fredag 23. oktober 2015

Hebraisk i norske kirkebøker?

Ja, det oppdaget jeg faktisk i en kirkebok fra Ofoten! Ihvertfall ser det sånn ut for meg!

Jeg leter etter en som heter Agun Hansdatter og som i følge vielsen skal være født ca 1894. Nr 14 her (bildene er klikkbare for å få opp større):

Vielse Evenes 1821, nr 14

Så ville jeg finne dåpen hennes, det var her jeg støtte på dette hebraiske, eller hva det er. Regner ikke med at jeg kjenner noen som kan det skriftspråket?

Her er dåpen jeg tenker på - markert med rød pil:

Dåp Evenes 1794  nr 7

...så bladde jeg videre for å se om jeg fant flere - fant et par til ja!

Nr 17

Nr 32

Har aldri sett noe lignende før! Noen andre har kanskje sett det?


mandag 5. oktober 2015

Leter du etter slekt i Oslo?

Da kan folketelling 1923 for Kristiania være et godt tips!!


Jeg tenker da på registreringsprosjektet til DIS-Oslo/Akershus som har pågått en årrekke, mange er nok utålmodige og lurer på når den blir søkbar på Digitalarkivet. Det siste lurer jeg på også - men enn så lenge så har Bjørn Haaland laget en midlertidig søketjeneste som fungerer helt fint! Den er litt annerledes å søke i, og ligger på DIS-O/A sine nettsider her: Hjem » Kilderegistrering - KROA » Prosjekter » KraFt1923 » Søkeskjema 

Der er ikke Aker med (ikke enda påbegynt) men for Kristiania er det meste på plass. Riktignok er ikke alt korrekturlest - men ved søk og gode treff så får man ihvertfall et hint om hvor de man søker etter bodde. Da er det bare å dra på Byarkivet i Oslo for å se i adressebøker (endel er på nett) og kommunale folketellinger for adressen du fant.

Legg merke til at ved å søke på denne måten får du ikke opp hele familier, kun den du søker på. Jeg vil legge et eksempel under her som er min farmor. Hun giftet seg før 1923 så her søkte jeg på begynnelsen av hennes navn som gift.

Her ser du hva jeg søkte på: Hennes fornavn fullt ut (som ikke staves på så mange ulike måter), men på etternavnet skrev jeg bare starten av navnet. Så tok jeg med fødselsåret. Nederst ser du treffet jeg fikk.

Siden navn som Kristoffersen/Christiansen og andre kan staves på flere måter kan det også søkes på innholdet i et navn - noe som er veldig nyttig for å få gode treff!







For å få opp hele familien kan du gjøre søk på gatenavn, men her må eksakt stavemåte tastes inn. På eksempelet under ser du Asta med hennes mann (mine besteforeldre), min far Asbjørn og onkel Leif. Litt rart å se at det går an å søke opp såpass nær slekt - mulig det betyr at jeg begynner å dra på åra? ;)



Så inntil videre, til vi får dette på Digitalarkivet (som er det optimale) - så kan dette absolutt brukes!

fredag 2. oktober 2015

Flere kilder fra Københavns Stadsarkiv!

I dag kunnnne jeg lese at borgelige vielser fra København i perioden 1851-1922 er på nett!

I Danmark ble borgelige vielser innført i 1851.

Med Grundloven 1849 fulgte religionsfrihet og dermed behov for å kunne bli viet utenfor folkekirken og andre trossamfunn. Så i 1851 åpnet de for denne muligheten, å bli viet borgelig

Det står mer om dette hvordan du går fram for å lete hos statsarkivet i København  København Stadsarkiv

For å finne de borgelige vielsene fra København går du til Arkivalieronline   Se de borgelige vielser

På nettsidene til statsarkivet i København står det mer om disse kildene og hvordan du går fram for å lete.

Når det ble åpnet for borgerlige vielser i Norge fant jeg ikke ut - kanskje du vet?

