tirsdag 31. desember 2013

Et tilbakeblikk på året som snart er omme; 2013

På denne siste dagen i 2013 vil jeg ta et tilbakeblikk på året som har gått.
Klikk på månedsnavnene så kommer du til de innleggene jeg har for hver måned.

Januar
Denne måneden var blottet for innlegg ser jeg, noe som nok skyldtes at jeg startet året med minst 2 runder med forkjølelse/influensa (eller hva det var). Jeg var ihvertfall helt utslått.


Februar
Da vi var i Florida i desember gikk jeg til innkjøp av en Kindle, noe jeg var sikker på var duppeditten for meg! Det er et lesebrett hvor jeg kan justere teksten som det passer for meg, helt ypperlig! Det er ikke av disse fancy nettbrettene som har det meste, men er kun ment som en bedre mulighet for meg å få lest de bøkene jeg ønsker.

Her vil jeg trekke fram den gode nytten vi kan ha av Slektsforum, DIS-Norges etterlysnings- og debattforum. Det var et innlegg i Holmestrands-forumet som jeg fikk tips om å se litt nærmere på. Det viste seg at dette innlegget var fra en amerikaner som etterlyste nålevende "cousins in Norway" - og der kunne jo jeg hjelpe, for dette var i slekta til manden her i huset :)

Ja her må jeg trekke fram det tristeste jeg opplevde denne måneden, ja faktisk det tristeste i hele 2013.
Min kjære svigerinne og samarbeidspartner Anne-Lise døde 6. april.
En annen ting som satt preg på min hverdag er at jeg fra denne måneden sluttet med min jevnlige pendling til hovedstaden for å jobbe på DIS-kontoret, men begynte å jobbe hjemmefra.

Siden vi har en sønn som studerer i Tromsø ville vi benytte anledningen til en tur til denne "nordens Paris".
Det viste seg å bli et lykkelig møte! Jeg likte meg godt i byen de dagene vi var der og har skrevet flere innlegg derfra, mest om besøk på Statsarkivet og slektsfunn jeg gjorde der.
Fra reisebloggen

Det var i juni jeg oppdaget det fatale, å finne min egen død på internettet! Det vil si, jeg var innom ev av disse nyankomne nettsidene hvor man kan registrere slekt hvor dette kom fram - ikke mindre enn på 3 ulike slektstrær! Innlegget kalte jeg: Ikke tro på alt du leser!

Ja nå var det fri og ferietid og jeg kunne se litt på egen slektsbase - som dette innlegget som gikk på å finne ut av noen mormonere som dro over dammen og bosatte seg i Utah. Vi hadde også en fin tur til Praha denne måneden, med våre faste reisefeller Per og Laila. Strålende som alltid på våre utflukter!

Dette ble måneden for noen arkivbesøk, både i forhold til andres og egen slekt.
Først gikk turen til Kongsberg, for deretter til å ta turen til Oslo Byarkiv. Dette er de to arkivenene jeg har besøkt mest, og begge har gitt meg mange nyttige funn i godt bevarte dokumenter i magasinene.

Ja her ble det visst kun ett innlegg, men vel verd å nevne. DIS-Vestfold fikk på sitt septembermøte besøk fra Vestfoldarkivet som presenterte arkivet sitt.

Da er høsten her og med den den årlige fotoutstillingen med Vålerenga Historielag
En annen viktig ting for slektsforskere hver oktober er Slektsforskerdagen som arrangeres over det ganske land.

Her vil jeg trekke fram en epost jeg fikk fra et lokalt arkiv i Danmark; Hadsten Lokalarkiv Artig at arkivene kan ha nytte av min slektside og, ikke bare at jeg har nytte av arkivene.

Desember
Jeg var på julemøtet til Botne Historielag og fikk gleden av å høre Sverre Mørhagen presentere bøkene sine om emigrasjonen til Amerika. 

Så vil jeg til slutt ønske alle et riktig godt og innholdsrikt 2014!


søndag 22. desember 2013

Messingpuss ferdig på 1-2-3!

Ja dette har altså ingenting med min store lidenskap slektsforsking å gjøre - men rett å slett litt juleforbredelser!

Det var en samtale på radioen her forleden som fattet min interesse, en dag jeg var ute og kjørte.

Nemlig den at man fint kan klare seg uten kjemikalier til sølv- og messingpuss! Og hva er vel bedre enn det, enn å minimere kjemikaliebruken nå i disse vaske-huset-og-andre-ting-til-jul-tider!

Jeg tenkte vel først at jaja...det kan vel hende det blir litt blankere...
Men - dette ville jeg prøve!

Sølvet skulle legges i en kum, eller helst i en glassbolle dekt med sølvpapir. Fyll så opp med lunkent vann og ha i en dæsj (det står ikke hvor mye) med salt. Sølvet må ha kontakt med folien.

Messingen skulle legges i en kum med vann med 4 spruter zalo og 1 dl eddik, fyll opp med vann så all messingen er dekket.

Jeg fant også samme beskrivelse på nettet:
Sølvpuss
Messingpuss 

Sølvbestikket, arvet etter min mor, ble nok ikke helt blankt - men det kan sikkert skyldes at noe var nedslitt sølvplett eller ikke helt rent sølv.

Messingen derimot ble jeg veldig fornøyd med! Se bildet under:

lørdag 21. desember 2013

Lesestoff ved årets slutt!

I forrige innlegg skrev jeg om julemøte i Botne Historielag med dertil hørende årsskrift; Botnar.

