Lofsdal.net til gjensidig nytte og glede!

Ja faktisk, slektsiden min kan og være til annen nytte enn først antatt!

Forleden fikk jeg en e-post fra Hadsten Lokalarkiv i Danmark som lød:

"Kommentarer: Jeg er ved at indtaste gravpladser/foto for Hadsten sogn/Over Hadsten Kirkegård.
Lovise Charlotte Blichfeldt f. Mûller er død 26. aug. 1874.
Hvis I er interesseret i et digitalt billede af gravstenen kan i bede om et. Det er gratis.
Venlig hilsen arkivleder XX"

Og selvfølgelig ville jeg ha bilde av gravstenen! Og virkelig - den var absolutt ikke lett å tyde nei!

For den drevne bildebehandler lar sikkert dette bildet seg behandle til det bedre.

At min slektside kunne være til nytte for arkivene hadde jeg nok ikke tenkt meg da jeg opprettet denne siden.
Jeg takket pent for henvendelsen og nysgjerrig som jeg er måtte jeg jo spørre om hvordan hun fant fram til siden min. Joda - Hadsten Lokalarkiv jobber med å taste inn tekst fra gravstener og legger også ut bilder av dem (som DIS-Norge også gjør med sin Gravminneside). Hun slet med å tyde et navn der så hun googlet ektemannens navn, Frands Blichfeldt, og fikk treff på min nettside!

Samtidig som hun fikk hjelp til å tyde gravstenen fikk jeg dødsdatoer jeg ellers ikke ville funnet.

Jeg gikk så igang med å prøve søkemotoren på Hadsten Lokalarkivs gravsteder, på navnet Blichfeldt som jeg vet det er endel av der. Jeg fikk fram 3 treff på Sct. Pauls kirkegård, som sikkert er i slekta - men som jeg ikke enda har i basen. Disse gravstenene var av mye nyere dato og bildene var kjempeflotte - se bare her:

Det blir nok flere turer innom dette lokalarkivets nettsider!

Slekta langt nord - i Hammerfest - oppfølger!

Som en oppfølger på innlegget mitt fra mai 2013 om slekt i Hammerfest kommer det her en oppfølger.
Jeg måtte jo lete etter resten av "flokken"!

I mitt forrige innlegg skrev jeg at jeg måtte jobbe mer med søskenflokken - altså hvor ungene til Ole Christian Doxrud og Henriette Dorthea Blichfeldt var født.

Ole Christian og Henriette Dorthea bosatte seg jo i Hammerfest som det tidligere innlegget mitt viser til.
Ole Christian Doxrud døde i Bergen i 1864 (hvor han var overtoldbetjent fra 1859) mens Henrietta Dorthea Blichfeldt etter dette reiste tilbake til Hammerfest og bosatte seg hos datteren Helene Margrethe.
Henriette døde så i Hammerfest i 1867.

Deres 2 første barn; Helene Margrethe Elisabeth og Hans Olai ble født i Oslo. Deretter reiste de til Hammerfest og fikk 4 døtre der: Ingeborg Marie f. 1825, Christiane Dorthea f. 1828, Elise Valentine f. 1830 og Hendrikka Olava f. 1832.

I Folketelling 1865 finner jeg ut at Hans Olais hustru Sørine bor på Måsøy i Finnmark som enke med tre av deres felles barn. De fikk ikke mindre enn 9 barn født i perioden 1851-1863 - alle født nordpå.

De 5 første i Hammerfest, 2 i Tromsø og de 2 siste på Måsøy.

Det som hjalp meg til å finne hele denne store ungeflokken var en tur innom Tromsø bibliotek ved vår tur nummer 2 til denne flotte byen. Jeg var ute etter om det fantes slekthistorie fra Måsøy, og fikk utlevert bind 1 av Norges slektsleksikon fra Finnmark fylke (ikke digitalt enda), Måsøy kommune N 2018. 

På side 226 der fant jeg famile nr 0387; Handelsmann Hans Olai Doxrud og hans familie. Der var de listet opp med fødselsdatoer, dåpsdatoer, konfirmasjonsdatoer og vielsedato! Så da var det enkelt å plukke fra kirkebøkene. På denne oversikten er ikke de to eldste barna med, ei heller 2 barn som døde som veldig små, et dødfødt og en som døde 2 mnd. gammel.

