Et kapittel er avsluttet...

Jeg føler litt behov for å fortelle om min mor som døde i april dette året.

Jeg har nå fylt ut arveskjemaet til skattemyndighetene - som det siste jeg må gjøre i denne prosessen etter dødsfallet.

Astri som ung

Min mor Astri ble født i Rogaland i 1919, nærmere bestemt i Frafjord innerst i Frafjorden i Gjesdal kommune.

Søstrene Åse og Astri
på Hvaler

Mine besteforeldre Anders og Brynhild Blichfeldt var lærere, og i 1920-åra måtte man reise dit det var jobb å få - så derfor ble alle ungene født på ulike steder.Det vil si - min morfar var agronom og tok lærerskolen først noen år senere.  Eldstemann Fredrik Christian ble født i Eidskog, så fikk de sønnen Sveinung som døde tidlig og som jeg ikke vet hvor ble født, deretter min mor Astri og til slutt Åse som ble født på Modum i Buskerud.

Oppholdet i Rogaland ble kort for min mors del, de flyttet derfra da hun var 6 mnd.

De kom etter hvert til søndre Sandøy på Hvaler hvor hennes foreldre fikk lærerposter på Løkkeberg skole. Da var min mor ca 6 år. Da hun var 10 år, brant hele skolen ned hvor de selv bodde i 2. etasje. Min mormor kom seg aldri helt over det sjokket det var å miste absolutt alt, alle bilder, dagbøker og andre eiendeler gikk tapt i brannen.
Her er et innlegg fra tiden på Hvaler.

Vielsesbildet av mine
besteforeldre

Mine besteforeldre skilte seg i 1941 og mor med 3 barnlyttet til fastlandet. Først til Sarpsborg, deretter til Halden så til Drammen hvor min mor tok middelskolen.
Deretter bar det ned til Østfold igjen hvor hun tok artium i Sarpsborg.

Hun flyttet etter hvert til Oslo hvor hun traff sin ektemann (og min far) Asbjørn som hun giftet seg med i 1948 og de fikk 3 barn hvor jeg selv er i midten. Ekteskapet varte ikke lenge, de skilte seg i 1962.

Da ble hun aleneforsørger for oss 3 barna og hadde nok en tøff tilværelse for å få endene til å møtes. Hun tok etter hvert lærerskolen og fikk jobb på barneskolen i nærmiljøet. Ikke så store økonomiske muligheter til utskjeielser kan jeg erindre.

Da jeg var 15 flyttet vi til Asker, hvor hun bodde en del år etter at jeg flyttet ut. Deretter ble det Drammen - og hun sa selv at "nå var ringen sluttet" - tror hun syns hun kom tilbake til noe, hun bodde jo der i flere år som ungdom/tidlig voksen. 

Drammen skulle som hun sa bli hennes siste reise. For ca 10 år siden fikk hun diagnosen alzheimer som også selvfølgelig ble hennes avslutning på livet. Mye kan sies om en slik uverdig avslutning på et langt liv, dette er virkelig ikke noe jeg ønsker min værste fiende (hvis jeg har noen) å oppleve...

Det ble nå sånn at det var jeg som tok meg av henne og fulgte henne opp mest i denne vonde tiden for både henne og oss som så hvordan sykdommen utviklet seg. Det var mange frustrasjoner for henne selvfølgelig hvor hun mer og mer merket at hun mistet grepet på selv dagligdagse ting, samt at endel avgjørelser måtte tas av andre. Som flytting fra huset sitt, fratagelse av førerkort, fragi seg ansvaret for kontoen sin for å nevne de største tingene.

Hun levde sine aller siste år på Fredholt Bo- og Servicesenter - som var et flott sted med små enheter for demente. De viste veldig omsorg og forståelse for beboerne de hadde ansvaret for, selv med de knappe ressursene de hadde. Her har jeg et tidligere innlegg om et av flere fall hun hadde som medførte brudd. Men i april 2010 orket ikke denne lille kroppen mer, så hun døde der 10. april etter år med disse plagene. Hun rakk å bli 90 år så hun hadde hatt et langt liv, om enn ganske tøft. Heldigvis holdt hun seg til jeg var hjemme fra påsketuren vi hadde til Florida - vi kom hjem kun få dager før hun døde.

Vi rakk heldigvis å markere hennes 90-årsdag som var sommeren 2009, alle oss 3 barna med ektefeller/samboere pluss 4 av barnebarna. 

Dette ble en virkelig hyggelig stund - noe jeg setter veldig pris på nå at vi fikk til!

Så nå blir det å ta vare på de gode minnene, og gravstedet i Skoger i Drammen skal stelles med omhu :)