En tur til Eidsfoss

I dag tok vi middag på Eidsfoss Kro!
Eidsfoss som er denne lille kroken helt nordvest i Vestfold i sørenden av Eikern.
Et alldeles nydelig sted med masse kultur og andre severdigheter.






Jeg finner dette på på websiden http://www.eidsfoss.no/opplev.html


Eidsfoss - "Verdens minste by" - med sine fire gater ligger som i 1697 fortsatt midt i skauen på eidet mellom Eikern og Bergsvannet, er avRiksantikvaren definert som «en unik industrihistorisk enhet» , og i fylkesplanen som et «Røros i Vestfold.»

I andre enden av Eikern, som er to mil lang, ligger den erverdige herregården Fossesholm - Norges største på 1500- tallet og 25 000 besøkende hvert år. Fra og med 1997 blir det organisert båtturisttrafikkpå Eikern mellom Vestfossen/Fossesholm og Gamle Eidsfoss.

Men altså - det var Gamle Eidsfoss Kro som var dagens mål, her i dette gamle lokalet har de nydelige middager! Og det var vi ikke de eneste som syns - folk strømma på i eninga.

Det ble laks på meg og kjøttkaker på gubben, begge deler har en veldig hjemmelaget smak. Skikkelig jummi!

Inne bærer det og preg av gammelt, det er som å sitte i ei gammal stue med søte gardiner, trebord og tømmervegger.

Eidsfoss er og i besittelse av en skikkelig gammel butikk, det står faktisk skilt over døra som sier "Norges eldste Lanhandleri", etabl. i 1868.

Den har vært stengt i flere år nå, men er nylig gjenåpnet. Virkelig flott at noen tør å satse med såpass lite kundegrunnlag som det tross alt er her, men om sommeren syder det jo av folk så da går det sikkert rundt :)

Sommerturen...

...med DIS-Vestfold førte oss til Stavern, denne flotte vestfoldperlen helt sør i fylket.

Litt usikker var jeg der jeg kjørte sørover på E18 for det falt endel regndråper på veien.

Men joda - i Stavern skinte sola!

Vi skulle møte fram ved kirken, en utrulig flott bygning i typiske stavernfarger selvfølgelig.

Stavern var Norges minste by fram til sammenslåingen med Larvik i 1988 og er et yndet sommersted for sommerturister.

Vel oppmøtt ved kirken dukka Stavernguiden opp, en kjempeflott guide som både kunne historien sin og det å formidle! 2 like viktige elementer på en sånn tur.


Vi starta ved kirken, her kunne vi blant annet sed gravstedet til Jonas Lie og hans hustru Tomasine. De døde og ble begravet i Stavern i 1907 og 1908.

Deretter gikk turen videre forbi Sjømannshjemmet, gjennom en gammel park med vannposter og nedover gater med godt bevarte gamle trebygninger før vi kom til sjøen. Vi sto på et utkikkspunkt hvor vi kunne se inn til Larvik by, utover til Risøya, havnen med alle fritidsbåtene, Citadelløya og Stavernøya.


På en høyde her fikk vi også se en statue av Tordenskiold der han nok følger med på om det kom noen fiender inn fjorden, ihvertfall hvis vi hørte på guiden vår ;)

Deretter bar det nedover til området som har hatt endel militær aktivitet opp igjennom årene. Bygningsmassen ble bygget som Fredriksværn Verft i 1750 og har siden dengang huset diverse militær aktivitet til det ble stengt for denslags i 2002.

I 2004 ble verftet kjøpt opp av Utrykningspolitiet som har hatt det siden og bruker det til kursing av sine ansatte.

Her er et bilde av Kommandørboligen slik den står i dag og sikkert slik den så ut i den militære perioden.

Atter et rådyr...

...men denne gang ikke i hagen.
De har jeg fortalt om  her

Denne gangen ble det observert rådyr et helt annet og mye mer uvanlig sted...
Nina kom innom en tur i går og fortalte at da hun var i butikken her om dagen så hun...et rådyr innenfor dørene til butikken! Hun trodde nok ikke helt det hun så egentlig, men i dagens lille lokale Jarlsberg Avis sto det følgende:

"Rådyrbukk forvillet seg inn til Meny"

Her kan du lese om hendelsen.