Fikk raskt svar fra Helén Tangen som fant dette i Store Norske Leksikon > ekteskapsloven

"I gammel norsk rett var noen formell vigsel ikke nødvendig for at et ekteskap skulle være gyldig stiftet, partenes avtale om å inngå ekteskap var tilstrekkelig. Etter hvert ble kirkelig vigsel vanlig i Norge, men det var først i 1589 at dette ble gjort til vilkår for at et ekteskap var gyldig stiftet. Ved lov av 16. juli 1845 ble det gitt adgang til borgerlig vigsel for dissentere, og denne adgang til å inngå ekteskap uten kirkens medvirkning er senere blitt utvidet. Partene har således fri adgang til å bli viet borgerlig dersom de ønsker det."

fredag 17. juli 2015

Trefoldighetskirken og slekta!

Forleden var jeg en tur i Oslo og en av de tingene jeg skulle var en tur innom Deichmanske bibliotek i sentrum. Når jeg vandret oppover Akersgata dukket, som seg hør og bør, Trefoldighetskirken fram mellom kabler og trær - jeg syns den var så flott der den dukket fram!

Trefoldighetskirken, Oslo

Da kom jeg til å tenke på hvem i slekta som hadde brukt denne kirken til de kirkelige handlingene. Vel inne på biblioteket tok jeg en kikk i slektsbasen - faktisk hadde jeg over 60 personer som hadde brukt Trefoldighetskirken!

De med nærmest slektsskap som brukte denne kirken var mine tippoldeforeldre Edvard Olsen og Gurine Nielsdatter som ble viet der i 1861.

Edvards oppvekst
Edvard bodde i Lakkegata og ble døpt i Aker kirke i 1830, mens Gurine bodde på Engene på Bragernes og ble døpt i Bragernes kirke i Drammen i 1826. Faren til Edvard, Ole Simensen, ble døpt i Trefoldighetskirken mens moren Anne Marie Mathiasdatter kom fra Waggesteen i Maridalen og ble døpt i Aker kirke. Edvards far var tømmermand og Gurines far var bjelkehugger.

Familien til Edvard bodde en periode på Bragernes i Drammen - to av sønnene ble konfirmert der, så det var nok derfor sønnen Edvard fant sin tilkomne der. Begge fedrene jobbet jo i samme bransje!

Edvards voksne liv
Noen år etter at Edvard giftet seg finner jeg han som smed på Vålerenga, og dette viser seg senere skulle bli en familiebedrift som ble drevet i 3 generasjoner.
I folketelling 1865 finner jeg han på Valerengen (antar det var Vålerenga Gård) sammen med sin hustru Gurine og de tre eldste barna. I folketelling 1899 (fra Byarkivet i Oslo) finner jeg han bosatt i Etterstadgata 8, hvor smia han startet var. Her bor han med hustru Gurine og datteren Emma og hennes datter Ragne, samt sønnen Edvard Gunerius (som senere tok over smia),  hustruen Anna Olsen fra Langesund og 5 av de totalt 9 barna som Edvard Gunnerius og Anna fikk i løpet av 15 år.

Se bildet under


Edvard Gunnerius og Anna Olsen f. Poulsdatter fra Langesund
Smed nr 2 i rekken var Edvard Gunnerius som sammen med hustruen Anna fikk ikke mindre enn 9 barn (deriblant min farmor Asta som er med på tellingen over).

Her ser vi brudebildet av Edvard Gunnerius og Anna, limt på en bildepapp fra en fotograf i USA. Dette stemmer jo ikke siden de giftet seg i Oslo Haspital/Gamlebyen kirke i Oslo. Men flott bilde er det!


Mye mer kan fortelles om etterslekten her, men noe har jeg blogget om tidligere (farmor Asta og grandtante Solveig som emigrerte) - andre ting får komme senere.

For orden skyld - smed nr 3 var disses sønn Erling Olsen som ble der til smia ble revet for å gi plass til Vålerengen Bo- og servicesenter.

lørdag 25. april 2015

Har du prøvd "LOST i slektsforskning"?

