Aura Avis hadde nylig en artikkel om kirkebøkenes framtid. Det tvinger seg nok fram en mer digital løsning selv for føring av kirkebøker. En stor fordel er at vi som er hengitt til å finne ut om slektninger fra tidligere tider slipper utfordringen med tyding og feiltyding.
Men må innrømme jeg syns dette er en uvant tanke - å ikke måtte pløye seg gjennom all mulig og ikke minst umulig presteskrift...
Inntil nå har kirkens folk ført kirkebøker for hånd, og med mer eller mindre god skriveferdighet og tydelig skrift så er dette en stor utfordring for alle som skal tyde skriften. Arktype og hva slags blekk og skriveutstyr som ble brukt var og avgjørende for resultatet. Blekket ble ofte tynnet ut for å vare lengst mulig, og dermed ble det rimelig svak skrift i bøkene.
Den kirkeboken som er eldst av de bevarte er fra Andebu i Vestfold og arkivverket sier om denne:
Landets eldste kirkebok befinner seg på Statsarkivet i Kongsberg. Den er
fra Andebu i Vestfold, og er ført av forskjellige prester fra 1623 til
1738. Bare en håndfull prestegjeld har kirkebøker som er eldre enn 1650;
de fleste begynner på slutten av 1600-tallet.
For å tyde så gamle kirkebøker skal man nok ha god trening samt en god porsjon tålmodighet, men umulig er det slett ikke.
Så med digitale kirkebøker får man nok en helt annen hobby enn det vi har nå, og vil ha lenge. Det er jo sperrefrister på opplysninger fra disse bøkene så det blir nok neste generasjon av slektsforskere som får best nytte av de digitale bøkene.
Så inntil videre får vi nok bruke gammelmetoden - god jakt på anene dine!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar