Flere slektsbloggere på banen!

Det har den siste tiden kommet to nye (for meg) slektsblogger, som jeg her vier et eget innlegg.

Det gjelder "Barnas hjerter til fedrene" laget av Cathrine, som jeg nevnte i mitt forrige innlegg.
Her er det virkelig mye fint å lese og ikke minst lære!

Så i dag ble jeg oppmerksom på Knuts blogg, som skriver om sin forfar som satt på Eidsvoll i 1814 og var med på å vedta grunnloven vår. Eidsvollsmannen var Thomas Bryn, og denne bloggen er i hans navn. Den blir det spennende å følge med på utover i jubileumsåret!

Håper på tilgivelse for at jeg brukte toppbildene på disse bloggene!

En fin utfordring på begynnelsen av året!

Forleden leste jeg et innlegg på slektsbloggen til Cathrine "Barnas hjerter til fedrene", ja det var en utfordring hun fant på den amerikanske slektsbloggen Genea-Musings faktisk - en utfordring jeg ville prøve meg på!

Det hele går ut på å sette opp hvor mange direkte aner man har funnet 10 generasjoner tilbake, så lages det en prosent-oversikt over hvor mange man har identifisert av max mulige. Nå har ikke jeg jobbet mest med de langt tilbake, men noe har jeg jo. Det går fint å justere tabellen til å ha med færre genearsjoner så prosenten blir litt penere, men jeg fant ut at "je tok dem aille 10".

Det jeg gjorde var å lage en anevifte på 10 gens i slektsprogrammet mitt, så var det bare å fylle inn tallene i tabellen jeg lastet ned:



Her er mitt resultat - ikke så halvgæærnt syns jeg, men den bør kunne forbedres:

Så da er det bare å sende utfordringen videre til den som vil ta den!

Takk for utfordringen Cathrine!!

Et tilbakeblikk på året som snart er omme; 2013

På denne siste dagen i 2013 vil jeg ta et tilbakeblikk på året som har gått.
Klikk på månedsnavnene så kommer du til de innleggene jeg har for hver måned.

Januar

Denne måneden var blottet for innlegg ser jeg, noe som nok skyldtes at jeg startet året med minst 2 runder med forkjølelse/influensa (eller hva det var). Jeg var ihvertfall helt utslått.


Februar

Da vi var i Florida i desember gikk jeg til innkjøp av en Kindle, noe jeg var sikker på var duppeditten for meg! Det er et lesebrett hvor jeg kan justere teksten som det passer for meg, helt ypperlig! Det er ikke av disse fancy nettbrettene som har det meste, men er kun ment som en bedre mulighet for meg å få lest de bøkene jeg ønsker.

Mars

Her vil jeg trekke fram den gode nytten vi kan ha av Slektsforum, DIS-Norges etterlysnings- og debattforum. Det var et innlegg i Holmestrands-forumet som jeg fikk tips om å se litt nærmere på. Det viste seg at dette innlegget var fra en amerikaner som etterlyste nålevende "cousins in Norway" - og der kunne jo jeg hjelpe, for dette var i slekta til manden her i huset :)

April

Ja her må jeg trekke fram det tristeste jeg opplevde denne måneden, ja faktisk det tristeste i hele 2013.
Min kjære svigerinne og samarbeidspartner Anne-Lise døde 6. april.

En annen ting som satt preg på min hverdag er at jeg fra denne måneden sluttet med min jevnlige pendling til hovedstaden for å jobbe på DIS-kontoret, men begynte å jobbe hjemmefra.

Mai

Siden vi har en sønn som studerer i Tromsø ville vi benytte anledningen til en tur til denne "nordens Paris".

Det viste seg å bli et lykkelig møte! Jeg likte meg godt i byen de dagene vi var der og har skrevet flere innlegg derfra, mest om besøk på Statsarkivet og slektsfunn jeg gjorde der.
Fra reisebloggen

Juni

Det var i juni jeg oppdaget det fatale, å finne min egen død på internettet! Det vil si, jeg var innom ev av disse nyankomne nettsidene hvor man kan registrere slekt hvor dette kom fram - ikke mindre enn på 3 ulike slektstrær! Innlegget kalte jeg: Ikke tro på alt du leser!

Juli

Ja nå var det fri og ferietid og jeg kunne se litt på egen slektsbase - som dette innlegget som gikk på å finne ut av noen mormonere som dro over dammen og bosatte seg i Utah. Vi hadde også en fin tur til Praha denne måneden, med våre faste reisefeller Per og Laila. Strålende som alltid på våre utflukter!

August

Dette ble måneden for noen arkivbesøk, både i forhold til andres og egen slekt.