Ikke det nei - da burde du prøve!
Du er kanskje ikke helt LOST, tenker du? Dette er noe for ALLE som er hekta på dette - slektsforskning altså!
Ingen forpliktelser til å være med på alle oppgaver, alle blir med på de oppgavene man har tid å lyst til å ta.

LOST i slektsforskning er en konkurranse (man konkurrerer mest med seg sjøl egentlig) som går over en helg - og den helgen er NÅ!

Oppgavene blir publisert på Slektsforum: LOST og alle kan være med på å svare dere, enten som medlem eller gjest.

Det mest kule, syns jeg, er at oppgavene går på det man har i sin egen slektsbase - så da får man jo oppdatert den samtidig!

tirsdag 24. mars 2015

Kilder fra København Statsarkiv


For litt siden fikk jeg følgende nyhetsbrev fra København Statsarkiv:

Klikk på titlene så kommer du rett til nettsiden!

top-logo


Kan vi friste med lidt kort og fotografier?

Intet kan som kort og fotografier fortælle historier uden ord.
Læg to kort oven på hinanden i Historisk Atlas og se hvordan gadernes forløb har forandret sig og København er vokset.
- Eller træk i fotografier taget på præcis samme sted, men med mange års mellemrum, for på den måde at se byens udvikling.
God fornøjelse!

Se København før og nu

Et interaktivt blik på Københavns forandring med historiske og nutidige billeder. Se fortidens by i dagens byrum.

Historisk Atlas

15 kort der dækker København fra 1600-tallet til 1950’erne er kommet på Historisk Atlas. Brug tidsluppen til at sammenligne bestemte steder eller veje. 

Den forsvundne havn

2500 fotografier af Københavns havn kan nu ses i Starbas. Oplev den gamle industrihavn.

Politiets mandtaller er (næsten) færdigregistreret

Politiets mandtaller 1866 til 1923 (ej at forveksle med Politiets registerblade) er nu færdigregistreret. 


Københavnerne blev optalt to gange om året i mandtallerne.
Foto: Københavns Museum, udateret.




torsdag 5. mars 2015

Sjekk, sjekk og atter sjekk kildeopplysninger!

Ja dette kan vel neppe nevnes for ofte, i dag fikk jeg enda et eksempel på nettopp det.

Jeg ville finne vielse på et ektepar i basen min men visste ikke helt hvor de gifta seg. Etter et søk i FamilySearch fikk jeg et bra treff - hvor flere av opplysningene stemte med det jeg hadde. Vielsesdato og/-sted fikk jeg også!

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7BV-9J7

Dette var jo grei skuring, tenkte jeg. Inn i Skogers kirkebok for perioden, men nei - der var de bare ikke. Jeg kikka et par år både før og etter - men nix.
Da gikk jeg til kirkebøker for Konnerud og Strømsgodset, som i en periode hørte til Skoger. Og der var de - i kirkeboka for Strømsgodset ja!

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=74&idx_id=74&uid=ny&idx_side=-142

Og der får jeg opplysninger om fødested/-dato pluss konfirmasjon - veldig greit da gitt!
I hvertfall hvis det hadde vært rett!

Etter mye blaing etter Karine Andrines dåp og konfirmasjon i Sigdal og Krødsherad skjønte jeg at dette også måtte være feil. Da var neste skritt søk i folketelling 1900 for å finne Karen Andrines familie. Fra vielsen fikk jeg navnet til faren hennes i tillegg til hans yrke, så det ble mitt holdepunkt i tillegg til Karen Andrines navn.

Og der! I 1900 bodde de faktisk i Sigdal - men Karen Andrine står som født i Andebu!! Et helt annet fylke - Sigdal er i Buskerud og Andebu er jo i Vestfold.

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037117006163

Da var dåpen hennes enkel å finne i Andebu:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4272&idx_id=4272&uid=ny&idx_side=-43

Brudgommen Erik Karlsen fant jeg dåpen til der han skulle være i hht vielsen.