Det var og henvisning til Sørines 2. ekteskap der, hvor hun fikk en sønn til.

Lofsdal.net er oppdatert!

Da har jeg fått oppdatert slektsiden min igjen! Et halvt år siden sist, så det var på høy tid. Det er ikke så mye nytt som det var tidligere - men litt blir det jo. Jeg får stadig henvendelser fra folk som finner sine på siden min - så da blir basen bare bedre!

Noen nye slektskontakter har det også blitt av dette - så sjekk gjerne om du finner noe kjent :)

Takk til alle som bidrar!

Bildet viser min mor Astri og hennes søster Åse på Hvaler hvor de hadde sin tidligste oppvekst.

Oktobermøte i DIS-Vestfold, tildeling av pengestøtte og Lov og rett på Internett

Møtet ble først åpnet av Sparebankstiftelsen DNB, som DIS-Vestfold fikk en tildeling fra.
Den offisielle overrekkelsen skjedde på DIS-Vestfolds oktobermøte på Stokke Bygdetun, en pen slump penger på kr 130 000.
Tønsberg Blad hadde en liten notis om dette i dagens utgave, se bildet til høyre. Pengestøtten er et bidrag til digitaliseringsprosjektet de har - et virkelig nyttig prosjekt for oss alle!

Du kan lese mer om denne utdelingen her: DIS-Vestfolds pengestøtte


Morten Thorvaldsen og John Ludvigsen hadde deretter et innlegg om tilrettelegging av digitaliserte kilder på nettsiden til DIS-Vestfold. De viste oss en ny og mye bedre måte å presentere dette på, enn de mer eller mindre tunge pdf-filene de tidligere har brukt.
Dette nye er et flipingbook-format som er mye mer brukervennlig.
Sjekk ut disse kildene:
Telefonkatalog for Tønsberg og omegn 1958-59
Rikstelefonkatalogen Del 3 for 1947 Sør-Aust-Noreg

Deretter var det Tone Moseid og kveldens hovedtema sin tur, nemlig å snakke om Lov og rett på Internett for slektsforskere.

Slekt og Data nr 1/2005 (se bildet til venstre) var et tema-nummer som tok for seg opphavsrett.
Hva er lov, og hva er ikke lov, når det gjelder publisering på nettet? Opphavsretten byr på både hindringer og muligheter, og det viktigste er å ha en viss kunnskap om det mest grunnleggende.
Hun tar for seg åndsverksloven i fht opphavsrett. Dette gjelder både fotografier og trykte medier - ja alt som er menneskeskapt og frembragt.

Opphavsrett opphører 70 år etter åndsverksskaperens død.




Hva er et åndsverk:

• Viss grad av selvstendig skapende arbeid
• Viss grad av nyhet eller orginalitet
• Et visst minimum av Inviduell skaperinnsats fra opphavsmannens side
• Menneskeskapt og frambragt

Gjengir man ordrett noe fra en bygdebok og publiserer må kilden og forfatteren krediteres.

Den største synden mot åndsverksloven går på fotografier, her skal både eier og fotograf krediteres.
Greier man ikke å finne ut dette kan man i det minste underskrive med "Fotograf: Ukjent", for å vise at dette ikke bare er lagt ut uten å prøve å finne innehaver av opphavsrett.

"Man tukler ikke med andres åndsverk."
Spør om lov før du publiserer! Man får ofte lov, bare man spør først.

All kopiering til privat bruk er lov, mens kopiering til erhvervs øyemed er ikke lov.

Fotografier har litt andre regler for opphavsrett. Fotografier vernes som åndsverk bare
hvis de er å regne som fotografiske verk med tilstrekkelig verkshøyde.
Her gjelder det 50 år etter fotografens død, men husk at avbildede personer og har beskyttelse

For å finne ut levetiden til en fotograf, hvis denne er kjent, har Nasjonalbiblioteket en liste over fotografer og når disse døde. Bra verktøy å bruke for å tidfeste fotografers død.

Også våre slektsbaser har opphavsrett, dennes vernetid er 15 år etter den fremstilt eller gjorde siste endring.

Dette var et kort utdrag fra foredraget til Tone E. Moseid, tidligere styremedlem hos både DIS-Norge og DIS-Oslo/Akershus og redaktør av Slekt og Data i flere år.

For medlemmer i DIS-Norge, les mer om dette i Slekt og Data nr 1/2005

Noen bilder fra Kampen

På min vei til Vålerenga Historielags fotoutstilling via Kampen passerte jeg mange flotte hus - legger de ut under her:

Rødt hus i Normannsgt

Grønt hus i Normannsgt

Gult hus i Ullensakergata

Rosa hus i Ullensakergata

Fotoutstilling i Vålerenga kirke

I helgen 12.-14. oktober er det atter en gang fotoutstilling, i Vålerenga Historielags regi.
Årets utstilling bærer nok preg av å være mer i idrettens tegn enn ellers, siden VIF feier sine 100 år som idrettsklubb i år.

For meg så handler nok Vålerenga mer om bydel enn om idrett, så mitt bidrag er å sitte i slekysforskerkroken sammen med Laila - noe jeg nå har gjort i flere år. Litt spesielt i år er at vi har jobba fram noen av idrettsprofilene her sine slekter som er med på å pryde utstillingen på flotte slektstavler. Her blir det mye artig og oppleve for alle som er interressert i bydelen eller idretten!

Ta deg en tur da vel!

Høst høst høst...eller ikke helt enda?

Vi er nå godt inn i oktober og kalenderen min sier at det er høst. Naturen rundt meg viser seg også fram med høstlige farger, noe bildene under viser.

Men temperaturen sier meg at sommeren ikke helt vil slippe taket, utegradene var på hele 14 grader kl 6 i dag morres! Og med mye sol i løpet av dagen fyker gradene i været.
Vi får bare nyte det så lenge det varer, men litt uvanlig på denne tiden av året er det vel?

Vestfoldarkivet til møte i DIS-Vestfold

Denne høstens første medlemsmøte hos DIS-Vestfold på Stokke Bygdetun hadde følgende agenda:

Presentasjon av Vestfoldarkivet

Vi får besøk av Lone Kirchhoff og Marit Slyngstad fra Vestfoldarkivet.

De skal presentere Vestfoldarkivet og de privatarkiver de besitter. Det vil blant annet bli eksempler fra "Bugge arkivene".

Vestfoldarkivet vil også være en viktig samarbeidspartner når vi nå skal i gang med digitalisering av kilder fra Vestfold.

37 personer fant dette som nyttig å bruke en torsdagskveld på!

Willy (leder) åpnet ballet med å gi oss en historisk oversikt over den lokale aktiviteten i lokallaget - ikke mindre enn 4 grupper nå:

• DIS-Larvik
• DIS-Sande
• DIS-Sandefjord
• DIS-Tønsberg

Så var det Fylkesarkivet sin tur. De presenterte arkivet og hva man kan finne der, av både dokumenter og bilder.

Om Vestfoldarkivet:
- samler inn, bevarer, tilgjengeliggjør og formidler kilder til Vestfolds historie.
- er depot for Vestfold fylkeskommune (oppbevarer eldre fylkeskommunale arkiv).
- er del av Vestfoldmuseene IKS.
- oppbevarer ulike private arkiv.
- er koordinerende institusjon for privatarkivarbeid i Vestfold og Buskerud.
- har rundt 3000 hyllemeter med historiske arkiv.


Kan nevne noe av alt det de har materiale fra:

• Agnes Fyrstikkfabrikk
• Sanitetsforeninger
• Arbeiderbevegelsens Arkiv i Vestfold
• Arbeiderbevegelsens fotosamling (samling)
• Bygdekvinnelag
• Korps
• Kor
• Skoleprotokoller
• Hydro Aluminium Rolled Products AS (en hjørnestensfabrikk i Holmestrand)
• Krigsseilerminner (samling)
• Personarkiver
• Hvalfangstarkiver 
• Krigsseilerminner
• Barndomsminner

...og mye mye mer...

Å finne personer i dette materialet krydrer slektshistorien vår og må bare være et funn!
Du kan lese mer om det arkivet har her: Våre samlinger


De avslutter med det som er arkivets viktigste oppgaver:
Å ta vare på arkivmateriale det, ordne det og gjøre tilgjengelig for publikum.

Et eksempel fra arkivet viser et mannskapskort fra hvalfangstregisteret.

 

Selvmotsigende mannskapskort fra arkivet. Foto: Heidi Meen Johansen, Vestfoldarkivet.