Først gikk turen til Kongsberg, for deretter til å ta turen til Oslo Byarkiv. Dette er de to arkivenene jeg har besøkt mest, og begge har gitt meg mange nyttige funn i godt bevarte dokumenter i magasinene.

September

Ja her ble det visst kun ett innlegg, men vel verd å nevne. DIS-Vestfold fikk på sitt septembermøte besøk fra Vestfoldarkivet som presenterte arkivet sitt.

Oktober

Da er høsten her og med den den årlige fotoutstillingen med Vålerenga Historielag. 

En annen viktig ting for slektsforskere hver oktober er Slektsforskerdagen som arrangeres over det ganske land.

November

Her vil jeg trekke fram en epost jeg fikk fra et lokalt arkiv i Danmark; Hadsten Lokalarkiv Artig at arkivene kan ha nytte av min slektside og, ikke bare at jeg har nytte av arkivene.

Desember

Jeg var på julemøtet til Botne Historielag og fikk gleden av å høre Sverre Mørhagen presentere bøkene sine om emigrasjonen til Amerika. 

Så vil jeg til slutt ønske alle et riktig godt og innholdsrikt 2014!

Messingpuss ferdig på 1-2-3!

Ja dette har altså ingenting med min store lidenskap slektsforsking å gjøre - men rett å slett litt juleforbredelser!

Det var en samtale på radioen her forleden som fattet min interesse, en dag jeg var ute og kjørte.

Nemlig den at man fint kan klare seg uten kjemikalier til sølv- og messingpuss! Og hva er vel bedre enn det, enn å minimere kjemikaliebruken nå i disse vaske-huset-og-andre-ting-til-jul-tider!

Jeg tenkte vel først at jaja...det kan vel hende det blir litt blankere...
Men - dette ville jeg prøve!

Sølvet skulle legges i en kum, eller helst i en glassbolle dekt med sølvpapir. Fyll så opp med lunkent vann og ha i en dæsj (det står ikke hvor mye) med salt. Sølvet må ha kontakt med folien.

Messingen skulle legges i en kum med vann med 4 spruter zalo og 1 dl eddik, fyll opp med vann så all messingen er dekket.

Jeg fant også samme beskrivelse på nettet:
Sølvpuss
Messingpuss 

Sølvbestikket, arvet etter min mor, ble nok ikke helt blankt - men det kan sikkert skyldes at noe var nedslitt sølvplett eller ikke helt rent sølv.

Messingen derimot ble jeg veldig fornøyd med! Se bildet under:

Lesestoff ved årets slutt!

I forrige innlegg skrev jeg om julemøte i Botne Historielag med dertil hørende årsskrift; Botnar.

De andre historielagene jeg er medlem av gir også ut sine blekker:
Vålerenga Historielag med "Mer gammelt enn nytt"
Ringerike Slektshistorielag med Hringariki

Innholdsfortegnelse i Hringariki nr 2/2013

Sistnevnte la å postkassa mi i dag!

Må jo ta med Folkeakademiet i Drammen og med sitt Nøkkelen!

I tillegg til Slekt og Data og DISputten ble det litt å kose seg med i jula :D
Ja, sistnevnte er det jeg som står for så det kjenner jeg innholdet på, men de andre skal nok tråles.

Julemøte med Botne Historielag

I begynnelsen av desember inviterte Botne Historielag til sitt julemøte med utdeling av årets Botnar,

historielagets årsskrift. Ellers kunne de inviteretil et foredrag som var trekkplasteret for min del. Nemlig Sverre Mørkhagen, som har skrevet boker om utvandringen til Amerika.

Da jeg ankom Fjellhall hvor møtet ble holdt kom jeg nesten ikke inn - alt av stoler var hentet fram - ihvertfall det plassen kunne tillate! Med andre ord - stinn brakke! Så jeg havnet på bakerste benk.
Noe eksakt tall på frammøte har jeg ikke, men det må ha vært rundt 50 personer tilstede.

Tilbake til Mørkhagen, kveldens foredragsholder.


Så langt har det kommet ut 2 bøker om utvandringen til Amerika:

Farvel Norge, Utvandrerne til Amerika utg. 2009

Drømmen om Amerika, innvandringen fra Norge 1825-1900

Det kveldens foredrag handlet om var jobben med disse bøkene, og at han var godt i gang med den tredje boken. Jeg blir stadig imponert over den researchen forfattere av historiske bøker utfører. Det hele ble veldig levende fortalt!


Bok 1, Farvel Norge, omhandler 1825-1875 og mest om forflytningen over dammen. De første dro over til folk de kjente og som satt godt i det.
Det var like mange svensker og nordmenn som utvandret til Amerika.
Han skildrer denne gigantiske folkeflyttingen i full bredde. Vi kommer tett inn på enkeltmenneskers dramatiske liv og får ny innsikt i hva som drev dem over havet. Det har vært forsket mye på denne viktige perioden i norsk historie, og forfatteren har på en imponerende måte overført disse funnene til god fortellekunst. De første som dro over brukte 3-4 mnd på turen, eller ca 14 uker

Bok 2, Drømmen om Amerika, handler om slit og savn, mot og vilje og om et liv i ukjente omgivelser. Men de norske pionerene bet seg fast og skapte egne samfunn med lokale aviser, akademier og menigheter. Sverre Mørkhagen skriver med autoritet og innlevelse om de som våget å tro på drømmen om Amerika, en historie alle norske familier har et nært forhold til.


Veldig  inspirerende foredrag som ga mange virkelig lyst til å lese bøkene hans.

Lofsdal.net til gjensidig nytte og glede!

Ja faktisk, slektsiden min kan og være til annen nytte enn først antatt!

Forleden fikk jeg en e-post fra Hadsten Lokalarkiv i Danmark som lød:

"Kommentarer: Jeg er ved at indtaste gravpladser/foto for Hadsten sogn/Over Hadsten Kirkegård.
Lovise Charlotte Blichfeldt f. Mûller er død 26. aug. 1874.
Hvis I er interesseret i et digitalt billede af gravstenen kan i bede om et. Det er gratis.
Venlig hilsen arkivleder XX"

Og selvfølgelig ville jeg ha bilde av gravstenen! Og virkelig - den var absolutt ikke lett å tyde nei!

For den drevne bildebehandler lar sikkert dette bildet seg behandle til det bedre.

At min slektside kunne være til nytte for arkivene hadde jeg nok ikke tenkt meg da jeg opprettet denne siden.
Jeg takket pent for henvendelsen og nysgjerrig som jeg er måtte jeg jo spørre om hvordan hun fant fram til siden min. Joda - Hadsten Lokalarkiv jobber med å taste inn tekst fra gravstener og legger også ut bilder av dem (som DIS-Norge også gjør med sin Gravminneside). Hun slet med å tyde et navn der så hun googlet ektemannens navn, Frands Blichfeldt, og fikk treff på min nettside!

Samtidig som hun fikk hjelp til å tyde gravstenen fikk jeg dødsdatoer jeg ellers ikke ville funnet.

Jeg gikk så igang med å prøve søkemotoren på Hadsten Lokalarkivs gravsteder, på navnet Blichfeldt som jeg vet det er endel av der. Jeg fikk fram 3 treff på Sct. Pauls kirkegård, som sikkert er i slekta - men som jeg ikke enda har i basen. Disse gravstenene var av mye nyere dato og bildene var kjempeflotte - se bare her:

Det blir nok flere turer innom dette lokalarkivets nettsider!

Slekta langt nord - i Hammerfest - oppfølger!

Som en oppfølger på innlegget mitt fra mai 2013 om slekt i Hammerfest kommer det her en oppfølger.
Jeg måtte jo lete etter resten av "flokken"!

I mitt forrige innlegg skrev jeg at jeg måtte jobbe mer med søskenflokken - altså hvor ungene til Ole Christian Doxrud og Henriette Dorthea Blichfeldt var født.

Ole Christian og Henriette Dorthea bosatte seg jo i Hammerfest som det tidligere innlegget mitt viser til.
Ole Christian Doxrud døde i Bergen i 1864 (hvor han var overtoldbetjent fra 1859) mens Henrietta Dorthea Blichfeldt etter dette reiste tilbake til Hammerfest og bosatte seg hos datteren Helene Margrethe.
Henriette døde så i Hammerfest i 1867.

Deres 2 første barn; Helene Margrethe Elisabeth og Hans Olai ble født i Oslo. Deretter reiste de til Hammerfest og fikk 4 døtre der: Ingeborg Marie f. 1825, Christiane Dorthea f. 1828, Elise Valentine f. 1830 og Hendrikka Olava f. 1832.

I Folketelling 1865 finner jeg ut at Hans Olais hustru Sørine bor på Måsøy i Finnmark som enke med tre av deres felles barn. De fikk ikke mindre enn 9 barn født i perioden 1851-1863 - alle født nordpå.

De 5 første i Hammerfest, 2 i Tromsø og de 2 siste på Måsøy.

Det som hjalp meg til å finne hele denne store ungeflokken var en tur innom Tromsø bibliotek ved vår tur nummer 2 til denne flotte byen. Jeg var ute etter om det fantes slekthistorie fra Måsøy, og fikk utlevert bind 1 av Norges slektsleksikon fra Finnmark fylke (ikke digitalt enda), Måsøy kommune N 2018. 

På side 226 der fant jeg famile nr 0387; Handelsmann Hans Olai Doxrud og hans familie. Der var de listet opp med fødselsdatoer, dåpsdatoer, konfirmasjonsdatoer og vielsedato! Så da var det enkelt å plukke fra kirkebøkene. På denne oversikten er ikke de to eldste barna med, ei heller 2 barn som døde som veldig små, et dødfødt og en som døde 2 mnd. gammel.

Det var og henvisning til Sørines 2. ekteskap der, hvor hun fikk en sønn til.

Lofsdal.net er oppdatert!

Da har jeg fått oppdatert slektsiden min igjen! Et halvt år siden sist, så det var på høy tid. Det er ikke så mye nytt som det var tidligere - men litt blir det jo. Jeg får stadig henvendelser fra folk som finner sine på siden min - så da blir basen bare bedre!

Noen nye slektskontakter har det også blitt av dette - så sjekk gjerne om du finner noe kjent :)

Takk til alle som bidrar!

Bildet viser min mor Astri og hennes søster Åse på Hvaler hvor de hadde sin tidligste oppvekst.

Oktobermøte i DIS-Vestfold, tildeling av pengestøtte og Lov og rett på Internett

Møtet ble først åpnet av Sparebankstiftelsen DNB, som DIS-Vestfold fikk en tildeling fra.
Den offisielle overrekkelsen skjedde på DIS-Vestfolds oktobermøte på Stokke Bygdetun, en pen slump penger på kr 130 000.
Tønsberg Blad hadde en liten notis om dette i dagens utgave, se bildet til høyre. Pengestøtten er et bidrag til digitaliseringsprosjektet de har - et virkelig nyttig prosjekt for oss alle!

Du kan lese mer om denne utdelingen her: DIS-Vestfolds pengestøtte


Morten Thorvaldsen og John Ludvigsen hadde deretter et innlegg om tilrettelegging av digitaliserte kilder på nettsiden til DIS-Vestfold. De viste oss en ny og mye bedre måte å presentere dette på, enn de mer eller mindre tunge pdf-filene de tidligere har brukt.
Dette nye er et flipingbook-format som er mye mer brukervennlig.
Sjekk ut disse kildene:
Telefonkatalog for Tønsberg og omegn 1958-59
Rikstelefonkatalogen Del 3 for 1947 Sør-Aust-Noreg

Deretter var det Tone Moseid og kveldens hovedtema sin tur, nemlig å snakke om Lov og rett på Internett for slektsforskere.

Slekt og Data nr 1/2005 (se bildet til venstre) var et tema-nummer som tok for seg opphavsrett.
Hva er lov, og hva er ikke lov, når det gjelder publisering på nettet? Opphavsretten byr på både hindringer og muligheter, og det viktigste er å ha en viss kunnskap om det mest grunnleggende.
Hun tar for seg åndsverksloven i fht opphavsrett. Dette gjelder både fotografier og trykte medier - ja alt som er menneskeskapt og frembragt.

Opphavsrett opphører 70 år etter åndsverksskaperens død.




Hva er et åndsverk:

• Viss grad av selvstendig skapende arbeid
• Viss grad av nyhet eller orginalitet
• Et visst minimum av Inviduell skaperinnsats fra opphavsmannens side
• Menneskeskapt og frambragt

Gjengir man ordrett noe fra en bygdebok og publiserer må kilden og forfatteren krediteres.

Den største synden mot åndsverksloven går på fotografier, her skal både eier og fotograf krediteres.
Greier man ikke å finne ut dette kan man i det minste underskrive med "Fotograf: Ukjent", for å vise at dette ikke bare er lagt ut uten å prøve å finne innehaver av opphavsrett.

"Man tukler ikke med andres åndsverk."
Spør om lov før du publiserer! Man får ofte lov, bare man spør først.

All kopiering til privat bruk er lov, mens kopiering til erhvervs øyemed er ikke lov.

Fotografier har litt andre regler for opphavsrett. Fotografier vernes som åndsverk bare
hvis de er å regne som fotografiske verk med tilstrekkelig verkshøyde.
Her gjelder det 50 år etter fotografens død, men husk at avbildede personer og har beskyttelse

For å finne ut levetiden til en fotograf, hvis denne er kjent, har Nasjonalbiblioteket en liste over fotografer og når disse døde. Bra verktøy å bruke for å tidfeste fotografers død.

Også våre slektsbaser har opphavsrett, dennes vernetid er 15 år etter den fremstilt eller gjorde siste endring.

Dette var et kort utdrag fra foredraget til Tone E. Moseid, tidligere styremedlem hos både DIS-Norge og DIS-Oslo/Akershus og redaktør av Slekt og Data i flere år.

For medlemmer i DIS-Norge, les mer om dette i Slekt og Data nr 1/2005