Hekseri og trolldomskunster

 Tilbake i 2009 skrev jeg et innlegg her om 

Hekseri og trolldomskunster

BRENT LEVENDE: I Norge pågikk hekseprosesser på 1600-tallet. Tegningen viser heksebrenning i Amsterdam i 1685.   FOTO: JAN LUYKEN / WIKIMEDIA COMMONS

400 år senere vil advokat Jostein Løken rette opp i det som skjedde over store deler av Europa, men spesielt i Elverum. Og ikke minst - spesielt fordi at det handler om min 8xtippoldemor Ingeborg Knutsdatter Økset fra Elverum!

Her er hans artikkel:
https://www.nrk.no/innlandet/jostein-loken-i-elden-advokatfirma-vil-frikjenne-kvinner-som-ble-utsatt-for-heksebrenning-i-elverum-1.15672058

Jeg ble kontaktet av NRK som lurte på nettopp dette med heksebrenning på 1600-tallet. De hadde funnet meg via blogginnlegget som tidligere nevnt. Så ikke helt bortkasta å ha denne bloggen liggende på nett selv om den ikke oppdateres for tida!! Artig 😀

NRK skulle ha et innslag om saken i sitt program på P1, "Dagens" på fredag 1. oktober 2021 så jeg ga dem endel informasjon. Innslaget kan du høre her:  
https://radio.nrk.no/serie/dagens/sesong/202110/DMTA01019521#t=28m41s

I løpet av dagen var det flere som kontaktet meg og lurte på om jeg hadde hørt innslaget - joda jeg gjorde selvfølgelig det!

Så fikk jeg et hint om at denne advokaten ble intervjuet i Innlandet Lokalsending på TV samme kveld! Da måtte jeg jo få med meg det og: 

https://www.nrk.no/video/661af811-e8d5-4fb5-a893-d0a64b0c99ad - innslaget starter 5:15

Hva jeg syns om at de som ble dømt for hekseri blir forsøkt friunnet vet jeg ikke, men at saken får et nytt fokus er jo bra!

Bruk av kildeutklippstavle

Hvordan kan man ha nytte av kildeutklippstavlen?

Jeg har nå brukt Legacy i flere år og har sett denne muligheten (i hvertfall på de 2 siste versjonene), men har aldri satt meg inn i hvordan den fungerer. Det har jeg nå, ihvertfall delvis, jeg har funnet en måte den har bruksverdi for meg på. Det gjelder spesielt hvis man i en periode jobber mye med kilder innenfor samme område.

Det finnes sikkert flere måter å bruke dette på, jeg viser bare det jeg har god nytte av nå.

Man kan altså lagre opptil 10 kilder for å få rask tilgang til dem.

Skal vise et eksempel

Jeg har nå nettopp funnet begravelsen til Christian Johannessen som vist på bildet under og lagt på kilde til dødsfall og begravelse.
Det kan jeg raskt se fordi de hendelsene jeg har kilde på har rød ledetekst:

Når jeg legger på kilder bruker jeg kopifunksjonen sånn at jeg slipper å skrive inn alle detaljer på nytt ved gjenbruk. Men det er ikke den kilden jeg skal bruke i dåpen. Derfor har jeg fra før lagret kirkeboken hvor dåpen er i!

Her er fremgangsmåten:

• Klikk på ikonet for kilder (ser ut som 3 bøker)
• Åpne kildeutklippstavle (den lille blå trekanten som vist under)

Her ser jeg den kilden jeg brukte sist og som jeg har i kopiminnet.

Tidligere har jeg lagret noen kilder som jeg bruker endel for tiden - disse finner jeg ved å klikke på "Last inn henvisninger fra disk", nederst i skjermbildet.

Der finner jeg den jeg er ute etter som jeg har lagra som "Hof MINI 1-3"

Når den kilden jeg vil bruke er lasta inn bruker jeg den til den hendelsen jeg velger, det eneste jeg trenger å gjøre er å endre detaljene på kildeinnføringen.

Har jeg en kilde i minnet jeg ønsker å lagre til senere bruk klikker jeg på "Lagre henvisninger til disk" (nederst til høyre)

Som du ser er det plass til inntil 10 lagrede kilder på kildeutklippstavlen!