Så igjen - sjekk kilder og sjekk de sjøl!
Særlig for dette som havner på nett, enten på egne nettsider eller på nettsider der man kan få treff med andres slektstrær.

tirsdag 3. mars 2015

Søking i gårdsmatrikkelen for 1886

Jeg hadde 2-3 timer til rådighet i Oslo forleden, og hva er vel bedre enn en tur innom Deichmanske bibliotek for å sjekke bygdebøker vi ikke har på vårt lille lokale bibliotek i Holmestrand!

Jeg hadde med meg min lille Surface med Legacy på, så da har jeg det jeg trenger for litt slektsøk.

Jeg valgte å konsentrere meg om Hedmark og spesielt Eidskog og Sør-Odal.
Siden bygdebøkene for Sør-Odal ikke hadde så god indeks som jeg kunne tenkt meg for å lete i riktig bygdebok, ville jeg sjekke matrikkel 1886 som ligger på nettsiden til Registreringssentralen for historiske data (RHD). Der har det lenge ligget matrikler i pdf-format som kunne lastes ned.

Jeg fant disse matriklene søkbare - noe som lettet min leting i bygdebøker vesentlig! Som eksempel gjorde jeg et søk på gården Galterud - for hva visste jeg om den tilhørte Strøm, Ullern, eller Opstad sogn? Veldig lite!

Ved søk i matrikkelen fikk jeg fram nettopp dette! Se eksempelbildene under:

Her ser du hvordan jeg søkte:


Her ser du trefflista, 13 i tallet. Der ser jeg tydelig at Galterud tilhørte Strøm og fikk da vite i hvilken bygdebok jeg skulle se i. En annen nyttig opplysning i trefflista er hvilke bruk som tilhørte Galterud. En veldig nyttig søkeside!!


søndag 22. februar 2015

Hurtigtaster og kopiering i Legacy

Legacy har et rikt utvalg av hurtigtaster, her skal jeg komme inn på de jeg bruker mest.
Jeg vil også nevne muligheten for å kopiere hendelser og kilder, noe som er veldig tidsbesparende!

Det kan nok være lurt å lære seg noen få hurtigtaster i første omgang, så kan du innføre flere etterhvert.

For å finne ut hvilke hurtigtaster som gjelder i Legacy går du til Hjelpeindeksen og søker på Hurtigtaster.

De mest brukte tastene på tastaturet brukt som hurtigtaster er F(funksjons)-tastene, som du finner helt øverst på tastaturet. Disse er satt opp til å virke på samme måte i flere windows-program, f.eks F1 som åpner hjelpefilen i det programmet du har oppe. I Legacy for du opp hjelpeindeks utfra det bildet du har aktivt oppe.

Den første jeg lærte meg var F9-tasten, for å kopiere sist lagrede inntasting i et felt. Denne funksjonen kan brukes i vinduene personinformasjon og ekteskapsinformasjon. Dette er spesielt nyttig hvis du f.eks. jobber med en barnerik familie enten i kirkebøker eller folketellinger. Da er det bare å trykke F9-tasten i stedsfeltet, der hvor det er samme stedsnavn. Dette gjelder også de andre feltene som navn og dato, men her er det ikke like aktuelt.

Andre nyttige hurtigtaster kan være:

F4 åpner kildevinduet fra familieoversikten, anetavleoversikten, personinformasjon, ekteskapsinformasjon og notater.

F5 åpner notatfeltet fra familieoversikten, anetavleoversikten, personinformasjon og ekteskapsinformasjon.

Se hjelpeindeksen for bruk av flere F-taster og andre hurtigtaster.

Å kunne kopiere en hendelse eller/og kilde er også veldig nyttig - og ikke minst tidsbesparende!
Prøv deg litt fram - du vil garantert merke at dette er tidsbesparende når du venner deg til det!