De andre historielagene jeg er medlem av gir også ut sine blekker:
Vålerenga Historielag med "Mer gammelt enn nytt"
Ringerike Slektshistorielag med Hringariki

Innholdsfortegnelse i Hringariki nr 2/2013

Sistnevnte la å postkassa mi i dag!

Må jo ta med Folkeakademiet i Drammen og med sitt Nøkkelen!

I tillegg til Slekt og Data og DISputten ble det litt å kose seg med i jula :D
Ja, sistnevnte er det jeg som står for så det kjenner jeg innholdet på, men de andre skal nok tråles.




mandag 16. desember 2013

Julemøte med Botne Historielag

I begynnelsen av desember inviterte Botne Historielag til sitt julemøte med utdeling av årets Botnar,

historielagets årsskrift. Ellers kunne de inviteretil et foredrag som var trekkplasteret for min del. Nemlig Sverre Mørkhagen, som har skrevet boker om utvandringen til Amerika.

Da jeg ankom Fjellhall hvor møtet ble holdt kom jeg nesten ikke inn - alt av stoler var hentet fram - ihvertfall det plassen kunne tillate! Med andre ord - stinn brakke! Så jeg havnet på bakerste benk.
Noe eksakt tall på frammøte har jeg ikke, men det må ha vært rundt 50 personer tilstede.

Tilbake til Mørkhagen, kveldens foredragsholder.


Så langt har det kommet ut 2 bøker om utvandringen til Amerika:
Farvel Norge, Utvandrerne til Amerika utg. 2009

Drømmen om Amerika, innvandringen fra Norge 1825-1900
Det kveldens foredrag handlet om var jobben med disse bøkene, og at han var godt i gang med den tredje boken. Jeg blir stadig imponert over den researchen forfattere av historiske bøker utfører. Det hele ble veldig levende fortalt!


Bok 1, Farvel Norge, omhandler 1825-1875 og mest om forflytningen over dammen. De første dro over til folk de kjente og som satt godt i det.
Det var like mange svensker og nordmenn som utvandret til Amerika.
Han skildrer denne gigantiske folkeflyttingen i full bredde. Vi kommer tett inn på enkeltmenneskers dramatiske liv og får ny innsikt i hva som drev dem over havet. Det har vært forsket mye på denne viktige perioden i norsk historie, og forfatteren har på en imponerende måte overført disse funnene til god fortellekunst. De første som dro over brukte 3-4 mnd på turen, eller ca 14 uker

Bok 2, Drømmen om Amerika, handler om slit og savn, mot og vilje og om et liv i ukjente omgivelser. Men de norske pionerene bet seg fast og skapte egne samfunn med lokale aviser, akademier og menigheter. Sverre Mørkhagen skriver med autoritet og innlevelse om de som våget å tro på drømmen om Amerika, en historie alle norske familier har et nært forhold til.


Veldig  inspirerende foredrag som ga mange virkelig lyst til å lese bøkene hans.

torsdag 28. november 2013

Lofsdal.net til gjensidig nytte og glede!

Ja faktisk, slektsiden min kan og være til annen nytte enn først antatt!

Forleden fikk jeg en e-post fra Hadsten Lokalarkiv i Danmark som lød:

"Kommentarer: Jeg er ved at indtaste gravpladser/foto for Hadsten sogn/Over Hadsten Kirkegård.
Lovise Charlotte Blichfeldt f. Mûller er død 26. aug. 1874.
Hvis I er interesseret i et digitalt billede af gravstenen kan i bede om et. Det er gratis.
Venlig hilsen arkivleder XX"


Og selvfølgelig ville jeg ha bilde av gravstenen! Og virkelig - den var absolutt ikke lett å tyde nei!



For den drevne bildebehandler lar sikkert dette bildet seg behandle til det bedre.

At min slektside kunne være til nytte for arkivene hadde jeg nok ikke tenkt meg da jeg opprettet denne siden.
Jeg takket pent for henvendelsen og nysgjerrig som jeg er måtte jeg jo spørre om hvordan hun fant fram til siden min. Joda - Hadsten Lokalarkiv jobber med å taste inn tekst fra gravstener og legger også ut bilder av dem (som DIS-Norge også gjør med sin Gravminneside). Hun slet med å tyde et navn der så hun googlet ektemannens navn, Frands Blichfeldt, og fikk treff på min nettside!

Samtidig som hun fikk hjelp til å tyde gravstenen fikk jeg dødsdatoer jeg ellers ikke ville funnet.

Jeg gikk så igang med å prøve søkemotoren på Hadsten Lokalarkivs gravsteder, på navnet Blichfeldt som jeg vet det er endel av der. Jeg fikk fram 3 treff på Sct. Pauls kirkegård, som sikkert er i slekta - men som jeg ikke enda har i basen. Disse gravstenene var av mye nyere dato og bildene var kjempeflotte - se bare her:


Det blir nok flere turer innom dette lokalarkivets nettsider!


søndag 17. november 2013

Slekta langt nord - i Hammerfest - oppfølger!

Som en oppfølger på innlegget mitt fra mai 2013 om slekt i Hammerfest kommer det her en oppfølger.
Jeg måtte jo lete etter resten av "flokken"!


I mitt forrige innlegg skrev jeg at jeg måtte jobbe mer med søskenflokken - altså hvor ungene til Ole Christian Doxrud og Henriette Dorthea Blichfeldt var født.

