Ut på tur aldri sur....

I dag foreslo jeg for gubben å dra til Sandvika Storsenter en tur. Et ganske sprøtt forslag - vil vel de si, som har vært der på en travel lørdag, men dette har vi prata om lenge. Og lørdag er vel den beste muligheten vi har. Og denne lørdagen hadde jeg faktisk fri - så da passa det bra.

Litt gammelt og mye nytt…
Så bar det nordover med Sandvika som dagens mål. Vi bodde i sin tid i Asker og da hendte det at vi tok turen til Sandvika som hadde et større sentrum. Ja – vi gifta oss faktisk der og - i 1981 – oj – såå lenge siden??
Jaja – tida går…
Men nå var det tydligvis andre tider – stedet var totalt forandra!! Rådhuset (hvor vi gifta oss) kunne jeg faktisk kjenne igjen – men resten – helt ukjent for meg!
Da vi nærma oss storsenteret ante vi uråd…det var laaaang kø og parkeringsvakter som vinka oss videre til ”Alternativ Parkering”! Uuups!!
Da lurte jeg litt – hvor i all verden havna vi nå??
Men – vaktene kunne jobben sin – de fikk oss trygt plassert i parkeringshuset.

Konditoriet
Høydepunket var da vi fant ”Fattigmann” (etter mye trasking) – og et ledig bord til og med!
Grunnen til dette høydepunktet er at Nina (datter) jobber på et konditori der – og vi hadde lyst å besøke stedet for en kaffekopp og litt biteti. Fattigmann het altså stedet. Artig bygd opp hvor man kunne se bakerne i full sving gjennom glassdører. Men å jobbe der må være utrolig slitsomt! Disken sto nesten ute der folk gikk forbi – mye støy!

Men vi fikk nå plassert oss der med kaffe og dertil hørende kanelbolle.

Såååå kjedlig a….
Jeg er litt usikker på om gubben syns det var verd turen – det ble mye tråkking mens jeg føyk ut og inn i butikker…
Men – jeg fant klesbutikken min på senteret – så da var i hvert fall jeg fornøyd!!
PM – der har de nemlig bukser som er korte nok i beina så jeg slipper å legge dem opp!
Men i dag var det ikke buksekjøp – jeg fant derimot et par topper og en strikkejakke jeg likte.

Mat må vi ha!
Da Ninas arbeidsdag var over gikk vi litt rundt med henne – og fant fort ut at vi skulle finne oss et rolig sted for litt mat. Da vandra vi ut av kjøpesenteret – puh – deilig med litt luft og støyfritt! Nina tok oss med til en indonesisk restaurant hvor vi inntok en deilig middag.

Smartclub?...ikke i dag nei…
Så var planen – i hvertfall min plan…å kjøre innom Smartclub på hjemveien for å handle mat. Men da satte gubben foten ned gitt…like greit det kanskje.
Man blir litt ør i huet av kjøpesentre når man bor på landet og ikke er vant til den slags ;)

Borte bra men hjemme best…
Så var det litt deilig å komme hjem til landet vårt…hvor vi har jorder på alle kanter så langt øyet kan se…

Her er utsikten fra stua en snørik vinter i 2002