Fylkesarkivet sier dette om dokumentet:
Mon tro hvordan man skal tolke dette? Kortet med den noe uventede konklusjonen er ett av mange tusen mannskapskort etter forhyring (ansettelse til tjeneste om bord i et skip) som oppbevares i Vestfoldarkivet.

Da var det tid for kaffe!






DIS-Vestfold er i gang med et stort prosjekt, ihverksatt for gaven de fikk fra Sparebankstiftelsen tidligere i år. Planen er å få tillatelse til å digitalisere dokumenter fra kommunene som ellers ligger godt gjemt i kommunenes arkiver. Dokumenter det her er snakk om er eldre kommunale kilder som er avlevert til IKA.
Her snakker vi om dokumenter som skoleprotokoller, skattemanntall, valgmanntall og fattigprotokoller.

Mange avtaler er allerede på plass, og disse har gitt sin tillatelse:

• Tjøme
• Tønsberg
• Larvik
• Holmestrand

Vi fikk og se en statistikk på medlemsveksten hittil i 2013- og det var en veldig hyggelig statistikk!!
Hele DIS-Norge har hatt en økning på 20% mens DIS-Vestfolds økning var på 31%.
Så pr i dag er det 670 medlemmer tilknyttet DIS-Vestfold.
Bra jobba!

Byarkivet i Oslo, vel verd et besøk!

Denne uka var det en utflukt til Byarkivet i Oslo som var målet (i tillegg til endel andre ting).

Jeg har for tiden jobbet med en slektstavle ment som en konfirmantgave. Det er jo som det bruker å være, å få fylt ut en slektstavle byr alltid på et eller flere problemer. Alle er ikke like enkle å finne!

Så også her, det viste seg at jeg måtte innom adopsjonsproblematikken.
Etter gjentatte søk i dåpslister i Drammens mange kirkebøker, ble resultatet der null funn. Siden den lille jenta vokste opp i Drammen hos sine adoptivforeldre var det her jeg konsentrerte meg om å lete først.

Da kom det forløsende tipset fra Laila: Sjekk Fødselsstiftelsen Rikshospitalet i Oslo!

Jeg ankom Byarkivet etter først en tur innom DIS-kontoret. Siden jeg nå kun jobber hjemmefra så tar jeg gjerne en sving innom kontoret når anledningen byr seg.

Men så var det Byarkivet da - der hadde Laila allerede ankommet, og alltid hjelpsomme Unn satt i skranken på lesesalen. Da hadde jeg jo den hjelpen jeg kunne ønske meg!

Unn i skranken på Byarkivet - blid og klar til å hjelpe!

Endel av jobben ble gjort hjemme før jeg dro innover, med både sjekk i de landsdekkende tellingene som er på nett og i adressebøker for Oslo som det nå bare kommer fler og fler av hele tiden, under Digitalarkivets paraply. Adressebøker for Oslo

Da var det bare å gjøre seg klar, levere inn lapper med det jeg ville se på og ikke minst finne fram hvite hansker. Sistnevnte er til gratis benyttelse, så det er bare å finne rett størrelse.

 

 

Hansker og originalmaterilae må til!

Siden adressebøkene nå for det meste er publisert står mikrofilmrommet stort sett tomt, som under her - men det hender fortsatt at folk er innom for å se i adressebøker og tellinger som enda ikke er på nett.

Resultatet ble for min del funn i både  i fødselsmeldinger (sortert på fødselsdato) og kommunale folketellinger for flere år.

Så har du slekt i Oslo så ta turen innom Byarkivet, som ligger i Maridalsveien 3 - rett ved Jakobs kirke. Sjekk gjerne åpningstider og annet på hjemmesiden deres: Byarkivet i Oslo

Takker for god hjelp fra Laila og Unn - dere er gode som gull!

Besøk på Statsarkivet i Kongsberg med flere funn!

Bryllupsbilde av Oldemor Anna Petrea

Sist mandag ble det nok en tur til SAKo (Statsarkivet i Kongsberg) med Laila. Det er nok en stund siden sist, men vi var hyppige gjester der for flere år siden. Dette koste vi oss med - og det gjør vi fortsatt!
SAKo har dokumenter fra Buskerud, Vestfold og Telemark så her har jeg mye å jobbe med siden jeg har slekt i alle tre fylkene.

Laila blogget om turen vår her - jeg kommer til å fokusere mer på funn jeg gjorde i arkivets dype gjemmer.

Min oldemor Anna Petrea Poulsdatter kom fra Langesund i Telemark og her ville jeg se etter familien hennes
i 1875-tellingen. Denne er ikke på nett, så derfor måtte jeg se i originaldokumenter.

Siden jeg visste hvilken gate de bodde i på denne tiden var det enkelt å finne, Langesund var heller ikke altfor omfattende å lete i.
Og joda, der var dem jo! Oldemor Anna med sine foreldre; Poul Larsen (sjømann) og hustru Maren Thurine Tollefsdatter. Her bodde de sammen med Annas 5 søsken: Carl Lauritz f 1860, Oluf Karenius f 1862, Pauline Marie f 1864, så kom oldemor Anna f 1866, Anders f 1869 og den siste som sto oppført er Mathilde f 1873. Det litt spesielle med Mathilde er at hun har en annen far enn de andre, men sånn ble det kanskje fort for sjømannsgressenkene? Det må sies at hun fikk 2 barn til med ektemannen Poul.

En til i familien sto oppført i samme bolig, nemlig Husfaders far Lars Luccassen, som "Forsørget af Fattigkassen". Dermed ville jeg sjekke om jeg fant han i Fattigkassens papirer, for å se om det sto noe om familien. Fram med ny bunke originaldokumenter!

Disse var langt mer medtatt og slitne enn 1875-tellingens dokumenter men jeg bladde meg uhyre forsiktig igjennom. Men desverre - ingen treff der. Men jeg fant noe annet som jeg leste. Ikke slekt, men likevel artig å lese (selv om anledningen ikke var så lystelig).

Dokumentet jeg tenker på er et brev Lege K. Hougen i Langesund skrev til "Formanden i Bamle Fattigstyre" i 1907. Dette brevet kunne fortelle: (Jeg skriver ?? der jeg er usikker på tydingen)
Jeg blev i nat tilkaldt til Halvor Johannessens kone i Siljanbugten, der var blitt rasende og ustyrlig efter sigende. Hun har nu i mange aar (længe før jeg kom til ??) været rasende paa sin mand og paastaaet, at han holder sig med andre. I gaar var det den samme historie igjen. Hun kaldte ham for en gris, en horebuk osv. Vilde ikke vide af ham og vilde flytte fra ham. Hun havde i den anledning i gaar henvendt sig til tilsynsmanden L Hytterø?? med en anmodning om at faa et værelse for sig selv. Efter  at have godsnakket med hende en tid og lovet, at der skulde blive ordnet for hende, fik jeg hende endelig nogenlunde rolig, og hun la sig til at sove. da jeg forlod hende.
Manden vil absolut ha hende paa "en forbedringsanstalt" (han mener nok sindsygeasyl) da han ikke greier det længer, siger han, og da han er ræd, at hun skal gjøre ham eller nogen anden noget vondt.  
Konen er i høy grad nervøs og heftig og lider af fixe ideer som visstnok for tiden er bare fantasifostre, men manden har nok været lidt løs paa det i gamle dager. Hun er efter min mening ikke egentlig sindsyg, men staar på grænsen. Samlivet (hvis det kan kaldes saa) med manden er visstnok ikke heldigt for nogen af partene, men det forhold og dets løsning angaar jo præsten og øvrigheden og ikke doktoren. Jeg vilde derfor foreslaa at for manden fik sognepræsten til at mægle mellom dem og kanskje influere lidt heldig paa dem. Hvis de saa kom til at flytte fra hverandre saa fik vel heller komunen støtte konen lidt. Att forsørge hende innlagt paa Asyl vil vel ikke resultere i noget, jeg tror ikke heller at det er nødvendigt. 
Distriktslægen kommer vel snart hid for at se paa ?? Johannessen, jeg kunde da kanske faa han til at  se paa denne konen ogsaa. 
Jeg har konfereret med tilsynsmanden om dette, og han mente ogsaa, at det var bedst at faa præsten hid først. 

Side 1 av brevet fra Dr Hougen

Med denne historien, som forsåvidt er mer tragisk enn hyggelig, vil jeg vise at arkivene gjemmer mye i sine magasiner. Kunsten er selvfølgelig å vite litt om hva man skal spørre etter.

Det virker ikke som de flytte fra hverandre, hvis vi skal tro folketellingen for 1910 som du kan se her: Siljanbugten 1910 - og her er de 10 år tidligere: Siljanbugten 1900.

Lykke til på arkivbesøk!