Ole Christian og Henriette Dorthea bosatte seg jo i Hammerfest som det tidligere innlegget mitt viser til.
Ole Christian Doxrud døde i Bergen i 1864 (hvor han var overtoldbetjent fra 1859) mens Henrietta Dorthea Blichfeldt etter dette reiste tilbake til Hammerfest og bosatte seg hos datteren Helene Margrethe.
Henriette døde så i Hammerfest i 1867.

Deres 2 første barn; Helene Margrethe Elisabeth og Hans Olai ble født i Oslo. Deretter reiste de til Hammerfest og fikk 4 døtre der: Ingeborg Marie f. 1825, Christiane Dorthea f. 1828, Elise Valentine f. 1830 og Hendrikka Olava f. 1832.

I Folketelling 1865 finner jeg ut at Hans Olais hustru Sørine bor på Måsøy i Finnmark som enke med tre av deres felles barn. De fikk ikke mindre enn 9 barn født i perioden 1851-1863 - alle født nordpå.
De 5 første i Hammerfest, 2 i Tromsø og de 2 siste på Måsøy.

Det som hjalp meg til å finne hele denne store ungeflokken var en tur innom Tromsø bibliotek ved vår tur nummer 2 til denne flotte byen. Jeg var ute etter om det fantes slekthistorie fra Måsøy, og fikk utlevert bind 1 av Norges slektsleksikon fra Finnmark fylke (ikke digitalt enda), Måsøy kommune N 2018. 


På side 226 der fant jeg famile nr 0387; Handelsmann Hans Olai Doxrud og hans familie. Der var de listet opp med fødselsdatoer, dåpsdatoer, konfirmasjonsdatoer og vielsedato! Så da var det enkelt å plukke fra kirkebøkene. På denne oversikten er ikke de to eldste barna med, ei heller 2 barn som døde som veldig små, et dødfødt og en som døde 2 mnd. gammel.

Det var og henvisning til Sørines 2. ekteskap der, hvor hun fikk en sønn til.


onsdag 6. november 2013

Lofsdal.net er oppdatert!

Da har jeg fått oppdatert slektsiden min igjen! Et halvt år siden sist, så det var på høy tid. Det er ikke så mye nytt som det var tidligere - men litt blir det jo. Jeg får stadig henvendelser fra folk som finner sine på siden min - så da blir basen bare bedre!

Noen nye slektskontakter har det også blitt av dette - så sjekk gjerne om du finner noe kjent :)

Takk til alle som bidrar!

Bildet viser min mor Astri og hennes søster Åse på Hvaler hvor de hadde sin tidligste oppvekst.


fredag 18. oktober 2013

Oktobermøte i DIS-Vestfold, tildeling av pengestøtte og Lov og rett på Internett

Møtet ble først åpnet av Sparebankstiftelsen DNB, som DIS-Vestfold fikk en tildeling fra.
Den offisielle overrekkelsen skjedde på DIS-Vestfolds oktobermøte på Stokke Bygdetun, en pen slump penger på kr 130 000.
Tønsberg Blad hadde en liten notis om dette i dagens utgave, se bildet til høyre. Pengestøtten er et bidrag til digitaliseringsprosjektet de har - et virkelig nyttig prosjekt for oss alle!

Du kan lese mer om denne utdelingen her: DIS-Vestfolds pengestøtte


Morten Thorvaldsen og John Ludvigsen hadde deretter et innlegg om tilrettelegging av digitaliserte kilder på nettsiden til DIS-Vestfold. De viste oss en ny og mye bedre måte å presentere dette på, enn de mer eller mindre tunge pdf-filene de tidligere har brukt.
Dette nye er et flipingbook-format som er mye mer brukervennlig.
Sjekk ut disse kildene:
Telefonkatalog for Tønsberg og omegn 1958-59
Rikstelefonkatalogen Del 3 for 1947 Sør-Aust-Noreg
Deretter var det Tone Moseid og kveldens hovedtema sin tur, nemlig å snakke om Lov og rett på Internett for slektsforskere.

Slekt og Data nr 1/2005 (se bildet til venstre) var et tema-nummer som tok for seg opphavsrett.
Hva er lov, og hva er ikke lov, når det gjelder publisering på nettet? Opphavsretten byr på både hindringer og muligheter, og det viktigste er å ha en viss kunnskap om det mest grunnleggende.
Hun tar for seg åndsverksloven i fht opphavsrett. Dette gjelder både fotografier og trykte medier - ja alt som er menneskeskapt og frembragt.

Opphavsrett opphører 70 år etter åndsverksskaperens død.




Hva er et åndsverk:
    • Viss grad av selvstendig skapende arbeid
    • Viss grad av nyhet eller orginalitet
    • Et visst minimum av Inviduell skaperinnsats fra opphavsmannens side
    • Menneskeskapt og frambragt
Gjengir man ordrett noe fra en bygdebok og publiserer må kilden og forfatteren krediteres.

Den største synden mot åndsverksloven går på fotografier, her skal både eier og fotograf krediteres.
Greier man ikke å finne ut dette kan man i det minste underskrive med "Fotograf: Ukjent", for å vise at dette ikke bare er lagt ut uten å prøve å finne innehaver av opphavsrett.

"Man tukler ikke med andres åndsverk."
Spør om lov før du publiserer! Man får ofte lov, bare man spør først.

All kopiering til privat bruk er lov, mens kopiering til erhvervs øyemed er ikke lov.

Fotografier har litt andre regler for opphavsrett. Fotografier vernes som åndsverk bare
hvis de er å regne som fotografiske verk med tilstrekkelig verkshøyde.
Her gjelder det 50 år etter fotografens død, men husk at avbildede personer og har beskyttelse

For å finne ut levetiden til en fotograf, hvis denne er kjent, har Nasjonalbiblioteket en liste over fotografer og når disse døde. Bra verktøy å bruke for å tidfeste fotografers død.

