søndag 29. mai 2011

Kose-/oppdragstur til Vågå - men mest kosetur!

Ut på tur aldri sur!
Denne uken ble det en 4-dagers rundtur i Sør-Norge på Laila og meg. Det store målet var Vågå og få sluttført et oppdrag hun jobber med for en amerikaner som er ute etter sin norske slekt. Jeg ble spurt om jeg ville være med, og det passet utmerket siden jeg har hatt ferie denne uka. Dessuten har vi det veldig moro på tur!
Laila har også blogget litt om turens første dag her

Vi dro på torsdag (26. mai) og valgte å ta E6-oppover Gudbrandsdalen. Første stopp var Bolleland på Espa, disse måtte vi jo teste. Neste stopp var utvandrermuseet (det kommer sikkert mer herfra hos meg eller Laila etterhvert). Så begynte vi igrunn å bli litt sultne, så den medbragte matpakka og kaffin nøt vi på Rudshøgda.
Vi fant Statsarkivet på Hamar!

Deretter var planen å finne Statsarkivet på Hamar, Laila kikket etter sine ting og jeg tok en rask titt i Våler bygdebok etter Peder Gundersen på Knausen i Våler der han skulle ha oppholdt seg en kort tid før han dro nordover til Tromsø. Jeg fant han, men det sto lite om han der.
Ellers var det artig å se dette arkivet, men vi måtte leite litt og spørre litt før vi fant det da.

Ferden gikk videre nordover til målet vårt, men intet mål uten delmål! Så det første delmålet var innom Øyer og kirken der, vi tok utallige små avstikkere etter kirker for å ta bilder, dette blir et eget blogginnlegg senere.

Vi tok og en stopp ved Otta-elva hvor det står en flomstein som viser ulike flomhøyder visse år. Helt utrulig når vi nå så elva langt der nede!Jeg fant denne steinen her, hvor de skriver:
Flomsteinen viser kor høgt Ottaelva har gått i ymse flomperiodar. Det høgste flommålet var 20.-24. juli 1789, da "Storofsen" feia over Ottadalen og Gudbrandsdalen, etter langvarig regn og høge temperaturar. Denne skadeflommen er den verste ein veit om i dette området. Vatn og jordras sopte hus og gardar på elva, og landskapet vart mykje endra. Mjøsa vart fylt opp av hus, tre og annan vegetasjon, og vatnet var som graut. 68 menneske og 900 dyr miste livet under Storofsen, og 1082 hus vart raserte, i tillegg til omfattande naturøydeleggingar. 

Vel framme i Vågå hjalp TomTom (eneste mannlige innslag på turen) oss fram til hotellet vårt.

Så var det ut en liten runde i sentrum for å orientere oss, kirken var derfor et selvfølgelig sted :) Det var ikke direkte varmt ute (det blåste kald vind!) så vi tusla etterhvert tilbake til hotellet for litt foring.

Vågåvatnet
Geit på Valbjør
Neste dag var hovedmålet å treffe Lailas kontakter, men dette skulle ikke skje før på kvelden så vi hadde hele dagen på oss. Derfor fikk vi tid til 2 delmål denne dagen, en svipptur til Lom og en tur til gårdsbutikken på Valbjør. I Lom kikka vi oss rundt etter et sted å spise lunsj, men enten var det for dyrt syns vi eller så var det andre ting vi ikke likte. Lom var utrulig turistifisert desverre, souvenirsjapper på annahvert hjørne pluss dyre hoteller. Men en flott kirke fant vi jo! Og en annen veldig flott ting var turen langs Vågåvatnet mot Lom - utrulig vakkert!!

Resultatet ble en lunsj i Vågå...et smakfullt lite måltid.

Hytte på Valbjør
Hytte på Valbjør
Deretter opp i fjellheimen til Valbjør hvor gårdsbutikken var et vesentlig delmål. Men du store for en alldeles flott utsikt vi fikk der oppe fra!!


Utsikt fra Valbjør
Neste dag (lørdag) var det på tide å starte på turen sørover igjen og den valgte vi å legge over Valdresflya. På veien ble det nok en avstikker, vi så skilt mot Ridderspranget over Sjoa! Dette måtte vi jo ha med oss og angrer ikke et sekund på at vi kjørte bortom!

En flott - men særdeles kald fornøyelse! På de høyste punktene lå det masse snø og regnet som kom ble jommen snø av etterhvert. Men vi måtte jo ut av bilen og avfotografere Besseggen!


Steingjerde på Leine
Vi fant og fram til gården Leine i Valdres, men dette kan Laila si litt om. Tar bare med et bilde av et steingjerde som var der - jeg blir alltid imponert over sånne gjerder og tankene går selvfølgelig til all jobben det må ha vært å lage sånne!

.

Neste overnatting ble på Fagernes før dro videre nedover innom Terje Lailabror og videre hjem.

Her er ruta vi kjørte, i store trekk: kart

På tross av magesjau og halsbetennelse var dette en super tur - noe lignende håper jeg vi får gjentatt! :D

Takk for turen Laila!!

1 kommentar:

Monis sa...

En fin tur ser jeg med mange flotte bilder. Har kjørt der noen ganger sjøl da vi fresa rundt og tok bilder av kirker. Det er et vakkert land vi har med flott natur og koselige bygder.
God bedring, prekas.