Her vil jeg ta utgangspunkt i et ektepar som har en folketelling jeg vil kopiere. Nå har Legacy kommet med muligheten til å dele hendelser, men det kan være greit å vite om denne kopifunksjonen likevel.


På bildet over har jeg en folketelling jeg vil dele med andre slektninger. Dette kan enkelt gjøres ved å klikke på kopiknappen (rød pil)  - gå så til den personen det skal deles med og klikk på liminn-knappen (grønn pil). Disse knappene vil du kjenne igjen på mange bilder, både på hendelser og kilder.

Det med å dele hendelser vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg.

tirsdag 13. januar 2015

Mimre, mimre...

Nå i disse litt heftige bloggtider skal jeg mimre litt om ting fra barndommens/ungdommens tid.
Jeg lover å ikke forfalske innlegg eller kommentarer, sånn som en viss fotballfrue nylig gjorde...
Nuvel, nok om det.

Det som trigget meg til dette innlegget var et par ting jeg fant etter at min mor forsvant ut av tiden i 2010. Som tidligere nevnt ble endel ting etter henne pakket ned i esker og satt i garasjen. Så - gjemt er glemt!

Jeg blogget tidligere om litt sølvtøy jeg fant i garnkurven hennes: Garnkurven til min mor
Til opplysning: Garnkurven er ikke kastet, den fungerer utmerket som et "blomsterbord" når kurven er satt på hue!

Så var det dagens ting og tang.
Det var veldig hyggelig å ta i bruk noen julebrikker denne jula som jeg husker godt ble brukt hver jul i min oppvekst.

Min mor lagde noen røde brikker som hun hadde brodert små julemotiver på i hjørnet på hver av dem.
De minte meg om risengrynsgrøt da jeg så dem!!
Jeg har ikke bilde av dem siden de er pakket ned i jule-esken (kanskje jeg må finne de frem for å tatt bilde)! 

Så fant jeg noen brikker jeg har brodert og i sin tid ga til min mor - søte små med hjerter på!

Litt merket av tidens tann riktignok, de må jo være 40-45 år gamle!

Så dukket det opp 2 tinnfat som jeg husker godt fra barndommen. Jeg har hele tiden trodd at begge var etter min mor, men ved nærmere øyesyn på den ene og initialene AK tror jeg det ene må være etter min far. Hyggelig det da, selv om jeg i hele oppveksten hadde et problematisk forhold til han (de skilte seg da jeg var 4).

Min far het Asbjørn Kristoffersen (1918-2002) og min mor het Astri B. Blichfeldt (1919-2010) før de giftet seg, men som gifte tok de etternavnet Ofsdal. Hvorfor de valgte å skifte etternavn er en helt annen historie...

Jeg har alltid lurt litt på når og hvordan i denne prosessen navnet Ofsdal kom inn, det har ingen slektstilknytning bakover i tid. Det ene fatet viser faktisk at de må ha tatt navnet Ofsdal etter de hadde giftet seg siden inskripsjonen viser en K og ikke en O?
Det står ingenting om navnet Ofsdal i Lysningsboka for Torshov kirke i 1948 i hvert fall.

Men så til disse tinnfatene. De har vel ingen bruksverdi i dag - men jeg greier ikke å kvitte meg med dem! Vi får finne et egnet sted på veggen i kjellerstua tror jeg.

Det øverste var nok en bryllupsgave til min far fra hans kolleger, siden det er datert med bryllupsdagen deres.




Så var det tinnfatet etter min mor. Hun jobbet i Asker kommune som lærer i barneskolen en årrekke og jeg antar at dette er en avslutningsgave til henne fra Asker kommune. Inskripsjon av årstallene 1969-1987 er tydelig å se, sammen med hennes navn og kommunevåpenet for Asker kommune.
Så da ble det nyttig for slektsforskingen min og!

Vi flyttet fra Oslo til Asker i 1969 og jeg mente at hun var oppunder 70 år da hun sluttet på Rønningen skole som leder for skolefritidsordningen der. Så da stemmer jo disse årstallene.