Også våre slektsbaser har opphavsrett, dennes vernetid er 15 år etter den fremstilt eller gjorde siste endring.

Dette var et kort utdrag fra foredraget til Tone E. Moseid, tidligere styremedlem hos både DIS-Norge og DIS-Oslo/Akershus og redaktør av Slekt og Data i flere år.

For medlemmer i DIS-Norge, les mer om dette i Slekt og Data nr 1/2005


lørdag 12. oktober 2013

Noen bilder fra Kampen

På min vei til Vålerenga Historielags fotoutstilling via Kampen passerte jeg mange flotte hus - legger de ut under her:

Rødt hus i Normannsgt

Grønt hus i Normannsgt

Gult hus i Ullensakergata


Rosa hus i Ullensakergata






fredag 11. oktober 2013

Fotoutstilling i Vålerenga kirke

I helgen 12.-14. oktober er det atter en gang fotoutstilling, i Vålerenga Historielags regi.
Årets utstilling bærer nok preg av å være mer i idrettens tegn enn ellers, siden VIF feier sine 100 år som idrettsklubb i år.

For meg så handler nok Vålerenga mer om bydel enn om idrett, så mitt bidrag er å sitte i slekysforskerkroken sammen med Laila - noe jeg nå har gjort i flere år. Litt spesielt i år er at vi har jobba fram noen av idrettsprofilene her sine slekter som er med på å pryde utstillingen på flotte slektstavler. Her blir det mye artig og oppleve for alle som er interressert i bydelen eller idretten!

Ta deg en tur da vel!


tirsdag 8. oktober 2013

Høst høst høst...eller ikke helt enda?

Vi er nå godt inn i oktober og kalenderen min sier at det er høst. Naturen rundt meg viser seg også fram med høstlige farger, noe bildene under viser.

Men temperaturen sier meg at sommeren ikke helt vil slippe taket, utegradene var på hele 14 grader kl 6 i dag morres! Og med mye sol i løpet av dagen fyker gradene i været.
Vi får bare nyte det så lenge det varer, men litt uvanlig på denne tiden av året er det vel?





fredag 20. september 2013

Vestfoldarkivet til møte i DIS-Vestfold

Denne høstens første medlemsmøte hos DIS-Vestfold på Stokke Bygdetun hadde følgende agenda:

Presentasjon av Vestfoldarkivet
Vi får besøk av Lone Kirchhoff og Marit Slyngstad fra Vestfoldarkivet.
De skal presentere Vestfoldarkivet og de privatarkiver de besitter. Det vil blant annet bli eksempler fra "Bugge arkivene".

Vestfoldarkivet vil også være en viktig samarbeidspartner når vi nå skal i gang med digitalisering av kilder fra Vestfold.

37 personer fant dette som nyttig å bruke en torsdagskveld på!

Willy (leder) åpnet ballet med å gi oss en historisk oversikt over den lokale aktiviteten i lokallaget - ikke mindre enn 4 grupper nå:
Så var det Fylkesarkivet sin tur. De presenterte arkivet og hva man kan finne der, av både dokumenter og bilder.

Om Vestfoldarkivet:
- samler inn, bevarer, tilgjengeliggjør og formidler kilder til Vestfolds historie.
- er depot for Vestfold fylkeskommune (oppbevarer eldre fylkeskommunale arkiv).
- er del av Vestfoldmuseene IKS.
- oppbevarer ulike private arkiv.
- er koordinerende institusjon for privatarkivarbeid i Vestfold og Buskerud.
- har rundt 3000 hyllemeter med historiske arkiv.


Kan nevne noe av alt det de har materiale fra:
  • Agnes Fyrstikkfabrikk
  • Sanitetsforeninger
  • Arbeiderbevegelsens Arkiv i Vestfold
  • Arbeiderbevegelsens fotosamling (samling)
  • Bygdekvinnelag
  • Korps
  • Kor
  • Skoleprotokoller
  • Hydro Aluminium Rolled Products AS (en hjørnestensfabrikk i Holmestrand)
  • Krigsseilerminner (samling)
  • Personarkiver
  • Hvalfangstarkiver 
  • Krigsseilerminner
  • Barndomsminner
...og mye mye mer...

Å finne personer i dette materialet krydrer slektshistorien vår og må bare være et funn!
Du kan lese mer om det arkivet har her: Våre samlinger


De avslutter med det som er arkivets viktigste oppgaver:
Å ta vare på arkivmateriale det, ordne det og gjøre tilgjengelig for publikum.

Et eksempel fra arkivet viser et mannskapskort fra hvalfangstregisteret.

 
Selvmotsigende mannskapskort fra arkivet. Foto: Heidi Meen Johansen, Vestfoldarkivet.
Fylkesarkivet sier dette om dokumentet:
Mon tro hvordan man skal tolke dette? Kortet med den noe uventede konklusjonen er ett av mange tusen mannskapskort etter forhyring (ansettelse til tjeneste om bord i et skip) som oppbevares i Vestfoldarkivet.









Da var det tid for kaffe!






DIS-Vestfold er i gang med et stort prosjekt, ihverksatt for gaven de fikk fra Sparebankstiftelsen tidligere i år. Planen er å få tillatelse til å digitalisere dokumenter fra kommunene som ellers ligger godt gjemt i kommunenes arkiver. Dokumenter det her er snakk om er eldre kommunale kilder som er avlevert til IKA.
Her snakker vi om dokumenter som skoleprotokoller, skattemanntall, valgmanntall og fattigprotokoller.

