onsdag 25. mai 2011

På seminar med Kulturvernforbundet

 En av dagene i denne ferieuka mi var det duket for et redaktørseminar i regi av Norges Kulturvernforbund, noe jeg syns er helt greit å bruke en feriedag på så lenge jeg ikke hadde andre planer for dagen. For å forsikre meg om å komme tidsnok tok jeg et tog som var inne en time tidligere enn nødvendig, men da ble det tid til en kaffe latte og litt snatring på DISchatten samt sjekking av e-post osv.

Seminaret holdt til i Fortidsminneforeningens lokaler i Dronningengt 11 - et ærverdig gammelt lokal med rosett og lysekrone i taket og god takhøyde (kanskje jeg må finne ut litt om dette bygget?)

Her var det både kjente og ukjente deltagere, fra ulike historielag, diverse båt-kjøretøyklubber, Husfliden og DIS-Norge...men også endel andre typer foreninger innafor Kulturvernet.

Kulturvernforbundets leder Jørg Eirik Waula ønsket velkommen og vi tok enn rask presentasjonsrunde. Jeg la merke til at mange historielag var representert og jeg fikk snakket med et par av dem. Noe mange ikke tenker på er at sosiale medier også kommer inn under web-redaktørrollen. Vi ble fortalt at dette seminaret var såpass populært at flere ikke fikk plass - bra med stor oppslutning men synd for de som ikke fikk plass. Det var og et ønske at dette skulle gjentas.

Tom Græger fra LMK ga oss en uhøytidlig kritisk analyse av de kulturfaglige publikasjonene. Han betegnet medlemsbladene våre litt humoristisk for "menighetsblad" - og det har han jo helt rett i, vi skriver jo for våre små eller store "menigheter". I sin framstilling fokuserte han på de trykte bladene. Hvem lager man bladene for?
Dette vil leseren vite via artiklene:
Hvem, Hva, Hvordan, Hvor, Når, Hvorfor, Hva, Nå.
Han trakk fram DIS-Norge og Slekt og Data som et av eksemplene, og spesielt siste nr med Unni Lindell. Han syns bladet tenkte "stort".
Ellers tok han for seg flere av medlemsbladene med en fin og humoristisk vri.
Viktig å vise hvem vi er via medlemsbladene! Dette kan være en god markedsføring av foreningene.

Neste foredrag var med John Arne Balto fra Fortidsvern som snakket om tilstedeværelse på ulike digitale plattformer. Litt tekniske utfordringer i starten, men slikt hører jo nærmest med i vår digitale verden. Hans påstand var at en webredaktør aldri hadde fri og alltid ahdde det travelt - og det har han nok helt rett i. Nettet er jo der hele tiden. Han snakket litt om forhistorien til det å fange opp kulturvernartikler i mediene, noe som var noe helt annet før enn det er nå med mye tilgjengelig på nettet.
Content is King! som vil si at har du ikke innhold som oppdateres ofte har du tapt! Viktig med tiltalende innhold og grafikk som oppdateres ofte - ellers mister man besøk.
Han var artig å høre på og kom med endel historier og framla ellers stoffet på en humoristisk måte.

Deretter ble det servert en enkel lunsj - mat må vi jo ha!

Gode og mette så var det pån igjen, denne gang et foredrag med Berit Nyman, Fagsjef i Den norske
Fagpresses Forening som snakket om "Redaktørens utfordringer i dagens mangfoldige medielandskap".
Hun fokuserte på lover og regler en redaktør har å holde seg til. For mange av oss var nok dette litt ukjent stoff, men det ga nok et nødvendig "spark bak" til å sette oss bedre inn i tingene.
 Det kom endel spørsmål til henne om mulige problemstillinger ifht dette og hun kom med klare svar.

Mange av oss som var der i dag sitter nok stort sett med eneansvar for bladene vi er redaktører for, så en sånn type samling som dette er veldig nyttig!

Alt i alt et flott seminar!

lørdag 21. mai 2011

Sommertur til Gamle Eidsfoss

Guiden vår
I går var det duket for siste medlemsmøte i DIS-Vestfold, en sommertur til Eidsfoss som ligger helt nord i Vestfold i et hjørne av fylket nesten helt for seg selv. Dette er et virkelig idyllisk sted som ligger langt unna andre byer og tettsteder. Jeg har blogget om Eidsfoss tidligere, men dette var en omvisning med guide og det bringer jo litt mer historikk med seg.