Bor man på landet så bor man på landet!!...sier nå jeg bare...

Gratulerer med dagen, Norge!

Ja i dag er den her altså, hele Norges bursdag.
Denne dagen feirer vi til minne om landets grunnlov som ble undertegnet den 17. mai 1814.

Tradisjonen tro er dagens høydepunkt 17. mai-toget som landets barnehager og skoler danner flott pyntet med bunader og annen finstas og med flagg og faner og det som ellers hører til.

Her i huset har vi ingen som går i tog, men likevel er en tur til byen for å oppleve dette nesten et must.
Så også i år.

Vi stasa oss litt opp og tok turen ned til Holmestrand. Såå masse folk!!
Dette er virkelig dagen da alle som kan krype og gå kommer seg ned til byen, om de ikke er der så mye ellers.
Derfor treffer man på mange kjente, både folk man omgås ofte og folk man ikke har sett på årevis.

Dette året tok toget en litt annen rute enn ellers så vi fant oss litt andre steder å stå enn til vanlig.

Jeg legger med et bilde fra årets tog i Holmestrand med 17. mai-komiteen i spissen.

Her kan vi se et par flotte herrer med bunader og :)

Dette har vi venta på!!

I dag kom det en stor nyhet inn på eposten min!
Prosjektet KraFt1923 har fått en utvidelse av Kraft-basen på Digitalarkivet!

Ikke den helt store basen enda med sine beskjedne 6,3% av totalt antall personer kanskje, men alle monner drar :)
Selv om prosenten virker liten så dreier det seg om 20.469 av i alt 323.835 personer så man kan absolutt være heldig med søk!

Jeg sitter nå som koordinator for prosjektet men klarer meg ikke uten prosjektgruppa og ikke minst alle som registrerer og leser korrektur!

Hipp hurra for alle som gjør en innsats her!!

Som Laila skriver i sin blogg så er det en ting som er ekstra flott med denne utleggelsen - nemlig at den er linka mot originaldokumentene. Da kan vi alle sjekke sjøl om vi er enig i tydingen eller ikke. Pluss at vi får se med egne øyne alle som bodde i samme leilighet, litt om boligen og hva den inneholdt av type rom, staller og dyr osv.

En annen bra ting som de nasjonale tellingene nesten ikke har er hele fødselsdatoen på de aller fleste personene - altså ikke bare alder eller årstall.

Kanskje du er heldig og finner noen av dine?

Landlige omgivelser...

...kan være så mangt...til både glede og ergrelse egentlig...

Jeg har jo skrevet flere innlegg om rådyrene vi har besøk av her, og de ser vi stadig.
Vi har 2 katter og som er utrulig nysgjerrige på disse store (for dem) skapningene som tråkker inn på kattenes territorium! En gang var Rina så nær rådyret at det ble litt nok. Rådyret byksa etter katten som forsvant som en pil inn i hjemmets trygge omgivelser.

Men - så var det vår siste oppdagelse da - og det er langt fra så koslig som rådyr! Dvs vi er ikke helt sikre, men mye peker i retning av noe langt mindre trivelig.

Det hele starta med at vi skulle klippe ned pottentilla-hekken som hadde fått seg flere knekker etter vinterens store og tunge snømengder, så den lå flat på bakken flere steder. Sønnen i huset tok seg av den biffen, det ble en svær haug med kvist som må kjøres vekk.

Da den var fjerna dukka det opp noe rart - et stort hull øverst i skrenten!!
Dette hadde vi ikke sett før... Vi snakka litt om hva dette kunne skyldes, om det kunne være regn og vann som hadde tæret bort jord unnenifra (det har gått/går en gammel vannåre under huset vårt) - men nei...litt for sprøtt at det kunne være sånn...

Så snakka vi om det kanskje var et grevlingbo...men nei...vi hadde jo aldri sett grevling her...

Men i dag da vi stakk ut for å vår-rydde litt så vi noe annet som peker i retning av grevling! Plen og skrent var gravd opp flere steder - skikkelige gravespor!
Så her er jeg rimelig overbevist om at vi har fått en ny beboer på tomta...og langt fra så hyggelig som rådyr!