Mange avtaler er allerede på plass, og disse har gitt sin tillatelse:
  • Tjøme
  • Tønsberg
  • Larvik
  • Holmestrand
Vi fikk og se en statistikk på medlemsveksten hittil i 2013- og det var en veldig hyggelig statistikk!!
Hele DIS-Norge har hatt en økning på 20% mens DIS-Vestfolds økning var på 31%.
Så pr i dag er det 670 medlemmer tilknyttet DIS-Vestfold.
Bra jobba!

fredag 16. august 2013

Byarkivet i Oslo, vel verd et besøk!

Denne uka var det en utflukt til Byarkivet i Oslo som var målet (i tillegg til endel andre ting).

Jeg har for tiden jobbet med en slektstavle ment som en konfirmantgave. Det er jo som det bruker å være, å få fylt ut en slektstavle byr alltid på et eller flere problemer. Alle er ikke like enkle å finne!

Så også her, det viste seg at jeg måtte innom adopsjonsproblematikken.
Etter gjentatte søk i dåpslister i Drammens mange kirkebøker, ble resultatet der null funn. Siden den lille jenta vokste opp i Drammen hos sine adoptivforeldre var det her jeg konsentrerte meg om å lete først.

Da kom det forløsende tipset fra Laila: Sjekk Fødselsstiftelsen Rikshospitalet i Oslo!


Jeg ankom Byarkivet etter først en tur innom DIS-kontoret. Siden jeg nå kun jobber hjemmefra så tar jeg gjerne en sving innom kontoret når anledningen byr seg.

Men så var det Byarkivet da - der hadde Laila allerede ankommet, og alltid hjelpsomme Unn satt i skranken på lesesalen. Da hadde jeg jo den hjelpen jeg kunne ønske meg!

Unn i skranken på Byarkivet - blid og klar til å hjelpe!
Endel av jobben ble gjort hjemme før jeg dro innover, med både sjekk i de landsdekkende tellingene som er på nett og i adressebøker for Oslo som det nå bare kommer fler og fler av hele tiden, under Digitalarkivets paraply. Adressebøker for Oslo

Da var det bare å gjøre seg klar, levere inn lapper med det jeg ville se på og ikke minst finne fram hvite hansker. Sistnevnte er til gratis benyttelse, så det er bare å finne rett størrelse.

  



Hansker og originalmaterilae må til!
Siden adressebøkene nå for det meste er publisert står mikrofilmrommet stort sett tomt, som under her - men det hender fortsatt at folk er innom for å se i adressebøker og tellinger som enda ikke er på nett.


Resultatet ble for min del funn i både  i fødselsmeldinger (sortert på fødselsdato) og kommunale folketellinger for flere år.

Så har du slekt i Oslo så ta turen innom Byarkivet, som ligger i Maridalsveien 3 - rett ved Jakobs kirke. Sjekk gjerne åpningstider og annet på hjemmesiden deres: Byarkivet i Oslo

Takker for god hjelp fra Laila og Unn - dere er gode som gull!








onsdag 7. august 2013

Besøk på Statsarkivet i Kongsberg med flere funn!


Bryllupsbilde av Oldemor Anna Petrea
Sist mandag ble det nok en tur til SAKo (Statsarkivet i Kongsberg) med Laila. Det er nok en stund siden sist, men vi var hyppige gjester der for flere år siden. Dette koste vi oss med - og det gjør vi fortsatt!
SAKo har dokumenter fra Buskerud, Vestfold og Telemark så her har jeg mye å jobbe med siden jeg har slekt i alle tre fylkene.

Laila blogget om turen vår her - jeg kommer til å fokusere mer på funn jeg gjorde i arkivets dype gjemmer.

Min oldemor Anna Petrea Poulsdatter kom fra Langesund i Telemark og her ville jeg se etter familien hennes
i 1875-tellingen. Denne er ikke på nett, så derfor måtte jeg se i originaldokumenter.

Siden jeg visste hvilken gate de bodde i på denne tiden var det enkelt å finne, Langesund var heller ikke altfor omfattende å lete i.
Og joda, der var dem jo! Oldemor Anna med sine foreldre; Poul Larsen (sjømann) og hustru Maren Thurine Tollefsdatter. Her bodde de sammen med Annas 5 søsken: Carl Lauritz f 1860, Oluf Karenius f 1862, Pauline Marie f 1864, så kom oldemor Anna f 1866, Anders f 1869 og den siste som sto oppført er Mathilde f 1873. Det litt spesielle med Mathilde er at hun har en annen far enn de andre, men sånn ble det kanskje fort for sjømannsgressenkene? Det må sies at hun fikk 2 barn til med ektemannen Poul.

En til i familien sto oppført i samme bolig, nemlig Husfaders far Lars Luccassen, som "Forsørget af Fattigkassen". Dermed ville jeg sjekke om jeg fant han i Fattigkassens papirer, for å se om det sto noe om familien. Fram med ny bunke originaldokumenter!

Disse var langt mer medtatt og slitne enn 1875-tellingens dokumenter men jeg bladde meg uhyre forsiktig igjennom. Men desverre - ingen treff der. Men jeg fant noe annet som jeg leste. Ikke slekt, men likevel artig å lese (selv om anledningen ikke var så lystelig).

