Blichfeldtene mine - til glede og besvær...

I min familie har vi en slektsbok som tar for seg min mors slekt. Jeg har egentlig ikke stressa med å få ført inn opplysninger derfra siden dette allerede var forska fram, men jeg ville heller gå løs på mer upløyd mark.

Men nå fikk jeg lyst til å ta for meg ting fra denne boken og. 

Siden jeg har et unikt navn i slekta som flere slektsforskere kjenner til får jeg stadig spørsmål om funn som blir gjort i kilder som kirkebøker og bygdbøker. Så derfor var det på tide å få tasta inn fra boken "Slekten Blichfeldt", skrevet av min mors onkel Ragnar og utgitt i 1969. Så langt har jeg tilgode å finne navnet Blichfeldt som ikke står omtalt i boken, så jeg antar at alle med dette navnet i Norge har en slektsforbindelse.


Navnet kom hit til landet via Danmark i hine hårde så der finner jeg mange med dette navnet. Før det igjen skal de ha kommet fra Tyskland, men da er det så langt tilbake i tid at jeg ikke har sjans til å finne kildene. Og her har vi selve cluet - jeg tilstreber virkelig å finne fram i kildene sånn at jeg med egne øyne kan gå god for dem! Denne slektsboken har så langt hjulpet meg veldig, den har mange hele datoer men ikke alltid stedsnavn. Så da får jeg fort problemer med å lete opp i kilder og få plassert folk der de hører hjemme.


Som sagt så liker jeg å finne fram til kilder selv, men forleden kveld måtte jeg kaste ut litt frustrasjon... 


Den jeg leita etter het (iflg slektsboka) Johan Lamborg, var lærer, født  15. aug 1893, død 12. sept 1942 og gift med Anna Birgitte Blichfeldts datter Anna Elisabeth Simonsen den 20. jan 1920. Jeg syns igrunn dette burde være en smal sak å finne siden jeg hadde et slektsnavn (Lamborg) og hele datoer.
Man samme hvor jeg søkte så fikk jeg bare ikke treff på denne Johan Lamborg...  Irriterende altså!
Riktignok fant jeg han som Lars Johan Lamborg og med rette dåps- og dødsår på et nettsted som ikke førte videre. Så han fantes jo et sted der ute!

Så i min frustrasjon; hva er da mer naturlig enn å gå på DISchat,  og spørre min gode slektning Laila som har hjulpet meg mang en gang tidligere.  Litt fram og tilbake og mange spørsmål i løpet av kvelden ble det, ingen av oss kom noe lenger. Så da sa jeg til Laila at "glem han, han er tross alt bare inngift".
Men litt ergrelse i tonen var det nok - liker jo ikke å gi opp!


Nuvel - det ble fort natt og ny dag og jeg strena ivei til jobb på DIS-kontoret som jeg pleier på en onsdag. Det tok ikke lang tid før Laila plinga på meg på kontoret: "du Liv - jeg tror jeg har funnet han!! Men må ha litt mer bevis først". Så hun greide ikke la det ligge nei!
Metoden Laila brukte har hun selv blogget om så den kan du lese om her: En liten nøtteknekker-suite på morgenen...

Helt utrulig at dette ble nøsta fram - og moro å se metodikken!! Jeg kjenner jo til kildene hun brukte, men det var metoden for å finne fram som ble det unike her. "Man må tenke smart!" pleier Laila å si - og dette var jammen smart tenkt :D

Så tusen takk for at du ikke greier å la en nøtt ligge, kjære slektning!!
(Men jeg lurer jo fortsatt litt på hvor han fikk navnet Lamborg fra...)

Herved er du engleforklart Laila!