Jeg legger ut et par bilder - først et der Bjørn har stukket riveskaftet langt inn i hullet - det er nemlig skikkelig dypt og!!
Riveskaftet er langt - bare så det er sagt lissom...

Så et bilde der vi ser tydelig gravespor i plenen.

Her er det ikke snakk om "Grevling i taket" i en tunell - men antagelig grevling i bakken på tomta vår!!

Grøss - håper jeg slipper å møte noe sånt noen gang...puh

Tilbake til gamle rutiner!

Ja nå begynner de gamle og faste rutinene å komme litt på plass her. Og jeg håper virkelig at jeg kan bli der en god stund framover! Først en altfor lang (men nødvendig) sykemelding, så litt på jobb før den utvidede påskeferien i Florida - og til sist bortgang av min mor rett etter vi kom hjem fra ferie - noe som tok min oppmerksomhet en stund.

Så var det jobb igjen, litt godt å få litt annet å tenke på! Men jeg følte nok at jeg fikk en pangstart med jobbing, 7 dager i strekk (iberegnet helga som og var hektisk jobbing).

Men nå!

Etter å ha oppdatert meg på endel mailer, tatt meg av endel andre ting som har måttet ligge litt - så må jeg få fullført korrekturlesinga jeg holder på med.

En av tingene jeg må i gang med er kirkebok for Våle (i Vestfold) 1841-1860 hvor jeg kun har igjen 2 lister:

• Utflyttede
• Vaksinerte

De andre listene er jeg ferdig med og de er sendt til Digitalarkivet for publisering. Håper jeg snart kan se de på nettsiden deres!
For ordens skyld - det er Rune Helland som har registrert denne kirkeboka :)

Så skal jeg en tur til Inger i dag. Hun har så vidt starta med slektsgransking og kunne tenke seg å innstallere Legacy. Inger har jeg jobba med i flere år på biblioteket i Holmestrand og er nå pensjonist.

Sees om et par timer Inger! :)

Landsmøte i DIS-Norge

Ja da er årets landsmøte i DIS-Norge avviklet, denne gang (som ofte før) - på Quality Hotell Gardemoen. Dette var ikke bare et vanlig Landsmøte som vi har annet hvert år - men også en markering av at vi hadde blitt voksne - hele 20 år gamle!

Siden Vestfold-delegasjonen var bilende fikk jeg sitte på i bilen til John, litt trangt kanskje, med 5 i bilen. Men med 3 jenter med godt humør gikk det hele strålende. Underveis fikk vi et lite oppdrag, å kjøre innom SFH. Dette skulle ikke by på store problemer (tenkte jeg) - dit har jeg jo kjørt flere ganger. En liten strek i regningen ble det likevel -

Festningstunellen var stengt og vi måtte kjøre gjennom sentrum! Vestfoldinger på tur ja...hehe. Godt var det at Nina var litt kjent i starten av vår sentrumskjøring og jeg var kjent da vi kom til Østbaneområdet så vi fant da fram...heldigvis!

Deretter bar det videre oppover til Jessheim, om noe forsinket.

Innsjekkingen av møtedeltagere var da i full gang (som jeg skulle være med på) - bra at Marianne var i full gang da jeg kom!

Foto: Jarle Hannisdal

Så var det inn på møterommet og leder Torill åpnet ballet. Jeg var en av sekretærene som skulle nedfelle vesentlige ting skriftlig, og vi skulle sitte på podiet som var stilt opp foran lerretet. Følte meg vel litt på utstilling...egentlig, men vente meg fort til det.

Selve Landsmøtet er behøring publisert på lederbloggen i flere innlegg:
Åpning og beretning
Fra Landsmøtet
Foredrag v/Per Øivind Sandberg
Styrearbeid
Middag med taler
Utdeling av DIS-bjørner
Valg
Foredrag v/Sølvi Sogner
Avslutning

Lørdag var det lagt inn en liten utflukt, ikke dumt siden dette kom til å bli en ganske stillesittende helg sånn ellers. Vi ble beordret inn i 2 busser som skulle føre oss til Raknehaugen. Bussene stoppet ved Hovin kirke hvor vi ble møtt av en guide.
Jeg forteller her mest om en bygning rett ved kirken; Skrivergården på østre Hovin gård som ble fredet i 1923.. 

Jon Anders filma endel av utflukten som du kan se her

Akkurat da vi kom til gården kom eieren tilfeldigvis forbi og vi ble invitert inn for å se. Det som imponerte meg mest der inne var denne tapeten, og hvor godt fargene holder seg! 

Akershusmuseet skriver om denne gården:
Foto John Ludvigsen
Skrivergården
Ved innkjøringen til kirken ligger Østre Hovin gård, også kalt «skrivergården». Hovin var i middelalderen kirkegods under Oslo domkirke. Etter reformasjonen ble gården lagt under Kronen (staten), for så å bli sorenskriver gård i 1748. I denne anledning ble gårdsanlegget delvis fornyet, og hovedbygningen ble utvidet og ombygget til sin nåværende form. Hovin var sorenskrivergård frem til 1815. Huset er i dag fredet. 

Foto: Hege K. D. J. Frebergsvik

Riksantikvaren sier på sin presentasjon av bygningen:
I frihåndsdekor er det malt krigsscener på lerretstapetet fra 1760.

Så var det gamle små glassruter i vinduene, bulkete og fine. Legger ut et bilde som er tatt gjennom disse rutene innenfra.

Deretter gikk ferden videre mot gravhaugene.

 

Hyggelig hilsen

Det har vel nærmest vært bloggtørke her noen uker nå.
Det er nok et par grunner til det...en veldig hyggelig ting og en mer trist.

Det hyggelige er at jeg har vært på et par ukers ferie i Florida og dermed er det feriebloggen min som har vært viet mest oppmerksomhet. Der har jeg blogget fra hver av de 14 feriedagene.

Det triste er at min mor døde natt til sist lørdag, 4 dager etter hjemkomst fra USA.
Heldigvis for at vi slapp å avbryte ferien og at jeg rakk en liten tur innom henne etter vi kom hjem. Hun har vært syk noen år så det var forventet, men likevel er det utrolig trist at hun nå er borte. Et dødsfall er så veldig endelig liksom.

Av oss 3 søsken har det nok vært jeg som har stilt opp mest, av praktiske grunner. Derfor føler jeg en veldig tomhet nå.

Da jeg kom hjem i dag etter møte med begravelsesbyrået og rydding av rommet hennes på sykehjemmet sto det en innpakka blomsterbukett på trappa her.
Det viste seg å være en nydelig oppsatt blomsterhilsen fra min arbeidsgiver; DIS-Norge.

Tusen takk for en hyggelig hilsen!!

Årsmøte DIS-Vestfold

I dag var det månedens medlemsmøte i Stokke m. årsmøte og foredrag.

John måtte ta all presentasjon siden kasserer og revisor var forhindret fra å komme, men det utførte han til fulle (som vanlig).

De framlagte dokumenter ble godkjent så da gikk det bra også denne gangen :)
Valget ble raskt gjennomført med gjenvalg av de fleste.
Bra gjennomført!
Etter kaffepausen var det over til kveldens foredrag som skulle handle om Fattighuset.

Geir Dyrnæs og Marie Olaussen kjøpte Kirkegaten 7 (Fattighuset) av Holmestrand kommune for 1 krone i 2005. Huset er bygget i 1762 og ble fredet i 2003. Marie Olaussen vil fortelle oss om den lange prosessen med å pusse opp huset slik det fremstår nå. For de som har fulgt med på bloggen hennes så vet man at her er det lagt ned mye arbeid.
Marie fortalte på en glitrende måte om restaureringen av Fattighuset fra dag 1. Vi fikk se "før og etter"- bilder - veldig beskrivende for hvor ille det så ut da de overtok dette huset for 1 krone av Holmestrand kommune. Huset ble i sin tid vernet og kommunen som da eide det ville bare bli kvitt det, så derfor denne symbolske summen.
En tur innom Fattighusbloggen anbefales - her kan du lese deg opp på hele prosessen med mange artige historier!
Litt lite frammøte på dette møtet i år så vi var kun 20 frammøtte som fikk gleden av å overvære både årsmøte og foredrag.