Dokumentet jeg tenker på er et brev Lege K. Hougen i Langesund skrev til "Formanden i Bamle Fattigstyre" i 1907. Dette brevet kunne fortelle: (Jeg skriver ?? der jeg er usikker på tydingen)
Jeg blev i nat tilkaldt til Halvor Johannessens kone i Siljanbugten, der var blitt rasende og ustyrlig efter sigende. Hun har nu i mange aar (længe før jeg kom til ??) været rasende paa sin mand og paastaaet, at han holder sig med andre. I gaar var det den samme historie igjen. Hun kaldte ham for en gris, en horebuk osv. Vilde ikke vide af ham og vilde flytte fra ham. Hun havde i den anledning i gaar henvendt sig til tilsynsmanden L Hytterø?? med en anmodning om at faa et værelse for sig selv. Efter  at have godsnakket med hende en tid og lovet, at der skulde blive ordnet for hende, fik jeg hende endelig nogenlunde rolig, og hun la sig til at sove. da jeg forlod hende.
Manden vil absolut ha hende paa "en forbedringsanstalt" (han mener nok sindsygeasyl) da han ikke greier det længer, siger han, og da han er ræd, at hun skal gjøre ham eller nogen anden noget vondt.  
Konen er i høy grad nervøs og heftig og lider af fixe ideer som visstnok for tiden er bare fantasifostre, men manden har nok været lidt løs paa det i gamle dager. Hun er efter min mening ikke egentlig sindsyg, men staar på grænsen. Samlivet (hvis det kan kaldes saa) med manden er visstnok ikke heldigt for nogen af partene, men det forhold og dets løsning angaar jo præsten og øvrigheden og ikke doktoren. Jeg vilde derfor foreslaa at for manden fik sognepræsten til at mægle mellom dem og kanskje influere lidt heldig paa dem. Hvis de saa kom til at flytte fra hverandre saa fik vel heller komunen støtte konen lidt. Att forsørge hende innlagt paa Asyl vil vel ikke resultere i noget, jeg tror ikke heller at det er nødvendigt. 
Distriktslægen kommer vel snart hid for at se paa ?? Johannessen, jeg kunde da kanske faa han til at  se paa denne konen ogsaa. 
Jeg har konfereret med tilsynsmanden om dette, og han mente ogsaa, at det var bedst at faa præsten hid først. 

Side 1 av brevet fra Dr Hougen


Med denne historien, som forsåvidt er mer tragisk enn hyggelig, vil jeg vise at arkivene gjemmer mye i sine magasiner. Kunsten er selvfølgelig å vite litt om hva man skal spørre etter.

Det virker ikke som de flytte fra hverandre, hvis vi skal tro folketellingen for 1910 som du kan se her: Siljanbugten 1910 - og her er de 10 år tidligere: Siljanbugten 1900.

Lykke til på arkivbesøk!





fredag 26. juli 2013

Nytt design på bloggen!

Jeg fikk lyst til å endre litt på bloggens utseende, så derfor er det nye farger her.
Vi får se om dette blir den jeg beholder!

søndag 21. juli 2013

Søkbare folketellinger i USA

Hvis du trodde at du må inn på betalbaser før å søke i folketellinger i USA må du tro om igjen!

De ligger ute på FamilySearch søkbare:



På FamilySearch kan du søke på navn, men det er lurt å fylle inn litt mer enn bare navnet for å unngå håpløst lange trefflister. Men - ikke fyll inn for mye, for da kan du risikere å ikke få noen treff!

Et annet nettsted som også har disse folketellingene liggende ute er: National Archives,
Disse er ikke søkbare på navn, og her må du vite litt mer før du leter.

Det er 2 måter å lete på her:
  • For å finne den personen du leter etter i 1940 folketellingen, er første skritt å vite det aktuelle "enumeration district" hvor vedkommende bodde.
  • Vet du ikke nøyaktig hvor personen bodde kan du søke ved hjelp av ED-nummer (enumeration district). Dette finner du hvis du har tidligere tellinger fra samme distrikt.
ED-nr finner du øverst til høyre på tellingsskjemaet og kan se sånn ut i 1930:




Dette ED-nummeret kan du bruke for å finne fram til samme bosted i 1940-tellingen for å se om de fortsatt bodde på samme sted. Du kan konvertere ED-nr funnet i 1930-tellingen til det som brukes i 1940-tellingen. Her må man regne med å bla litt for å komme til den boligen man ønsker - men det er absolutt ikke umulig å bruke denne metoden.

Jeg legger ut et eksempel her:


Lykke til med funn i amerikanske folketellinger!

fredag 5. juli 2013

Anmeldte dødsfall i Eiker

For alle med slekt i Nedre Eiker i Buskerud, og særlig for oss som bedriver slektsforsking:
En kilde som kan være nyttig er Anmeldte dødsfall i Nedre Eiker som er publisert på nettsiden til Eikernytt

Her får vi opp navn på avdøde samt fødselsdato - slett ikke dumt!
Perioden som er publisert er fra 31.08.2006 til dags dato. Det er spesielt nyttig fordi Nedre Eiker så langt ikke er med på Gravminner i Norge - men det er kanskje noen som jobber med det?




Send gjerne en e-post dersom du ønsker å være med i registreringsarbeidet.

