Vårens siste møte i DIS-Sande

Anne-Grethe Syvertsen

I går ble det en impulsiv og lite planlagt tur til DIS-Sande, men desto hyggeligere!

DIS-Sande har flyttet møtene sine fra Videregående (som ligger et stykke utenfor sentrum) til Sandetun (som ligger nært sentrum) i Sande, Vestfold. For meg er det et drøyt kvarter med bil, så er jeg der!

Jeg kom til et fint lokale, med trådløst nett selvfølgelig - og en kantine som er ypperlig til å trakte kaffe, en absolutt nødvendighet der DISere møtes :)

Jentene (Anne-Grethe, Inger Lise og Tone) har alt på stell som vanlig, en tar seg av pratinga, en annen tar seg av salgsvarer og den tredje sørger for at vi har kaffe og "biteti" - veldig grei fordeling! Så slipper alle å passe på alt liksom...

Det dukket opp en del folk, både nye fjes og "stamgjester" - sånt er alltid artig. De hadde en liten annonse i lokalavisa på forhånd, derav flere av de nye.

Anne-Grethe åpnet ballet med litt informasjon om Sande-gruppa, litt generelt om smarte nettsteder å oppsøke for leten etter slekt, og Kjell informerte om gravminnefotografering i Sande.

Bilde av de frammøtte i vanskelig fotolys

Ellers ble det å gå litt rundt å hjelpe folk, fikk en ny i gang med slektsprogram, en fikk jeg i gang med skanna kirkebøker pluss at jeg hjalp en med søk etter gamle skip hos Norsk Maritimt Museum.

God stemning var det - og jommen ble det ikke solgt flere DIS-varer og :D

Takk for et hyggelig møte, jenter!!

Den største gleden er å glede andre!

I dag tilbrakte jeg dagen på jobb hos 100-årsjublilanten; Holmestrand bibliotek.

Jeg vil trekke fram en episode hvor jeg fikk brukt noe av min kunnskap - nemlig det jeg har lært via slektsforsking de siste 10 år.

En dame kom innom og lurte på om vi hadde gamle utgaver av lokalavisen Jarlsberg. Det har vi jo på mikrofilm så jeg ble med henne opp i 2. etg hvor vi har avisene Jarlsberg og Holmestrandsposten på mikrofilm, flere årganger tilbake. Vi har fortsatt den gamle og store mikrofilmleseren som er lite i bruk etter at alle kirkebøker er skannet og ligger publisert på Digitalarkivet. Men i dag kom den til stor nytte!

Ihvertfall - damen visste om en hendelse fra november 1912 hvor hennes oldefar døde i lokalområdet her. Hun kunne etterhvert gledestrålende fortelle at jo - hun fant notisen!! - men trengte hjelp til å lese dette siden det var skrevet med gotisk trykt skrift. Vi greide å tyde oss igjennom og hun fikk gjennom dette flere detaljer om denne hendelsen enn hun hadde fra før.

Siden vi ikke har utskriftsmulighet til mikrofilmleseren så må det tas bilder av skjermen. Men kamera hadde hun ikke tatt med seg, så da var det å fyke hjem for å hente kamera. Hun var raskt tilbake og fikk tatt bilde av notisen.

Jeg viste henne at vi også har lokalhistorisk litteratur i hyllene våre, bøker både til hjemlån og som kun kan brukes i biblioteket. Det virket som dette var noe hun ville kikke nærmere i ved en senere anledning.

Vi snakket litt rundt dette med slektsforsking, og da hun nevnte at hun brukte slektsprogrammet Legacy var
jeg ikke sen til å nevne at jeg driver en brukergruppe i Legacy ja, nettopp her hvor vi var, i Holmestrand bibliotek. Dette i regi av DIS-Vestfold - møteoversikten finnes her: Møter i DIS-Vestfold

Damen forlot biblioteket gledestrålende med ordene: Nå var jeg heldig!

Og jeg må nok innrømme: Den største gleden er å hjelpe andre!

Minneord om Anne-Lise Skillinghaug

Da har min kjære svigerinne, gode venn og en jeg delte mye slektsforsking med, gått bort.
Hun sovnet stille inn på Holmestrand sykehjem den 6. april, kun 65 år gammel.

Vi fikk være svigerinner i ca 30 år, men det var først de 10 siste årene vi fikk den nære kontakten. Da startet vi begge med å jobbe med å finne fram til slekt, hver på vår side faktisk. Siden vi hadde våre menns (brødre) slekt felles ble det samarbeid om dette og vi jobbet mye sammen med tyding og leting. Dette er nå et avsluttet kapittel... Anne-Lise har vært en veldig god støttespiller til min, og ikke minst andres, slektsforsking.

At hun ikke ville leve lenge har vi i familien vært klar over lenge - men likevel er et dødsfall så veldig endelig så det blir et sjokk uansett.

Vi havnet raskt som medlemmer i DIS-Norge, Slekt og Data, og en av tjenestene der er DISchat. Der ble vi begge to av de faste påloggede og hun vil bli husket av mange som en veldig god hjelper både til tyding, tips om kilder, oppslag i bygdebøker og til leting på nettet. En annen tjeneste hun bidro mye til er Slektsforum, forumet som blant annet brukes til etterlysninger.
Her var hun en viktig medspiller!

I tillegg var hun med på registrering av Folketelling 1875 som DIS-Norge samarbeider med mormoner-kirken om, ja her har Anne-Lise norgesrekord i antall registreringer - ikke mindre enn 77 167 navn - og det er virkelig mange tastetrykk! Vidar Øverlie titulerte dette som "årets slektsforskerbragd".
For dette fikk hun i år DIS-Vestfolds ærespris som består av et flott vase med inskripsjon pluss et innrammet diplom.


Etter at hun fikk nye lunger i 2007 har vi vært på flere turer sammen i slektsforskingens tegn. Vi var på mange møter i DIS-Vestfold, både i Stokke og i Sande. Vi var også på Byarkivet i Oslo - og hun ble med helt til Jessheim på en åpen dag på biblioteket der, selvfølgelig handlet det om å hjelpe de som kom innom med sin slektsforsking. Så var vi et par ganger på slektsturer til Nes på Romerike hvor vi oppsøkte både gravplasser og plasser i fht våre menns slekt.

Laila har og skrevet litt om dette, se her

Vet vi er mange som vil savne deg, Anne-Lise!