Guiden vår |
Det vi fikk høre om var det gamle jernverket som en gang var her og om hovedgården.
Vi ble først geleidet inn i "Eidsfoss industrihistoriske samlinger" hvor det var utstilt et rikt utvalg av jernovner samt bilder og framstillinger av arbeidet ved støperiet.
Interesserte tilhørere |
Wikipedia skriver blant annet dette om jernverket:
Eidsfos Jernverk var et jernverk i Eidsfoss.
På det gamle jernverksstedet Eidsfoss kom den første masovnen i gang i 1697. Fram til 1926 var det knutepunkt for dampskipstrafikk på Eikeren (lokalt: Eiker'n) med forbindelse sørover på smalsporet jernbane til Tønsberg. Innenlandsk turisttrafikk i rundreisestil hadde stort omfang fram til 1920-årene. Du kan lese mere her
Guiden kunne fortelle oss at det var ikke bare jernovner som ble produsert her. De prøvde seg og på noe som nok ikke ble noen stor sukse, nemlig surfebrett! Noe denne plakaten sier litt om.
Fra alle de flotte utstilte jernovnene fulgte vi kulturstien og passerte noen gamle arbeiderboliger. Vi passerte "Badet" som ble laget for arbeiderne og familiene og var en stor forbedring av de sosiale forhold på den tiden.
Videre passerte vi vannverket, som sammen med Farris-vannet er de største vannkildene i Vestfold. Vi fant og en gammel jernbanetrase her, noe som var en viktig transport kilde til og fra Eidsfoss og dens jernindustri. Selve jernverket ble avviklet i 1884 og ovnsstøperiet ble nedlagt i 1961.
Videre gikk turen opp til Hovedgården og den praktfulle haven.
Hentet fra brosjyren om Eidsfoss:
Eidsfos Hovedgård slik den framstår i dag er fra ca. 1750 - oppført i rokokko og fredet i 1922. Den er Eidsfos Jernverks gamle hovedbygning hvor verkseiere og disponenter har hatt sin bolig i over 250 år . I 1990 overtok Stiftelsen Eidsfos Hovedgård bygningen samt Kavalerfløyen med bakerstue, verksted, leiligheter og vognskjul. Haven på Hovedgården var et enestående anlegg i nasjonal sammenheng - et østlandsk motstykke til Baroniet i Rosendal og antas å ha vært på det fineste under verkseier Peder von Cappelen (1763-1837). Hans hustru, Christine Marie, sto for en utvidelse av parken i engelsk landskapsstil. Den historiske haven (renessanse/barokk) er under restaurering og det mest iøynefallende er opparbeidelsen av 4 av de i alt 16 parterrene, samt St. Georgskorsrset.
Hentet fra brosjyren om Eidsfoss:
Eidsfos Hovedgård slik den framstår i dag er fra ca. 1750 - oppført i rokokko og fredet i 1922. Den er Eidsfos Jernverks gamle hovedbygning hvor verkseiere og disponenter har hatt sin bolig i over 250 år . I 1990 overtok Stiftelsen Eidsfos Hovedgård bygningen samt Kavalerfløyen med bakerstue, verksted, leiligheter og vognskjul. Haven på Hovedgården var et enestående anlegg i nasjonal sammenheng - et østlandsk motstykke til Baroniet i Rosendal og antas å ha vært på det fineste under verkseier Peder von Cappelen (1763-1837). Hans hustru, Christine Marie, sto for en utvidelse av parken i engelsk landskapsstil. Den historiske haven (renessanse/barokk) er under restaurering og det mest iøynefallende er opparbeidelsen av 4 av de i alt 16 parterrene, samt St. Georgskorsrset.
Hovedgården benyttes i dag til kurs, konserter, brylluper og andre arrangementer.
Hof kommune har laget en brosjyre som du kan laste ned her.
Takk for en flott tur, DIS-Vestfold!
1 kommentar:
Flott beskrevet tur Liv. Nesten som å ta turen omigjen. Eidsfoss er helt unik.
Legg inn en kommentar