Illustrasjonsfoto fra Skoger gml kirke. Mine oldeforeldre, fotografert av meg selv

torsdag 4. juli 2013

Mormonere og emigrasjon

Jeg fortsetter med min gjennomgang med de kildeløse i slektsbasen min og kom nå til Christen Johannessen og Nicoline Hansdatter. Siden jeg ikke helt visste hvor i min slekt disse hørte hjemme så tok jeg et slektsskapssøk.
Legacy kunne fortelle meg at mitt slektskap til Nicoline var:
Nicoline HANSDATTER: Livs  tippoldefars brors hustrus søster!
Så nært slektskap var det langt unna, ja egentlig kan det vel ikke kalles slektskap engang. Men - så lenge jeg har henne registrert sammen med mann og flere barn må jeg jo få kilder plassert. Det vil si - Nicoline har jeg full oversikt over, værre var det med ektemannen og ungene...
På mannen hadde jeg navnet, Christen Johannessen, født 1826 på Skiptvedt i Østfold.
Nicoline var fra Aker. Ungene hadde jeg fødselsdatoer på, ja dødsdatoer på noen og...men stedsnavn? Nei se det hadde jeg ikke brydd meg om å skrive inn - ei heller kilder!
Ektefeller hadde jeg på et par av de 8 ungene og så noen holdepunkter var det jo.

Dette var utgangspunktet...mange datoer, men ingen stedsnavn

For å gjøre et par dagsverk litt kortere, så fant jeg ut at her var det snakk om en mormonerfamilie. Siden det ikke var mulig å finne noen av dem i norske 1900/1910-tellinger begynte jeg å tenke på emigrasjon. En annen ting jeg brukte en del tid på også, var å finne ungenes dåpsinnførsler i Norge. Uten å finne en eneste av dem! I to tellinger her i landet fant jeg dem riktignok, i FT 1865 bodde de  i Nygaardsdalen med 4 barn (de to eldste var riktignok fra Christens første ekteskap). I FT 1875 (på FamilySearch) bodde de Svendsengen. Arbeiderbolig Under Brække Brugi Aker. Så langt så vel.
I begge tellingene sto de oppført som mormonere.

Ved søk på Ancestry fant jeg et veldig nyttig Familietre! Der var Christen og Nicoline med den ene datteren og endel etterslekt oppført. Siden denne etterslekten ikke var så interressant (dette er jo ikke  min slekt) så var ikke mitt fokus på det - men! Der lå det et dokument, en biografi over Christen Johannessen og hans norske herkomst! Der leste jeg flere interressante ting, som at Nicoline og 4 av barna alle døde i 1880 - av Tuberkulose (noe jeg senere fant ut ikke stemte helt, her var det ulike dødsårsaker). Det sto også listet opp de som emigrerte, nemlig både fader Christen og 5 av barna.
Pluss hvor i USA de slo seg ned:
After arriving in Utah, Christen and his wife settled in Ephraim, Sanpete County.
Her er timeline for en av døtrene, flere holdepunkter! Så var det bare å finne resten av ungene da...


Litt snatring underveis med Laila på DISchat som vi pleier, avdekket et tips jeg ville få stor nytte av!
Vi kom fort inn på muligheten for at ungene også slo seg ned samme sted.
Så kom Laila med et betimelig spørsmål: Var det mange fra Norge som slo seg ned i Ephraim?
Mitt motspørsmål ble da: Hvordan kan man finne ut det da?

I Ancestry kan man gjøre mange ulike søk fikk jeg lære, både soundex og eksakte. Jeg har nok aldri tenkt på å justere dette i søkene mine der. Så da lærte jeg noe nytt - igjen!

Klikk på den lille pilen under Location og du får opp flere valg - smart!


Ved å søke på ulike navnevarianter de normalt ville brukt og eksakt søk på "Ephraim, Sanpete, Utah" fikk jeg en mye mer håndterlig treffliste enn jeg ellers ville fått. Suverent!!

Jeg måtte allikevel bruke mye tid på å finne dem alle, Christen brukte Johnsen, et par av døtrene brukte ektemannens etternavn osv.

Men nå har jeg funnet dem alle i samme county, med ektefeller og barn så da fikk jeg kildene mine på plass!

Her er familien i en oppdatert base, dåpene står fortsatt tomme - jeg er usikker på om dette i det hele tatt ble registrert siden de var mormonere. Kan nok ikke deres rutiner på sånt godt nok.

lørdag 29. juni 2013

Tips fra Lailas slektsblogg sparte meg for mye arbeid!

Sånn litt innimellom andre gjøremål blir det litt tid til egen slektsforsking.
I Legacy, slektsprogrammet jeg bruker, kan man søke opp ulike lister utfra hva man vil jobbe med.
For litt siden lagde jeg meg en "fysj-på-seg-liste", nemlig en liste over personer jeg ikke har noen kilde på.
Listen ble lengre enn jeg trodde!

For å hente fram en sånn liste i Legacy klikker du på Søk (forstørrelsesglasset) i menylinjen:


Deretter velger du arkfanen "Manglende kilder":

Da kommer det opp en side hvor mye kan krysses av, jeg valgte den øverste:
Alt (betyr at det ikke er noe som har en kilde)
Deretter klikk på Lag liste - og man får opp alle personer uten kilde

Mange av personene i min liste gjelder nålevende, som jeg uansett ikke publiserer på min slektsside. Men det er også personer jeg har opplysninger om, men ingen kilde...
Hvor kan opplysningen komme fra??

I dag tok jeg for meg Johan Edvart Jensen født 29.03.1880 i Oslo. Men hvor i Oslo, nei det hadde jeg ikke den ringeste anelse om...
Da blir det noen søk på FamilySearch, hvor jeg fant dåpen til rett kar - men ingen opplysninger om kirke, kun Oslo (så det er nok der jeg har opplysningenen fra) ...hmm...

Da kom jeg på - Laila hadde jo blogget om hvordan finne kirker i Oslo på treff man fikk på FamilySearch!
Jeg iler til Lailabloggen og skroller nedover, huska jo ikke helt når dette innlegget som jeg trengte var fra.


Da legger jeg merke til noe jeg egentlig visste - du verden så mye nyttig det er på den bloggen!! Ja jeg vil faktisk påstå at Lailas Slekt og Slikt er den mest nyttige slektsbloggen, av de jeg følger!

Av de siste innleggene hennes kan nevnes:
Datoer til besvær... (norsk og amerikansk datoformat)
Feil i kirkebøkene
En slektsforskers ansvar for eget og andres liv på nett ...


så var det innlegget jeg ville finne:
FamilySearch og kirker i Oslo

Der fant jeg det jeg var ute etter! Nemlig å finne hvilken kirke i Oslo mitt treff i  FamilySearch var fra, ved å søke opp filmnummeret. (Les innlegget på bloggen hennes om fremgangsmåten)

Jeg fikk opp 2 mulige kirker:


Da var der raskt å søke opp rett dåp, siden jeg hadde dåpsdatoen.
Dette sparte meg for masse leting i Oslos kirkebøker!

Så min anbefaling til alle slektsforskere er - følg med på Lailas "Slekt og slikt" og andre nyttige slektsblogger!

søndag 16. juni 2013

Ikke tro på alt du leser!

Jeg fikk for en ukes tid siden en forunderlig opplevelse...

Via min sedvanlige snatring med Laila på DISchat hvor vi leiter litt her og der etter slektsopplysninger, dukket det opp noe forunderlig.
Jeg døde i 2011! Og ikke nok med det, men på Solberg hvor min man er født og jeg aldri har bodd!

Umiddelbart ble jeg veldig paff og tenkte - hvor i all verden har man dette fra??
Så langt jeg vet har jeg vært i live siden jeg ble født...

Laila blogget om denne historien her:
Tenk dere om når dere legger slektsopplysninger på nett! (eller: Hvem tok livet av Liv?)
med en oppfølger her:
En slektsforskers ansvar for eget og andres liv på nett ...

Takk Laila!
Bildet viser de tre innføringene vi fant. Siden alle nå har endret opplysningene er navnene deres sladdet.
Takk for lån av bildet Laila!


Jeg må få fortelle at alle de tre som hadde lagt ut denne grove feilopplysningen har jeg nå vært i kontakt med og de har alle beklaget og selvfølgelig rettet opp opplysningen. Det er jo kjempeflott!

Men det som skremmer meg, er at ingen av dem er i stand til å erindre hvor de har opplysningen fra!
Alle kan få gjort en feil i sin slektsforsking, det har jeg også gjort - men å ikke vite hvor man har opplysninger fra er direkte skremmende! Særlig for en "kildefrik" som meg, som alltid noterer ned hvor opplysningene kommer fra, om den er troverdig eller ikke. Derfor vil jeg alltid ha muligheten til å finne ut hvor mine slektsdata er fra. Uhyre viktig!!

En ting var at jeg var død (pluss min mann faktisk) en annen ting var at både mitt og min mors etternavn var helt feil. Dette kan man selvfølgelig få gjort ved å gi oss ektemannens etternavn, men jeg kjenner jeg får litt pigger når jeg ser det.

Nå er det ikke i min interesse å henge ut de som publiserte dette, derfor har jeg sladdet opplysningene som viser hvilke slektstrær det gjelder. Dette viser helt klart hvor viktig det er med å kildebelegge alle slektsopplysninger og ikke minst være kritisk til det man finner, både på nett, i bøker og ved muntlige kilder. Jeg stoler bare på meg sjøl i denne sammenheng (pluss et par andre som jeg vet er like nøye som meg på dette).

Så moralen her må bli: Ikke tro blindt på alt du finner på nettet!!

søndag 9. juni 2013

Togtunellen gjennom Holmestrand

I dag fant vi ut at vi skulle benytte oss av Jernbaneverkets tibud - de  hadde nemlig åpen dag for publikum i Holmestrand. Det jobbes iherdig med en ny tunell som skal gå fra Holm i Sande til Nykirke i Horten. Dermed blir det ny togstasjon her, inne i fjellet.

Det blir et stort pluss for byen på flere måter, ikke minst å få vekk togtrafikken gjennom byen - linja går nærmest i hagen til folk nå og tett innpå Holmestrand kirke. Så får de togreisende og et bedre tilbud med perronger "innendørs". Jeg har mang en gang stått på stasjonen i vind og sno en tidlig morgenstund!

Vi tok litt bilder av det hele - legger de fortløpende under her.

Holmestrand stasjon, som blir stående enn så lenge. Den er det planer om å rive når den nye stasjonen står klar.

Bjørn klar for en tur inn i fjellet

Ja her var det bare å ikle seg hjelm og vest!

Så bar det innover - det var et stykke inn til selve tunellinnslaget

Her er vi i selve togtunnellen - svært rom langt inne i fjellet!

Vi så noen rimelig svære doninger der inne!

Her er en doning til

Her var det folksomt!

Helt innerst i tunellen samla folk seg sammen med enda noen svære doninger.

I denne fikk ungene lov å krabbe inn hvis de ville

Her har vi herr og...
...fru  - i Jernbaneverkets utstyr!


På vei ut fra området passerte vi ingangen til E-18-tunellen - som det nå er stor uenighet om hva skal brukes til.

Så til slutt innom utstillingen hvor man fikk litt dokumentasjon på hvordan tunellbygging foregår via film og plakater