmøtet 2014 til DIS-Norge - men bestemte meg allerede da at jeg ville ta en utflukt sammen med Bjørn denne sommeren. Vi fikk med oss to av Bjørns søstre med feller så vi la ut fra Holmestrand i to biler ved 9-tiden i dag morres. Fint vær så det ut til å bli og!
Eidsvollsbygningen 2014 |
Christian Magnus Falsen |
Vi ankom et grønt og fint område rundt denne historiske bygningen, var med på en omvisning og tok lunsj på Kafé Standpunkt og planla resten av denne dagsturen.
Forslaget om å kjøre videre til Hadeland Glassverk ble neste etappe - og med en sjåfør med gps i hodet og en med gps på dashbordet ble det litt diskusjon om den korteste veien. Gps på dashbordet bryr seg lite om veitype så det ble en liten strekning på grusvei - hompetitten heia!! (Se kart lenger ned for reiserute) Vi burde jo valgt en annen kjørevei for å få den kortere, men med veien vi valgte fikk vi ihvertfall se mye skog!!
Vi kom da omsider fram til Glassverket og hadde en nydelig middag der før vi tok turen innom alle småbutikkene på området. Litt fikk vi nå rasket med oss derfra og.
Så ville vi ta turen via Vikersund hjem (forslag fra sjåfør med gps i hodet) og vi andre var enig. Men gps på dashbordet ville det visst annerledes så vi havna på veien over Skaret, som vi IKKE skulle kjøre!
Uoppdragen liten TomTom det der altså! Men en flott dagstur som virkelig tok hele dagen!
Vi var vel hjemme litt før kl 19 :)
Reiseruta vår ble derfor seende slik ut:
søndag 20. juli 2014
En flott feriedag i Oslo i fint sommervær!
Siden det denne helgen er på slutten av min ferie og starten på gubbens ferie, ja hva er vel bedre enn en Oslo-tur i det flotte været! Anledningen var nok først og fremst Forbundet Kystens Landsstevne 2014 som gikk av stabelen denne uka ute ved "Sukkerbiten" i Oslo Havn rett ved Operaen.
De skriver selv om dette arrangementet på sine nettsider:
Mellom 300 og 400 historiske skip og båter er ventet til landsstevnet som er lokalisert til Bjørvika i Oslo havn. Stevnet åpnes den 17. juli med avslutningen av Tokt 2014 som er en tre ukers lang Norgesreise med tidligere Hurtigruten Ragnvald Jarl fra Kirkenes til Oslo med 25 anløp langs kysten. Båter og skip fra hele norskekysten vil være representert. Vi får også besøk av gjestende fartøyer fra Sverige, Danmark og flere europeiske land. På selve stevneområdet arrangerer vi marked som gjenspeiler norskekysten i form av båtbygging, håndverk, sjømat, konserter og mange andre tilbud for publikum og mannskap på tilreisende båter
Vel ankommet dette evenementet kom vi til et område med mange stands og verksteder fra fjern og nær, musikere som trakterte sine instrumenter, ulike retter (med dertil hørende drikke) og få kjøpt og et yrende liv!
Jeg legger ut noen av bildene fra stevnet under her
De skriver selv om dette arrangementet på sine nettsider:
Mellom 300 og 400 historiske skip og båter er ventet til landsstevnet som er lokalisert til Bjørvika i Oslo havn. Stevnet åpnes den 17. juli med avslutningen av Tokt 2014 som er en tre ukers lang Norgesreise med tidligere Hurtigruten Ragnvald Jarl fra Kirkenes til Oslo med 25 anløp langs kysten. Båter og skip fra hele norskekysten vil være representert. Vi får også besøk av gjestende fartøyer fra Sverige, Danmark og flere europeiske land. På selve stevneområdet arrangerer vi marked som gjenspeiler norskekysten i form av båtbygging, håndverk, sjømat, konserter og mange andre tilbud for publikum og mannskap på tilreisende båter
Vel ankommet dette evenementet kom vi til et område med mange stands og verksteder fra fjern og nær, musikere som trakterte sine instrumenter, ulike retter (med dertil hørende drikke) og få kjøpt og et yrende liv!
Jeg legger ut noen av bildene fra stevnet under her
søndag 15. juni 2014
Vittingfossbanen - Reidvintunet i Hillestad
Under Kulturfestivalen i Holmestrand er det mye kultur å få med seg, noe for enhver smak!
I dag gikk turen til Reidvintunet i Hillestad i anledning den åpne dagen med Reidvin Hagemarked og utstillinger. Det første som møter oss er riktignok et museumsområde for Vittingfossbanen som tidlig på 1900-tallet gikk fra Holmestrand sentrum til Hvittingfoss. Så dette ble en helt naturlig første stopp.
Ved Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale
traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møtte
Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget opp et museumsstasjonsområde i regi av
Vestfold Privatbaners Museum.
Ved inngangen til museumsområdet satt det en hyggelig kar med endel bøker og hefter. Han kunne fortelle meg at traseen nå var lagt rett ved siden av den originale jernbanetraseen. Denne hyggelige karen var Håkon Westby som har en spesiell interesse for bevaring og samling av matriell og litteratur knyttet til Vittingfossbanen , som var i virksomhet fra 1902 til 1938. Han har utgitt et jubileumshefte i anledning 100-årsdagen for banens opprinnelse; Holmestrand-Hvittingfossbanen - Den postale historien - utgitt i 2002.
Museumsområdet består ellers av Ramnes gamle stasjon som er gjenoppbygget etter den originale stasjonen. Noe av inventaret er riktignok intakt, men selve bygningen er rekonstruert.
Det står også 2 dressiner på området:
At det i det hele tatt kunne gå en jernbane opp fra Holmestrand sentrum til Botne er helt utrolig etter mitt syn. Men Westby kunne fortelle meg at toget faktisk rygget opp den første biten til Reversen holdeplass, før det fortsatte nordover via Vestfoldgata og inn i fjellet gjennom en tunell og kom ut ved Bassengparken. Det er virkelig en temmelig bratt stigning med bilveien i dag, men ved denne traseen var det overkommelig selv for et tog!
Toget startet da i Holmestrand og hadde følgende stopp fram til Hof stasjon, der det møtte traseen til Eidsfossbanen: Holmestrand stasjon - Reversen holdeplass - Ramberg holdeplass - Guldhaug stasjon - Island (Hynnås) stasjon - Hillestad holdeplass - Hillestad stasjon - Sundbyfoss stasjon - Hof stasjon.
- Vittingfossbanen hadde stor betydning for postombæringen i området, kunne Westby videre fortelle.
Det kommer et senere blogginnlegg av de to andre områdene som skiltet peker til.
Abonner på:
Innlegg (Atom)