Byarkivet i Oslo, vel verd et besøk!

Denne uka var det en utflukt til Byarkivet i Oslo som var målet (i tillegg til endel andre ting).

Jeg har for tiden jobbet med en slektstavle ment som en konfirmantgave. Det er jo som det bruker å være, å få fylt ut en slektstavle byr alltid på et eller flere problemer. Alle er ikke like enkle å finne!

Så også her, det viste seg at jeg måtte innom adopsjonsproblematikken.
Etter gjentatte søk i dåpslister i Drammens mange kirkebøker, ble resultatet der null funn. Siden den lille jenta vokste opp i Drammen hos sine adoptivforeldre var det her jeg konsentrerte meg om å lete først.

Da kom det forløsende tipset fra Laila: Sjekk Fødselsstiftelsen Rikshospitalet i Oslo!

Jeg ankom Byarkivet etter først en tur innom DIS-kontoret. Siden jeg nå kun jobber hjemmefra så tar jeg gjerne en sving innom kontoret når anledningen byr seg.

Men så var det Byarkivet da - der hadde Laila allerede ankommet, og alltid hjelpsomme Unn satt i skranken på lesesalen. Da hadde jeg jo den hjelpen jeg kunne ønske meg!

Unn i skranken på Byarkivet - blid og klar til å hjelpe!

Endel av jobben ble gjort hjemme før jeg dro innover, med både sjekk i de landsdekkende tellingene som er på nett og i adressebøker for Oslo som det nå bare kommer fler og fler av hele tiden, under Digitalarkivets paraply. Adressebøker for Oslo

Da var det bare å gjøre seg klar, levere inn lapper med det jeg ville se på og ikke minst finne fram hvite hansker. Sistnevnte er til gratis benyttelse, så det er bare å finne rett størrelse.

 

 

Hansker og originalmaterilae må til!

Siden adressebøkene nå for det meste er publisert står mikrofilmrommet stort sett tomt, som under her - men det hender fortsatt at folk er innom for å se i adressebøker og tellinger som enda ikke er på nett.

Resultatet ble for min del funn i både  i fødselsmeldinger (sortert på fødselsdato) og kommunale folketellinger for flere år.

Så har du slekt i Oslo så ta turen innom Byarkivet, som ligger i Maridalsveien 3 - rett ved Jakobs kirke. Sjekk gjerne åpningstider og annet på hjemmesiden deres: Byarkivet i Oslo

Takker for god hjelp fra Laila og Unn - dere er gode som gull!

Besøk på Statsarkivet i Kongsberg med flere funn!

Bryllupsbilde av Oldemor Anna Petrea

Sist mandag ble det nok en tur til SAKo (Statsarkivet i Kongsberg) med Laila. Det er nok en stund siden sist, men vi var hyppige gjester der for flere år siden. Dette koste vi oss med - og det gjør vi fortsatt!
SAKo har dokumenter fra Buskerud, Vestfold og Telemark så her har jeg mye å jobbe med siden jeg har slekt i alle tre fylkene.

Laila blogget om turen vår her - jeg kommer til å fokusere mer på funn jeg gjorde i arkivets dype gjemmer.

Min oldemor Anna Petrea Poulsdatter kom fra Langesund i Telemark og her ville jeg se etter familien hennes
i 1875-tellingen. Denne er ikke på nett, så derfor måtte jeg se i originaldokumenter.

Siden jeg visste hvilken gate de bodde i på denne tiden var det enkelt å finne, Langesund var heller ikke altfor omfattende å lete i.
Og joda, der var dem jo! Oldemor Anna med sine foreldre; Poul Larsen (sjømann) og hustru Maren Thurine Tollefsdatter. Her bodde de sammen med Annas 5 søsken: Carl Lauritz f 1860, Oluf Karenius f 1862, Pauline Marie f 1864, så kom oldemor Anna f 1866, Anders f 1869 og den siste som sto oppført er Mathilde f 1873. Det litt spesielle med Mathilde er at hun har en annen far enn de andre, men sånn ble det kanskje fort for sjømannsgressenkene? Det må sies at hun fikk 2 barn til med ektemannen Poul.

En til i familien sto oppført i samme bolig, nemlig Husfaders far Lars Luccassen, som "Forsørget af Fattigkassen". Dermed ville jeg sjekke om jeg fant han i Fattigkassens papirer, for å se om det sto noe om familien. Fram med ny bunke originaldokumenter!

Disse var langt mer medtatt og slitne enn 1875-tellingens dokumenter men jeg bladde meg uhyre forsiktig igjennom. Men desverre - ingen treff der. Men jeg fant noe annet som jeg leste. Ikke slekt, men likevel artig å lese (selv om anledningen ikke var så lystelig).

Dokumentet jeg tenker på er et brev Lege K. Hougen i Langesund skrev til "Formanden i Bamle Fattigstyre" i 1907. Dette brevet kunne fortelle: (Jeg skriver ?? der jeg er usikker på tydingen)
Jeg blev i nat tilkaldt til Halvor Johannessens kone i Siljanbugten, der var blitt rasende og ustyrlig efter sigende. Hun har nu i mange aar (længe før jeg kom til ??) været rasende paa sin mand og paastaaet, at han holder sig med andre. I gaar var det den samme historie igjen. Hun kaldte ham for en gris, en horebuk osv. Vilde ikke vide af ham og vilde flytte fra ham. Hun havde i den anledning i gaar henvendt sig til tilsynsmanden L Hytterø?? med en anmodning om at faa et værelse for sig selv. Efter  at have godsnakket med hende en tid og lovet, at der skulde blive ordnet for hende, fik jeg hende endelig nogenlunde rolig, og hun la sig til at sove. da jeg forlod hende.
Manden vil absolut ha hende paa "en forbedringsanstalt" (han mener nok sindsygeasyl) da han ikke greier det længer, siger han, og da han er ræd, at hun skal gjøre ham eller nogen anden noget vondt.  
Konen er i høy grad nervøs og heftig og lider af fixe ideer som visstnok for tiden er bare fantasifostre, men manden har nok været lidt løs paa det i gamle dager. Hun er efter min mening ikke egentlig sindsyg, men staar på grænsen. Samlivet (hvis det kan kaldes saa) med manden er visstnok ikke heldigt for nogen af partene, men det forhold og dets løsning angaar jo præsten og øvrigheden og ikke doktoren. Jeg vilde derfor foreslaa at for manden fik sognepræsten til at mægle mellom dem og kanskje influere lidt heldig paa dem. Hvis de saa kom til at flytte fra hverandre saa fik vel heller komunen støtte konen lidt. Att forsørge hende innlagt paa Asyl vil vel ikke resultere i noget, jeg tror ikke heller at det er nødvendigt. 
Distriktslægen kommer vel snart hid for at se paa ?? Johannessen, jeg kunde da kanske faa han til at  se paa denne konen ogsaa. 
Jeg har konfereret med tilsynsmanden om dette, og han mente ogsaa, at det var bedst at faa præsten hid først. 

Side 1 av brevet fra Dr Hougen

Med denne historien, som forsåvidt er mer tragisk enn hyggelig, vil jeg vise at arkivene gjemmer mye i sine magasiner. Kunsten er selvfølgelig å vite litt om hva man skal spørre etter.

Det virker ikke som de flytte fra hverandre, hvis vi skal tro folketellingen for 1910 som du kan se her: Siljanbugten 1910 - og her er de 10 år tidligere: Siljanbugten 1900.

Lykke til på arkivbesøk!