Mitt forhold til denne dagen har endra seg litt med årene. Da jeg var veldig ung brøy jeg meg ikke så mye om denne dagen, det historiske var ikke så viktig lissom.Så ble det Holmestrand og famile på meg og da fikk dagen en ny verdi. Ikke historisk kanskje, men alt det som er rundt unger og pynting og toging og gnagsår. Etterhvert ble det skolebarn her og som foreldre fikk man endel krav på seg om å stille opp med kaker, arrangering, kafesalg, koke og selge vafler og pølser, kjøpe (spise) is, hjelpe til med opptreden osv osv.
Litt pesete det hele - spesielt når Nina begynte i skolekorpset! Tverrfløyte ble instrumentet, men hun holdt på bare et år - dette var nok ikke helt hennes greie.
Men en fin erfaring likevel.
Likevel - et lite bilde av den korpsspillende veldig unge Nina på 8 år fikk vi nå alltids til :)Så vokste ungene til og krav til å stille opp på 17.mai forsvant. Og jeg nøt det! Nå kunne vi nemlig gjøre hva vi ville!
Så i år (som i fjor) stikker vi til Oslo og skal feire dagen med gode venner, jeg gleder meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar