Gårsdagens tur til Mangen i Aurskog i kjempeflott vær ga meg mange supre motiver å knipse.
Legger ut en liten framvisning her over bilder tatt ved Mangen kapell som ligger flott til ved Bjørknessjøen.
søndag 31. mai 2009
Flott tur til Mangenskauen!
Da er det på tide med en oppfølger til innlegget jeg skrev tidligere.
For noen uker siden ble jeg oppringt av Oddbjørn som via sin sønn hadde funnet ut at jeg hadde slekta deres på mine slektssider. Det var da snakk om Kristoffer Sørensen som jeg fant gravstøtta til på Rakeie Gravplass på en tidligere tur til Nes på Romerike.
Bildet viser slekta til Oddbjørn innskrevet i familiebibelen på Nordre Rakeie.
Vi snakket litt rundt denne slekta hvor jeg sier at jeg nok ikke har noen tilknytning. Saken er at den gravstøtta sto på denne gravplassen hvor det også står en bautastein med min manns slektsnavn, Skillinghaug, innskrevet.
Ihvertfall - jeg registrerte Kristoffer Sørensen i basen min for det er nemlig en link til Skillinghaug, om ikke så veldig nært. Slektsprogrammet mitt forteller meg at Kristoffer Sørensen er gubbens oldefars søsters manns datters manns farfar...puuuh!
Da jeg nevner dette fikk nok Oddbjørn litt hakeslepp trur jeg (syns jeg så det gjennom telefonen...hehe). Han har nemlig nøkkel til denne plassen hvor min svigerfar er født og kunne gjerne vise oss plassen!
Derfor ble det da en tur til Nes i går. Anne-Lise og jeg (som er omtrent like slektsforskergale) tok med oss gubbene våre på tur, det er jo deres pappa som er født der oppe langt inni skauen. Turen ble mer enn vellykka - vi ble tatt imot med åpne armer av Oddbjørn og Laila på Nordre Rakeie og traktert med både mat og kaffe og mange artige historier! Tida flyr fort i godt lag så vi måtte se å få starta på omvisningen.
Først en tur nedom gravplassen, så bar turen videre til Skillinghaugplassen.
Her står Kåre og Bjørn på farsplassen sin.
Så utrolig flott og velholdt!! Plassen eies nå av en som bruker dette som landsted og Oddbjørn hadde fått lov å ta oss med dit for å vise den fram.
Vi fikk høre at det nettopp hadde vært innbrudd der, men dette var nå rydda opp i. Tenk å dra sååå langt til skogs for å stjele med seg noen verdier...
Alt i alt en flott tur som ble til kun via tilfeldigheter!
For noen uker siden ble jeg oppringt av Oddbjørn som via sin sønn hadde funnet ut at jeg hadde slekta deres på mine slektssider. Det var da snakk om Kristoffer Sørensen som jeg fant gravstøtta til på Rakeie Gravplass på en tidligere tur til Nes på Romerike.
Bildet viser slekta til Oddbjørn innskrevet i familiebibelen på Nordre Rakeie.
Vi snakket litt rundt denne slekta hvor jeg sier at jeg nok ikke har noen tilknytning. Saken er at den gravstøtta sto på denne gravplassen hvor det også står en bautastein med min manns slektsnavn, Skillinghaug, innskrevet.
Ihvertfall - jeg registrerte Kristoffer Sørensen i basen min for det er nemlig en link til Skillinghaug, om ikke så veldig nært. Slektsprogrammet mitt forteller meg at Kristoffer Sørensen er gubbens oldefars søsters manns datters manns farfar...puuuh!
Da jeg nevner dette fikk nok Oddbjørn litt hakeslepp trur jeg (syns jeg så det gjennom telefonen...hehe). Han har nemlig nøkkel til denne plassen hvor min svigerfar er født og kunne gjerne vise oss plassen!
Derfor ble det da en tur til Nes i går. Anne-Lise og jeg (som er omtrent like slektsforskergale) tok med oss gubbene våre på tur, det er jo deres pappa som er født der oppe langt inni skauen. Turen ble mer enn vellykka - vi ble tatt imot med åpne armer av Oddbjørn og Laila på Nordre Rakeie og traktert med både mat og kaffe og mange artige historier! Tida flyr fort i godt lag så vi måtte se å få starta på omvisningen.
Først en tur nedom gravplassen, så bar turen videre til Skillinghaugplassen.
Her står Kåre og Bjørn på farsplassen sin.
Så utrolig flott og velholdt!! Plassen eies nå av en som bruker dette som landsted og Oddbjørn hadde fått lov å ta oss med dit for å vise den fram.
Vi fikk høre at det nettopp hadde vært innbrudd der, men dette var nå rydda opp i. Tenk å dra sååå langt til skogs for å stjele med seg noen verdier...
Alt i alt en flott tur som ble til kun via tilfeldigheter!
tirsdag 26. mai 2009
DIS-møte i Sande i Vestfold
I går var jeg en tur i Sande, da snakker jeg om nabokommunen her jeg bor; Sande i Vestfold. Vesentlig å ta med fylkesnavnet her for Sande finnes jo flere steder - sånt vet jo vi som sysler med slektsforsking.
Anledningen var DIS-møte, for her er det en ny gruppe under DIS-Vestfold som kjøres i gang. Med et frammøte på ca 20 er grunnlaget bra her i den nordre delen av Vestfold. Biblioteket i Sande har stilt lokaler til rådighet og med Inger-Lise som en flink kontaktperson så er dette et flott samarbeid med bibliotekvesenet.
Møtet starta med tekniske problemer, ikke uvanlig når vi baserer oss på sånne ting. Men vi kom oss da på både nett og lerret etterhvert. Kveldens tema var i første rekke distreff, jeg viste hvordan man får lagd og sendt inn bidrag dit med programmet Gedtreff. Med litt treg mobil nettlinje tok det litt tid, men da viste vi litt andre nettressurser innimellom.
Som om ikke lokale tekniske problemer var nok, så hadde Digitalarkivet problemer i går og. John viste søk i folketellinger, men treffene ble ikke helt som de skulle. Jaja - da fikk vi jo vist at teknikken ikke helt er med oss til enhver tid.
På bildet ser du endel av de frammøtte og John som tegner og forteller.
Andre ting som var oppe var det med slektsprogrammer og valg av dette. Det er alltid et vrien ting å ha et klart svar på, "Hvilket program anbefales?". Jeg tok fra oversikten til DIS-Norge over slektsprogrammer og kunne ihvertfall si litt om hvilke program man IKKE bør velge. Ellers anbefalte vi som vi pleier: last ned demo av 2-3 program og legg inn noen personer i hver - velg det du føler deg mest komfortabel med. Mulighet til å flytte dataene sine fra et program til et annet er viktig å kunne få til, derfor er det vesentlig at eksprt/import av gedcom fungerer bra i det programmet man velger.
Alt i alt ble det et bra møte, praten gikk lett når man ikke er for mange - og folk gikk derfra med ny lærdom.
Da tar denne gruppa sommerferie, neste møte er satt til 17. august - samme tid og samme sted.
Anledningen var DIS-møte, for her er det en ny gruppe under DIS-Vestfold som kjøres i gang. Med et frammøte på ca 20 er grunnlaget bra her i den nordre delen av Vestfold. Biblioteket i Sande har stilt lokaler til rådighet og med Inger-Lise som en flink kontaktperson så er dette et flott samarbeid med bibliotekvesenet.
Møtet starta med tekniske problemer, ikke uvanlig når vi baserer oss på sånne ting. Men vi kom oss da på både nett og lerret etterhvert. Kveldens tema var i første rekke distreff, jeg viste hvordan man får lagd og sendt inn bidrag dit med programmet Gedtreff. Med litt treg mobil nettlinje tok det litt tid, men da viste vi litt andre nettressurser innimellom.
Som om ikke lokale tekniske problemer var nok, så hadde Digitalarkivet problemer i går og. John viste søk i folketellinger, men treffene ble ikke helt som de skulle. Jaja - da fikk vi jo vist at teknikken ikke helt er med oss til enhver tid.
På bildet ser du endel av de frammøtte og John som tegner og forteller.
Andre ting som var oppe var det med slektsprogrammer og valg av dette. Det er alltid et vrien ting å ha et klart svar på, "Hvilket program anbefales?". Jeg tok fra oversikten til DIS-Norge over slektsprogrammer og kunne ihvertfall si litt om hvilke program man IKKE bør velge. Ellers anbefalte vi som vi pleier: last ned demo av 2-3 program og legg inn noen personer i hver - velg det du føler deg mest komfortabel med. Mulighet til å flytte dataene sine fra et program til et annet er viktig å kunne få til, derfor er det vesentlig at eksprt/import av gedcom fungerer bra i det programmet man velger.
Alt i alt ble det et bra møte, praten gikk lett når man ikke er for mange - og folk gikk derfra med ny lærdom.
Da tar denne gruppa sommerferie, neste møte er satt til 17. august - samme tid og samme sted.
søndag 24. mai 2009
Gjerstad bygdesoge
For litt tid siden fant jeg fram til slekt på hittil ukjent geografisk område. Ikke bare i en annen kommune enn jeg hadde fra før - men i en ny kommune i et nytt fylke!
Jeg har endel slekt i Bamble i Telemark, og derfra var visst veien kort til Gjerstad i Aust-Agder har jeg skjønt. Da var det bare å fjernlåne bygdebøker på biblioteket mitt, dette måtte jeg se nærmere på... Jeg fikk en mail fra slektsforskervenn Rune som også har endel Gjerstadslekt. Han sier blandt annet: "Ser du kommer inn på Trydalslekta som "halve Aust-Agder" stammer fra". Å hildrande du!...tenkte jeg...
Da jeg begynte å lete i disse bygdebøkene fra Gjerstad fant jeg MASSE! Det starta med min 4. tippoldemor Aslaug Jensdatter. Så her var det bare å taste i vei. Så få jeg heller leite opp i kirkebøker etterhvert. Men jeg fant fort ut at disse bøkene ville jeg kjøpe! Ut på nett og søke...joda...Gjerstad Historielag hadde de alle for salg.
Det er egentlig ikke bøker, men 9 hefter som jeg fikk fjernlånt innbundet i bøker.
Siden jeg nylig fylte år så ønsket jeg meg disse til bursdagen min - og jeg fikk beskjed om å bestille de sjøl...hehe. Flotte saker!
Heftene hentet jeg på posten i går så nå er de plassert oppå alle de andre bygdebøkene jeg har her i hulen. Skjønt et lite problem har jeg her nå ser jeg...plassmangel!
Det må nok gjøres noe drastisk her ser jeg...
Jeg har endel slekt i Bamble i Telemark, og derfra var visst veien kort til Gjerstad i Aust-Agder har jeg skjønt. Da var det bare å fjernlåne bygdebøker på biblioteket mitt, dette måtte jeg se nærmere på... Jeg fikk en mail fra slektsforskervenn Rune som også har endel Gjerstadslekt. Han sier blandt annet: "Ser du kommer inn på Trydalslekta som "halve Aust-Agder" stammer fra". Å hildrande du!...tenkte jeg...
Da jeg begynte å lete i disse bygdebøkene fra Gjerstad fant jeg MASSE! Det starta med min 4. tippoldemor Aslaug Jensdatter. Så her var det bare å taste i vei. Så få jeg heller leite opp i kirkebøker etterhvert. Men jeg fant fort ut at disse bøkene ville jeg kjøpe! Ut på nett og søke...joda...Gjerstad Historielag hadde de alle for salg.
Det er egentlig ikke bøker, men 9 hefter som jeg fikk fjernlånt innbundet i bøker.
Siden jeg nylig fylte år så ønsket jeg meg disse til bursdagen min - og jeg fikk beskjed om å bestille de sjøl...hehe. Flotte saker!
Heftene hentet jeg på posten i går så nå er de plassert oppå alle de andre bygdebøkene jeg har her i hulen. Skjønt et lite problem har jeg her nå ser jeg...plassmangel!
Det må nok gjøres noe drastisk her ser jeg...
lørdag 23. mai 2009
Slekta på Nes på Romerike
Min svigerfar Håkon ble født på Nes på Romerike. Det var nok denne slekta som var noe av det første Anne-Lise og jeg begynte å forske på. Nes - og med med endel forgreininger til Eidskog. Vi lånte bygdebøker og skrev av så øyet ble både stort og vått! Og kilder?? nei det tenkte vi da ikke på (desverre). Her var det bare å taste i vei fra bygdeboka. Det med kilder skjønte vi fort var viktig å ha med i registreringa, så da var det å gjøre endel av jobben på nytt.
Iallefall - dette er endel år siden nå og mye forsking er gjort siden da. Både på egen slekt og på gubbeslekta. Det ble jo endel navn godt til sida for de direkte linjene, men sånn er det bare ;) Så var det denne Nes-slekta. En ting som er litt moro er å oppsøke områder som slekta har bodd på, da får man konkretisert det hele litt mer og får sett omgivelsene der slekta hadde bodd.
Når det gjelder Nes så tok vi turen oppover sommeren 2006. Jeg hadde gjort en avtale med Lillian (som har hytte på Sørum). Hun var litt kjent i traktene i Nes. Vårt mål var jo ikke de "sentrale strøk" i Nes - men langt innpå Skauen! Blandt annet en nedlagt gravplass (Rakeie) hvor denne bautasteinen sto med slektsnavnet Skillinghaug på. Et annet sted vi var på denne turen innpå Skauen i Nes, var til Mangen kapell. Mangen ligger i Aurskog men ble brukt av Skauen-boerne siden det var kortere vei dit enn til kirkene i Nes. Jeg kan jo fortelle at når ungene på plassen Skillinghaug leste til konfirmasjon var det bare å ta beina fatt og de måtte overnatte på veien.
Foto: Lillian Kristiansen
Mangen kapell ligger også nær grensa til Eidskog i Hedmark så dette kapellet ble brukt av 3 kommuner, Aurskog, Nes og Eidskog. Da vi kom til Mangen kapell var det bryllup der så vi måtte vente litt til bryllupsfølget hadde dratt. Men - FOR en idyllisk plass!!! Kirken ligger flott til innerst ved Bjørknessjøen.
Foto: Lillian Kristiansen
Ved kapellet traff vi på et par karer som vi kom i snakk med. Den ene var graver, og den andre viste seg å være kirketjener. Dermed fikk vi også komme inn i kapellet og se hvordan det så ut der.
Deretter bar det opp til Hauklia hvor Bjørns tremenning Mary er født og oppvokst og fortsatt bor. Han husker flere sommerturer dit med familien i oppveksten, så det var nok litt spesielt å komme dit igjen. Enda større sjokk var det nok for de to gamle som åpna døra da vi ringte på, de visste jo ikke at vi var på tur på gamle tomter.
Men - dette rare følget på 3, Bjørn, Lillian og undertegnede, ble nå bedt inn. Der gikk praten lett om gamle dager og vi fikk se på masse bilder. Det nærma seg tida for å dra sørover igjen - men det fikk vi ikke lov til - ikke før vi hadde fått oss en matbit! Så der ble det full pådekking på kjøkkenet til et deilig måltid før vi dro nedover igjen.
Vi hadde et mål til, nemlig å finne plassen Skillinghaug der svigerfar er født og familien bodde på til han var 3 år og de flytta sørover til Holmestrand. Denne plassen var riktignok ikke lett å finne, men jeg tror nok vi var veldig nære før vi snudde. Min tanke var da å prøve å finne ut hvor plassen er og ta en tur seinere.
Tilfeldighetene ville ha det til at jeg nå har fått kontakt med en som har nøkkel til bom og hus og vil vise oss rundt, men det sier jeg mer om i et senere innlegg.
Iallefall - dette er endel år siden nå og mye forsking er gjort siden da. Både på egen slekt og på gubbeslekta. Det ble jo endel navn godt til sida for de direkte linjene, men sånn er det bare ;) Så var det denne Nes-slekta. En ting som er litt moro er å oppsøke områder som slekta har bodd på, da får man konkretisert det hele litt mer og får sett omgivelsene der slekta hadde bodd.
Når det gjelder Nes så tok vi turen oppover sommeren 2006. Jeg hadde gjort en avtale med Lillian (som har hytte på Sørum). Hun var litt kjent i traktene i Nes. Vårt mål var jo ikke de "sentrale strøk" i Nes - men langt innpå Skauen! Blandt annet en nedlagt gravplass (Rakeie) hvor denne bautasteinen sto med slektsnavnet Skillinghaug på. Et annet sted vi var på denne turen innpå Skauen i Nes, var til Mangen kapell. Mangen ligger i Aurskog men ble brukt av Skauen-boerne siden det var kortere vei dit enn til kirkene i Nes. Jeg kan jo fortelle at når ungene på plassen Skillinghaug leste til konfirmasjon var det bare å ta beina fatt og de måtte overnatte på veien.
Foto: Lillian Kristiansen
Mangen kapell ligger også nær grensa til Eidskog i Hedmark så dette kapellet ble brukt av 3 kommuner, Aurskog, Nes og Eidskog. Da vi kom til Mangen kapell var det bryllup der så vi måtte vente litt til bryllupsfølget hadde dratt. Men - FOR en idyllisk plass!!! Kirken ligger flott til innerst ved Bjørknessjøen.
Foto: Lillian Kristiansen
Ved kapellet traff vi på et par karer som vi kom i snakk med. Den ene var graver, og den andre viste seg å være kirketjener. Dermed fikk vi også komme inn i kapellet og se hvordan det så ut der.
Deretter bar det opp til Hauklia hvor Bjørns tremenning Mary er født og oppvokst og fortsatt bor. Han husker flere sommerturer dit med familien i oppveksten, så det var nok litt spesielt å komme dit igjen. Enda større sjokk var det nok for de to gamle som åpna døra da vi ringte på, de visste jo ikke at vi var på tur på gamle tomter.
Men - dette rare følget på 3, Bjørn, Lillian og undertegnede, ble nå bedt inn. Der gikk praten lett om gamle dager og vi fikk se på masse bilder. Det nærma seg tida for å dra sørover igjen - men det fikk vi ikke lov til - ikke før vi hadde fått oss en matbit! Så der ble det full pådekking på kjøkkenet til et deilig måltid før vi dro nedover igjen.
Vi hadde et mål til, nemlig å finne plassen Skillinghaug der svigerfar er født og familien bodde på til han var 3 år og de flytta sørover til Holmestrand. Denne plassen var riktignok ikke lett å finne, men jeg tror nok vi var veldig nære før vi snudde. Min tanke var da å prøve å finne ut hvor plassen er og ta en tur seinere.
Tilfeldighetene ville ha det til at jeg nå har fått kontakt med en som har nøkkel til bom og hus og vil vise oss rundt, men det sier jeg mer om i et senere innlegg.
søndag 17. mai 2009
Søttende mai er vi så glad i!
Jeg vil bare ønske dere alle en riktig trivelig 17. mai!
Mitt forhold til denne dagen har endra seg litt med årene. Da jeg var veldig ung brøy jeg meg ikke så mye om denne dagen, det historiske var ikke så viktig lissom.
Så ble det Holmestrand og famile på meg og da fikk dagen en ny verdi. Ikke historisk kanskje, men alt det som er rundt unger og pynting og toging og gnagsår. Etterhvert ble det skolebarn her og som foreldre fikk man endel krav på seg om å stille opp med kaker, arrangering, kafesalg, koke og selge vafler og pølser, kjøpe (spise) is, hjelpe til med opptreden osv osv.
Litt pesete det hele - spesielt når Nina begynte i skolekorpset! Tverrfløyte ble instrumentet, men hun holdt på bare et år - dette var nok ikke helt hennes greie.
Men en fin erfaring likevel.
Likevel - et lite bilde av den korpsspillende veldig unge Nina på 8 år fikk vi nå alltids til :)
Så vokste ungene til og krav til å stille opp på 17.mai forsvant. Og jeg nøt det! Nå kunne vi nemlig gjøre hva vi ville!
Så i år (som i fjor) stikker vi til Oslo og skal feire dagen med gode venner, jeg gleder meg!
Mitt forhold til denne dagen har endra seg litt med årene. Da jeg var veldig ung brøy jeg meg ikke så mye om denne dagen, det historiske var ikke så viktig lissom.
Så ble det Holmestrand og famile på meg og da fikk dagen en ny verdi. Ikke historisk kanskje, men alt det som er rundt unger og pynting og toging og gnagsår. Etterhvert ble det skolebarn her og som foreldre fikk man endel krav på seg om å stille opp med kaker, arrangering, kafesalg, koke og selge vafler og pølser, kjøpe (spise) is, hjelpe til med opptreden osv osv.
Litt pesete det hele - spesielt når Nina begynte i skolekorpset! Tverrfløyte ble instrumentet, men hun holdt på bare et år - dette var nok ikke helt hennes greie.
Men en fin erfaring likevel.
Likevel - et lite bilde av den korpsspillende veldig unge Nina på 8 år fikk vi nå alltids til :)
Så vokste ungene til og krav til å stille opp på 17.mai forsvant. Og jeg nøt det! Nå kunne vi nemlig gjøre hva vi ville!
Så i år (som i fjor) stikker vi til Oslo og skal feire dagen med gode venner, jeg gleder meg!
lørdag 16. mai 2009
Det spirer og gror
Sommeren har virkelig fått satt seg nå syns jeg, selvom mai enda ikke er over!
I disse dager er det planter , bed og luking som har vært i fokus her - bildet er fra bedet jeg har ved inngangsdøra.
I fjor kjøpte vi en Klematis som fikk vokse og gro i bakkant av bedet på et nyinnkjøpt hvitt espalier på veggen. Men vintern ville det visst annerdeles...
Espalieret (eller hva det heter i bestemt form) hadde knekt på flere steder og det hang og slang...og klematisen...nei den så jeg ingen tegn til liv i.
Jaja...hva gjør vi så...
Kjøpe ny hvit espalier? Jeg syns den var litt fin da, hvitt mot den okergule veggen...
Men - så sa gubben her at han kunne snekre noe, så da ble det heller en i treversjon og med samme farge som veggen.
Så var det plantevalget...klatrerose eller ny klematis?
Vi dura bort på Plantasjen og kikka først på roser...hmm...de hadde vare gule, og det kunne vi ikke ha mot den okergule veggen. Klematis da - hva var utvalget der? Rikelig! Utvalget var i flere farger og nyanser så vi valgte en med dyp lilla blomster.
Gleder meg til de springer ut! Det er allerede endel knopper på den.
Tar med et bilde til av noen nydelige gule som jeg plantet i fjor. Flott farge, hva?
Ellers består bedet mest av stauder som: perleblomster, noen få tulipaner, påskeliljer som er avblomstra, en type lilje, og endel andre stauder som jeg ikke husker navn på.
Blomsternavn er ikke min sterke side, men jeg vet og nyte dem!
I disse dager er det planter , bed og luking som har vært i fokus her - bildet er fra bedet jeg har ved inngangsdøra.
I fjor kjøpte vi en Klematis som fikk vokse og gro i bakkant av bedet på et nyinnkjøpt hvitt espalier på veggen. Men vintern ville det visst annerdeles...
Espalieret (eller hva det heter i bestemt form) hadde knekt på flere steder og det hang og slang...og klematisen...nei den så jeg ingen tegn til liv i.
Jaja...hva gjør vi så...
Kjøpe ny hvit espalier? Jeg syns den var litt fin da, hvitt mot den okergule veggen...
Men - så sa gubben her at han kunne snekre noe, så da ble det heller en i treversjon og med samme farge som veggen.
Så var det plantevalget...klatrerose eller ny klematis?
Vi dura bort på Plantasjen og kikka først på roser...hmm...de hadde vare gule, og det kunne vi ikke ha mot den okergule veggen. Klematis da - hva var utvalget der? Rikelig! Utvalget var i flere farger og nyanser så vi valgte en med dyp lilla blomster.
Gleder meg til de springer ut! Det er allerede endel knopper på den.
Tar med et bilde til av noen nydelige gule som jeg plantet i fjor. Flott farge, hva?
Ellers består bedet mest av stauder som: perleblomster, noen få tulipaner, påskeliljer som er avblomstra, en type lilje, og endel andre stauder som jeg ikke husker navn på.
Blomsternavn er ikke min sterke side, men jeg vet og nyte dem!
fredag 15. mai 2009
Navn til besvær?
I min slektsforsking dukker av og til dette spørsmålet opp. Var dette en gutt eller jente? Vi har noen navn her i landet som brukes av begge kjønn.
Jeg har gjort noen søk i min egen base, som er på drøyt 13000 navn:
Jeg fant navnet Inge i basen min, 2 var menn og 1 var kvinne.
Av 23 personer med navnet Tore var 18 av de menn, og 5 var kvinner.
Et navn som mer eller mindre har "skifta kjønn" er vel navnet Jøran. I min base har jeg 12 personer med dette navnet hvor kun en av de er mann. Nå er det nok mest vanlig at menn har dette navnet.
Statististisk Sentralbyrå (SSB) har oversikt over mye, blandt annet en navnestatistikk. Her kan du søke opp antall forekomster av et navn i perioden 1950-2004 og få opp hvor mange som heter det nå.
Jeg gjorde dette søket på navnet Jøran og fikk opp:
Det er 732 menn som har Jøran som eneste fornavn.
Det er 37 kvinner som har Jøran som eneste fornavn
SSB har lagt ut en artikkel om tvekjønnete navn hvor de sier litt om dette.
De har også lagt ut en statistikk over tvekjønnete navn brukt av minst 10 personer i perioden 1950-2004
Når jeg først er inne på det med navn søkte jeg opp mitt eget. Jeg får opp en graf som viser hvor mange som het Liv fra 1880 til dags dato. Der kan jeg tydelig se at da jeg ble født var dette navnet rimelig på topp.
Året var 1954 og du kan se at det da var noe dalende fra begynnelsen av 1940, men fortsatt var det mye brukt.
I basen min har jeg kun 13 personer med Liv som eneste fornavn og av de var 1 født på 1700-tallet, 2 på 1800-tallet og resten i løpet av 1900.
Jeg har gjort noen søk i min egen base, som er på drøyt 13000 navn:
Jeg fant navnet Inge i basen min, 2 var menn og 1 var kvinne.
Av 23 personer med navnet Tore var 18 av de menn, og 5 var kvinner.
Et navn som mer eller mindre har "skifta kjønn" er vel navnet Jøran. I min base har jeg 12 personer med dette navnet hvor kun en av de er mann. Nå er det nok mest vanlig at menn har dette navnet.
Statististisk Sentralbyrå (SSB) har oversikt over mye, blandt annet en navnestatistikk. Her kan du søke opp antall forekomster av et navn i perioden 1950-2004 og få opp hvor mange som heter det nå.
Jeg gjorde dette søket på navnet Jøran og fikk opp:
Det er 732 menn som har Jøran som eneste fornavn.
Det er 37 kvinner som har Jøran som eneste fornavn
SSB har lagt ut en artikkel om tvekjønnete navn hvor de sier litt om dette.
De har også lagt ut en statistikk over tvekjønnete navn brukt av minst 10 personer i perioden 1950-2004
Når jeg først er inne på det med navn søkte jeg opp mitt eget. Jeg får opp en graf som viser hvor mange som het Liv fra 1880 til dags dato. Der kan jeg tydelig se at da jeg ble født var dette navnet rimelig på topp.
Året var 1954 og du kan se at det da var noe dalende fra begynnelsen av 1940, men fortsatt var det mye brukt.
I basen min har jeg kun 13 personer med Liv som eneste fornavn og av de var 1 født på 1700-tallet, 2 på 1800-tallet og resten i løpet av 1900.
fredag 8. mai 2009
En gang må være den første!
Ja da er det gjort - cruise er bestilt - vårt første cruise ever!
Ihvertfall hvis vi ser bort fra elvecruiset vi gjorde i Ukrainia sommeren 2007, som absolutt var en flott opplevelse! Men dette blir nok litt annet.
Under ser du båten vi skal ha på dette cruiset, visstnok en "liten" båt med bare 700 passasjerer.
Azamara Journey, jolla vår
Denne turen skal også tas sammen med gode venner, som vi også var på elvecruise med.
Litt spent er jeg nok til denne formen for ferie, som er helt ny for meg. Likevel - ingen fare når turen skal tas med erfarne fjellfolk som Per og Laila!
Bildet til venstre viser reiseruta.
Ja vi skal innom flere byer som du ser, de eneste jeg har vært i før er København og Stockholm. Ellers blir det Warnemünde og Berlin, Lübeck, Tallin, St. Petersburg og Helsinki.
Kankje vi får lurt oss en tur innom et arkiv i Stockholm, Laila? Time will show!
Så nå er det tid for planlegging - tenke på alt det lure vi må pakke med og tenke over på forhånd, pluss oppdatere seg litt på byene vi skal innom.
Gleder meg til turen! :) :)
Ihvertfall hvis vi ser bort fra elvecruiset vi gjorde i Ukrainia sommeren 2007, som absolutt var en flott opplevelse! Men dette blir nok litt annet.
Under ser du båten vi skal ha på dette cruiset, visstnok en "liten" båt med bare 700 passasjerer.
Azamara Journey, jolla vår
Denne turen skal også tas sammen med gode venner, som vi også var på elvecruise med.
Litt spent er jeg nok til denne formen for ferie, som er helt ny for meg. Likevel - ingen fare når turen skal tas med erfarne fjellfolk som Per og Laila!
Bildet til venstre viser reiseruta.
Ja vi skal innom flere byer som du ser, de eneste jeg har vært i før er København og Stockholm. Ellers blir det Warnemünde og Berlin, Lübeck, Tallin, St. Petersburg og Helsinki.
Kankje vi får lurt oss en tur innom et arkiv i Stockholm, Laila? Time will show!
Så nå er det tid for planlegging - tenke på alt det lure vi må pakke med og tenke over på forhånd, pluss oppdatere seg litt på byene vi skal innom.
Gleder meg til turen! :) :)
onsdag 6. mai 2009
Hoteller og forretninger i Oslo 1923
I min registrering av KraFT1923 kommer jeg over mange forskellige boligsituasjoner, mye kan leses fra skjemaene vi registrerer fra. At det var bolignød i Oslo i 1923 kan jeg tydelig se ved at det var en del såkaldte "husville" - folk som bodde i leiligheter i påvente av egen bolig og at selv små leiligheter var ganske overfylte.
Bunken jeg jobber med nå er litt spesiell.
Den starter nederst i Karl Johansgate og her er det mest forretningsbygg og små hoteller. Men det er også leiligheter der selvfølgelig.
Det jeg skal fortelle mest om her er Karl Johansgt 31, nemlig ærverdige Grand Hotel.
For det første er det meste skrevet inn med skrivemaskin som vist på bildet her.
Utrulig behagelig for en registrator!
Wikipedia sier om dette hotellet:
Endel av de registrerte er nok også vanlige gjester, men de aller fleste var nok ansatte ved hotellet.
Nå er ikke jeg så veldig inne i dagens hotelldrift og hva slags stillinger som finnes, men jeg regner med at så mange ulike yrkesbetegnelser enkelte hadde i 1923 er en saga blott i 2009.
Se bare her (tallene til venstre viser antall av hver stilling):
Bunken jeg jobber med nå er litt spesiell.
Den starter nederst i Karl Johansgate og her er det mest forretningsbygg og små hoteller. Men det er også leiligheter der selvfølgelig.
Det jeg skal fortelle mest om her er Karl Johansgt 31, nemlig ærverdige Grand Hotel.
For det første er det meste skrevet inn med skrivemaskin som vist på bildet her.
Utrulig behagelig for en registrator!
Wikipedia sier om dette hotellet:
Grand Hotel er et hotell som ligger på Karl Johans gate i Oslo, rett overfor Stortinget. Det er en overdådig 1800-tallsbygning med hvit granittfasade og eget klokketårn. De 289 rommene har individuelt design, klassisk innredning, raffinerte tekstiler og stilmøbler.