Prøv da vel!

Jubler litt i dag jeg!! Juhuu!!

Vil rette en stor takk til de som er med på transkribering av kirkebøker! 😀👏💖

Saken er den at min mor hadde en bror som døde som liten som jeg ikke har funnet ut av, før i dag! Jeg har tenkt og tenkt og leita og leita i sannsynlige og usannsynlige kirkebøker i årevis, men neida - ingen treff...

Inntil jeg i dag fant ut at jeg ville gjøre et landssøk hos Digitalarkivet på Døde og begravde - i de transkriberte og dermed søkbare kirkebøkene.

Litt bakgrunn for hvorfor det ikke var så enkelt å kalkulere seg fram til hvor familien kunne befinne seg:

Mine besteforeldre Anders Juul og Brynhild Blichfeldt (f. Larsen) var lærere og i 1920-åra var det ikke flust med jobber, så de måtte flytte endel rundt for å finne jobb. Anders var i tillegg agronom så han kunne også brødfø familien på gårder.

Barna deres:

• Fredrik født i 1917 i Eidskog. De bodde og jobbet på Matrand skole.
• Sveinung født i 1918 i Vestre Toten. Brynhild jobbet på Elton skole.
• Astri  født 1919 i Gjesdal, Rogaland (min mor). De bodde og jobbet på skolen i Frafjord.
• Åse født 1922 i Modum. De bodde og jobbet på Flattum skole.

Så her var det snakk om mye flytting med småbarn!

Tilbake til funnet jeg gjorde i dag, her: 

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001654671

Der ser jeg jo når og hvor Sveinung ble født og døde. Jeg iler til kirkeboka, og her fant jeg fort fram til innføringer til både dåp og begravelse.
Stor lykke for en ihuga slektsforsker!! 😀👌😎😍

Her er dåpen:

...og begravelsen

I Totens bygdebok. 2(1953) side 517 ser jeg at min mormor Brynhild jobbet på Elton skole fra 19. juli 1917 til våren 1919. Man kan jo selv se for seg hvor strevsomt det må ha vært med en liten sønn samt en sønn til som døde av spanskesyken i tillegg til å ivareta lærergjerningen.
Et år senere bodde de så i Rogaland hvor min mor ble født.

Ikke visste jeg at de også hadde bodd på Toten!

Hurra! Besøksrekord!

50 000 besøk av mange folk som har vært innom bloggen min, riktignok på flere år, siden den så dagens lys i november 2007, men artig med milepeler!

Besøket som gjorde utslaget var fra Arendal og var innom et innlegg fra 2013 om Slektsforskning i Danmark - artig at eldre innlegg hentes fram igjen!

Min bloggaktivitet ligger nok litt nede for tiden, da er det artig å se at tidligere innlegg stadig hentes fram igjen!

Takk til alle dere flotte folka der ute!

Hebraisk i norske kirkebøker?

Ja, det oppdaget jeg faktisk i en kirkebok fra Ofoten! Ihvertfall ser det sånn ut for meg!

Jeg leter etter en som heter Agun Hansdatter og som i følge vielsen skal være født ca 1894. Nr 14 her (bildene er klikkbare for å få opp større):

Så ville jeg finne dåpen hennes, det var her jeg støtte på dette hebraiske, eller hva det er. Regner ikke med at jeg kjenner noen som kan det skriftspråket?

Her er dåpen jeg tenker på - markert med rød pil:

...så bladde jeg videre for å se om jeg fant flere - fant et par til ja!

Har aldri sett noe lignende før! Noen andre har kanskje sett det?

Leter du etter slekt i Oslo?

Da kan folketelling 1923 for Kristiania være et godt tips!!

Jeg tenker da på registreringsprosjektet til DIS-Oslo/Akershus som har pågått en årrekke, mange er nok utålmodige og lurer på når den blir søkbar på Digitalarkivet. Det siste lurer jeg på også - men enn så lenge så har Bjørn Haaland laget en midlertidig søketjeneste som fungerer helt fint! Den er litt annerledes å søke i, og ligger på DIS-O/A sine nettsider her: Hjem » Kilderegistrering - KROA » Prosjekter » KraFt1923 » Søkeskjema 

Der er ikke Aker med (ikke enda påbegynt) men for Kristiania er det meste på plass. Riktignok er ikke alt korrekturlest - men ved søk og gode treff så får man ihvertfall et hint om hvor de man søker etter bodde. Da er det bare å dra på Byarkivet i Oslo for å se i adressebøker (endel er på nett) og kommunale folketellinger for adressen du fant.

Legg merke til at ved å søke på denne måten får du ikke opp hele familier, kun den du søker på. Jeg vil legge et eksempel under her som er min farmor. Hun giftet seg før 1923 så her søkte jeg på begynnelsen av hennes navn som gift.

Her ser du hva jeg søkte på: Hennes fornavn fullt ut (som ikke staves på så mange ulike måter), men på etternavnet skrev jeg bare starten av navnet. Så tok jeg med fødselsåret. Nederst ser du treffet jeg fikk.

Siden navn som Kristoffersen/Christiansen og andre kan staves på flere måter kan det også søkes på innholdet i et navn - noe som er veldig nyttig for å få gode treff!

For å få opp hele familien kan du gjøre søk på gatenavn, men her må eksakt stavemåte tastes inn. På eksempelet under ser du Asta med hennes mann (mine besteforeldre), min far Asbjørn og onkel Leif. Litt rart å se at det går an å søke opp såpass nær slekt - mulig det betyr at jeg begynner å dra på åra? ;)

Så inntil videre, til vi får dette på Digitalarkivet (som er det optimale) - så kan dette absolutt brukes!

Flere kilder fra Københavns Stadsarkiv!

I dag kunnnne jeg lese at borgelige vielser fra København i perioden 1851-1922 er på nett!

I Danmark ble borgelige vielser innført i 1851.

Med Grundloven 1849 fulgte religionsfrihet og dermed behov for å kunne bli viet utenfor folkekirken og andre trossamfunn. Så i 1851 åpnet de for denne muligheten, å bli viet borgelig

Det står mer om dette hvordan du går fram for å lete hos statsarkivet i København  København Stadsarkiv

For å finne de borgelige vielsene fra København går du til Arkivalieronline   Se de borgelige vielser

På nettsidene til statsarkivet i København står det mer om disse kildene og hvordan du går fram for å lete.

Når det ble åpnet for borgerlige vielser i Norge fant jeg ikke ut - kanskje du vet?

Fikk raskt svar fra Helén Tangen som fant dette i Store Norske Leksikon > ekteskapsloven

"I gammel norsk rett var noen formell vigsel ikke nødvendig for at et ekteskap skulle være gyldig stiftet, partenes avtale om å inngå ekteskap var tilstrekkelig. Etter hvert ble kirkelig vigsel vanlig i Norge, men det var først i 1589 at dette ble gjort til vilkår for at et ekteskap var gyldig stiftet. Ved lov av 16. juli 1845 ble det gitt adgang til borgerlig vigsel for dissentere, og denne adgang til å inngå ekteskap uten kirkens medvirkning er senere blitt utvidet. Partene har således fri adgang til å bli viet borgerlig dersom de ønsker det."

Trefoldighetskirken og slekta!

Forleden var jeg en tur i Oslo og en av de tingene jeg skulle var en tur innom Deichmanske bibliotek i sentrum. Når jeg vandret oppover Akersgata dukket, som seg hør og bør, Trefoldighetskirken fram mellom kabler og trær - jeg syns den var så flott der den dukket fram!

Trefoldighetskirken, Oslo

Da kom jeg til å tenke på hvem i slekta som hadde brukt denne kirken til de kirkelige handlingene. Vel inne på biblioteket tok jeg en kikk i slektsbasen - faktisk hadde jeg over 60 personer som hadde brukt Trefoldighetskirken!

De med nærmest slektsskap som brukte denne kirken var mine tippoldeforeldre Edvard Olsen og Gurine Nielsdatter som ble viet der i 1861.

Edvards oppvekst
Edvard bodde i Lakkegata og ble døpt i Aker kirke i 1830, mens Gurine bodde på Engene på Bragernes og ble døpt i Bragernes kirke i Drammen i 1826. Faren til Edvard, Ole Simensen, ble døpt i Trefoldighetskirken mens moren Anne Marie Mathiasdatter kom fra Waggesteen i Maridalen og ble døpt i Aker kirke. Edvards far var tømmermand og Gurines far var bjelkehugger.

Familien til Edvard bodde en periode på Bragernes i Drammen - to av sønnene ble konfirmert der, så det var nok derfor sønnen Edvard fant sin tilkomne der. Begge fedrene jobbet jo i samme bransje!

Edvards voksne liv
Noen år etter at Edvard giftet seg finner jeg han som smed på Vålerenga, og dette viser seg senere skulle bli en familiebedrift som ble drevet i 3 generasjoner.
I folketelling 1865 finner jeg han på Valerengen (antar det var Vålerenga Gård) sammen med sin hustru Gurine og de tre eldste barna. I folketelling 1899 (fra Byarkivet i Oslo) finner jeg han bosatt i Etterstadgata 8, hvor smia han startet var. Her bor han med hustru Gurine og datteren Emma og hennes datter Ragne, samt sønnen Edvard Gunerius (som senere tok over smia),  hustruen Anna Olsen fra Langesund og 5 av de totalt 9 barna som Edvard Gunnerius og Anna fikk i løpet av 15 år.

Se bildet under

Edvard Gunnerius og Anna Olsen f. Poulsdatter fra Langesund

Smed nr 2 i rekken var Edvard Gunnerius som sammen med hustruen Anna fikk ikke mindre enn 9 barn (deriblant min farmor Asta som er med på tellingen over).

Her ser vi brudebildet av Edvard Gunnerius og Anna, limt på en bildepapp fra en fotograf i USA. Dette stemmer jo ikke siden de giftet seg i Oslo Haspital/Gamlebyen kirke i Oslo. Men flott bilde er det!

Mye mer kan fortelles om etterslekten her, men noe har jeg blogget om tidligere (farmor Asta og grandtante Solveig som emigrerte) - andre ting får komme senere.

For orden skyld - smed nr 3 var disses sønn Erling Olsen som ble der til smia ble revet for å gi plass til Vålerengen Bo- og servicesenter.

Har du prøvd "LOST i slektsforskning"?

Ikke det nei - da burde du prøve!
Du er kanskje ikke helt LOST, tenker du? Dette er noe for ALLE som er hekta på dette - slektsforskning altså!
Ingen forpliktelser til å være med på alle oppgaver, alle blir med på de oppgavene man har tid å lyst til å ta.

LOST i slektsforskning er en konkurranse (man konkurrerer mest med seg sjøl egentlig) som går over en helg - og den helgen er NÅ!

Oppgavene blir publisert på Slektsforum: LOST og alle kan være med på å svare dere, enten som medlem eller gjest.

Det mest kule, syns jeg, er at oppgavene går på det man har i sin egen slektsbase - så da får man jo oppdatert den samtidig!

Kilder fra København Statsarkiv

For litt siden fikk jeg følgende nyhetsbrev fra København Statsarkiv:

Klikk på titlene så kommer du rett til nettsiden!

Kan vi friste med lidt kort og fotografier? Intet kan som kort og fotografier fortælle historier uden ord. Læg to kort oven på hinanden i Historisk Atlas og se hvordan gadernes forløb har forandret sig og København er vokset. - Eller træk i fotografier taget på præcis samme sted, men med mange års mellemrum, for på den måde at se byens udvikling. God fornøjelse! Se København før og nu Et interaktivt blik på Københavns forandring med historiske og nutidige billeder. Se fortidens by i dagens byrum. Historisk Atlas 15 kort der dækker København fra 1600-tallet til 1950’erne er kommet på Historisk Atlas. Brug tidsluppen til at sammenligne bestemte steder eller veje.  Den forsvundne havn 2500 fotografier af Københavns havn kan nu ses i Starbas. Oplev den gamle industrihavn. Politiets mandtaller er (næsten) færdigregistreret Politiets mandtaller 1866 til 1923 (ej at forveksle med Politiets registerblade) er nu færdigregistreret.  Københavnerne blev optalt to gange om året i mandtallerne. Foto: Københavns Museum, udateret.