På talefot med fotografiene våre

Oktobermøtet til DIS-Vestfold skulle handle om bilder.
Ikke hvordan man tar bilder - ikke hvordan man kategoriserer og ordner bilder, men hva man kan få ut av gamle bilder ved å analysere dem.
Spennende!


Kveldens foredragsholder var Anna Helene Tobiassen, fotograf og etnolog av utdannelse.
Hva kan bildene fortelle om folks hverdagsliv og fritidsaktiviteter opp gjennom årene, og hvilke verdier og idealer uttrykker de? Hva er de vanligste motivene? Hvilken status hadde det å fotografere og det å bli fotografert? Hvordan har de fotografiske sjangere og fotografiets «skikk og bruk» endret seg, og hva kan vi lese ut av det?

Ved å belyse slike spørsmål inviterer Tobiassen oss med på en «dialog» med våre egne bildesamlinger, og viser hvordan fotografiene våre kan være en rik kilde til kunnskap om kultur og livsform før og nå.

Jeg skal prøve å gjengi noe av det hun fortalte, men det blir litt generelt. Hun brukte bilder for å forklare så det er ikke enkelt å gjengi alt.

Det foredraget handlet mest om var: Hva bildet forteller.

Bilder kan ses på på 3 måter:

1.       Komposisjon, lys, linjeføring

2.       Et bilde til fortiden, er fullt av gode minner.

3.       En historisk kilde.

Det var kategori 3, bilder som historisk kilde som var det mest aktuelle.

Bilde som historisk kilde skal vise et bilde av virkeligheten, være et sannhetsvitne.

Et slikt bilde Identifiserer folk og steder på bilder - og som vi alle vet: Spør de nålevende!

Tidsangivelse kan man finne ut ved bekledning, sted kan man se av omgivelser.

Tenk over bildets mening, hvorfor er bildet tatt, hvorfor har man på festklær, er bildet oppsatt av fotografen?

Man har ikke alltid noen å spørre, da må man finne ut på andre måter.

Vår fotografering er preget av skikk og bruk for fotografering.

Bilder deles inn i 2 hovedgrupper:

1.       Presenterende bilder. Viser hvordan personer/gjenstander ser ut der og da.

2.       Bilder som beskriver en opplevelse eller stemning

Vi fikk se eksempler på begge typer bilder.

Så fikk vi se noen forlovelsesbilder fra slutten av 1800-tallet. Bildet gir inntrykk av at de avbildede er på spasertur. Begge herrene hadde en sigarett i hånden.

Anna H. Tobiassen og John Ludvigsen

Deretter et bilde av seterjentene på Nordseter. Oppstilt på en verdig måte. Alle har strikketøy i hånden, noe som viser at de er arbeidsomme og flittige. ”Man sitter aldri med hendene i fanget”.

Bildet sier en del om arbeidsmoralen på den tiden.

Fotografering ute var ikke uvanlig fordi det ikke var godt nok lys inne.

Bilde av bondebryllup.

Stor samling av folk foran huset på gården. Et høytidelig presenterende bilde.

Bilder kan kalles Ikkeverbal kommunikasjon.

Deretter var det duket for kaffe og kringle og praten går rundt bordene.
 

Etter pausen ble det informasjon om årets Slektsforskerdag om en drøy uke. 

Til slutt kom styremedlem Nina med en liten historie, eller et slags dikt...og lurte på om det var kjent for andre. Eneste hånda i været var min! 

Javisst hadde jeg hørt det!

Men dette får jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.

Desverre var det ikke mange som fant veien til Stokke Bygdetun i kveld, kun 24 frammøtte.

Kanskje det skyldtes snøen som ble meldt i kveld?

Og den kom jo! 

Kan tenke meg at det var flere bilende som måtte skli seg hjemover på sommerdekk etter kveldens møte...