Hotellet åpnet i 1874, grunnlagt av konditor Julius Fritzner. Hotellet er blant annet kjent for å huse vinneren av Nobels Fredspris. I hotellbygningen finnes blant annet Grand Café.
Det jeg la merke til under registrering av Grand Hotell var alle de ulike yrkesbetegnelsene som fantes der!Endel av de registrerte er nok også vanlige gjester, men de aller fleste var nok ansatte ved hotellet.
Nå er ikke jeg så veldig inne i dagens hotelldrift og hva slags stillinger som finnes, men jeg regner med at så mange ulike yrkesbetegnelser enkelte hadde i 1923 er en saga blott i 2009.
Se bare her (tallene til venstre viser antall av hver stilling):
1 | adm. Direktør |
4 | altmuligmand |
1 | arbeider |
1 | assistent |
6 | bestyrerinde |
1 | børster |
1 | commis |
1 | consul |
1 | dagarbeider |
2 | diplomat |
1 | direktørens frue |
1 | direktørens sønn |
11 | etagepike |
1 | glasanretningspike |
1 | glassvaskerske |
1 | glassvaskpike |
1 | hushjelp |
1 | kafegut |
5 | kafepike |
4 | kaffekjøkkenjomfru |
1 | kaffekjøkkenpike |
1 | kjeldermesterassistent |
17 | kjøkkenelev |
2 | kjøkkengut |
1 | kjøkkenpike |
1 | kobbervasker |
15 | kokk |
2 | koldjomfru |
1 | kontroldame |
6 | leietjenerassistent |
1 | lunchjomfru |
1 | lunchvasker |
12 | mellempike |
5 | musiker |
6 | personalpike |
1 | potetskreller |
1 | receptionchef |
17 | rengjørerske |
1 | ryddepike |
1 | sekretær |
4 | smørbrødjomfru |
1 | stentøivaskerske |
9 | stuepike |
7 | sølvvasker |
1 | vacumeur |
1 | varmjomfru |
tirsdag 5. mai 2009
Ny DIS-gruppe i Vestfold
I går var jeg på møte i Sande bibliotek i Vestfold. Et møte i regi av DIS-Vestfold for å lodde stemningen på å starte en DIS-gruppe i den nordre delen av fylket, pluss Skoger og Konnerud (selvom de hører til Buskerud).
På tross av litt manglende markedsføring så var vi ca 20 personer - og det er jo et bra grunnlag for videre drift av denne gruppa. DIS-Vestfold sentralt stilte sterkt med leder og sekritrise pluss 2 nylig avgåtte styremedlemmer, Rolf og Willy.
Inger-Lise stilte seg som kontaktperson, men ønsket seg gjerne en eller to til i bresjen for gruppa. Å fortsette en gruppe her var det absolutt stemning for, så vi bestemte oss for et møte til før sommeren (25. mai) og deretter komme sterkere tilbake til høsten.
Praten gikk lett i forsamlingen og vi var innom noen av DIS-tjenestene som DIS-treff, Gravminner, Slektsforum, DISchat, men kommer til å gå nærmere innom disse seinere. Det kom fram flere ønsker om tema framover, så dette virker veldig bra!
Så - med en enda bedre markedsføring før neste møte blir nok oppslutningen enda bedre. Selv har jeg ikke bundet meg til noen funksjon her, men vil nok ta turen de gangene det passer.
Så vil jeg ønske gruppa i Sande lykke til videre!
På tross av litt manglende markedsføring så var vi ca 20 personer - og det er jo et bra grunnlag for videre drift av denne gruppa. DIS-Vestfold sentralt stilte sterkt med leder og sekritrise pluss 2 nylig avgåtte styremedlemmer, Rolf og Willy.
Inger-Lise stilte seg som kontaktperson, men ønsket seg gjerne en eller to til i bresjen for gruppa. Å fortsette en gruppe her var det absolutt stemning for, så vi bestemte oss for et møte til før sommeren (25. mai) og deretter komme sterkere tilbake til høsten.
Praten gikk lett i forsamlingen og vi var innom noen av DIS-tjenestene som DIS-treff, Gravminner, Slektsforum, DISchat, men kommer til å gå nærmere innom disse seinere. Det kom fram flere ønsker om tema framover, så dette virker veldig bra!
Så - med en enda bedre markedsføring før neste møte blir nok oppslutningen enda bedre. Selv har jeg ikke bundet meg til noen funksjon her, men vil nok ta turen de gangene det passer.
Så vil jeg ønske gruppa i Sande lykke til videre!
Abonner på:
Innlegg (Atom)