Det vi fikk høre om var det gamle jernverket som en gang var her og om hovedgården.
Vi ble først geleidet inn i "Eidsfoss industrihistoriske samlinger" hvor det var utstilt et rikt utvalg av jernovner samt bilder og framstillinger av arbeidet ved støperiet.

Interesserte tilhørere
Wikipedia skriver blant annet dette om jernverket:
Eidsfos Jernverk var et jernverk i Eidsfoss.


På det gamle jernverksstedet Eidsfoss kom den første masovnen i gang i 1697. Fram til 1926 var det knutepunkt for dampskipstrafikk på Eikeren (lokalt: Eiker'n) med forbindelse sørover på smalsporet jernbane til Tønsberg. Innenlandsk turisttrafikk i rundreisestil hadde stort omfang fram til 1920-årene. Du kan lese mere her 

Guiden kunne fortelle oss at det var ikke bare jernovner som ble produsert her. De prøvde seg og på noe som nok ikke ble noen stor sukse, nemlig surfebrett! Noe denne plakaten sier litt om.

Fra alle de flotte utstilte jernovnene fulgte vi kulturstien og passerte noen gamle arbeiderboliger. Vi passerte "Badet" som ble laget for arbeiderne og familiene og var en stor forbedring av de sosiale forhold på den tiden.

Videre passerte vi vannverket, som sammen med Farris-vannet er de største vannkildene i Vestfold. Vi fant og en gammel jernbanetrase her, noe som var en viktig transport kilde til og fra Eidsfoss og dens jernindustri. Selve jernverket ble avviklet i 1884 og ovnsstøperiet ble nedlagt i 1961.

Videre gikk turen opp til Hovedgården og den praktfulle haven. 


Hentet fra brosjyren om Eidsfoss:
Eidsfos Hovedgård slik den framstår i dag er fra ca. 1750 - oppført i rokokko og fredet i 1922. Den er Eidsfos Jernverks gamle hovedbygning hvor verkseiere og disponenter har hatt sin bolig i over 250 år . I 1990 overtok Stiftelsen Eidsfos Hovedgård bygningen samt Kavalerfløy­en med bakerstue, verksted, leiligheter og vognskjul. 
Haven på Hovedgården var et enestående anlegg i nasjonal sammenheng - et østlandsk motstykke til Baroniet i Rosendal og antas å ha vært på det fineste under verkseier Peder von Cappelen (1763-1837). Hans hustru, Christine Marie, sto for en utvidelse av parken i engelsk landskapsstil. Den historiske haven (renessanse/barokk) er under restaurering og det mest iøynefallende er opparbeidelsen av 4 av de i alt 16 parterrene, samt St. Georgskorsrset.


Hovedgården benyttes i dag til kurs, konserter, brylluper og andre arrangementer.

Hof kommune har laget en brosjyre som du kan laste ned 
her.





Takk for en flott tur, DIS-Vestfold!

torsdag 12. mai 2011

Spørreregle av Andre Bjerke

På den nylig avholdte Tillitsmannskonferansen i DIS-Norge kom en av foredragsholderne med følgende regle, som jeg husker godt fra oppveksten:

SPØRREREGLE
av André Bjerke
   
HVOR og HVA og HVEM og HVORDAN
bodde i et hus ved Jordan.
Men en dag var HVOR blitt vekk.
HVA  var nesten hvit av skrekk.
-Han er ikke kommet hjem!
-Hvem? sa HVORDAN. -Hva? sa HVEM.
HVA sa: -Hvor er HVOR blitt av?
-HVOR er vekk! sa HVEM til HVA.
-Kanskje HVOR er falt i Jordan!
-Jordan? Hvordan det? sa HVORDAN.
Da kom HVOR med HVIS og sa:
-Kan HVIS bo her? -Ja, sa HVA -
-hvis HVIS vil!
Nå er de fem:
HVOR, HVA, HVORDAN, HVIS og HVEM.

onsdag 11. mai 2011

Gamle biler og slekta

Jeg har et par gamle bilder hvor slekt er avbildet i biler, gamle biler som gikk på veiene på 1920-1930-tallet.
Bildene har fått meg til å undre meg på hva slags biler dette var. Også om disse var i slektas eie, utlånt for anledningene eller kun for fotografiets skyld.




Først bildet av denne åpne modellen som var tatt ved min emigrertegrandtante Solveigsitt første Norges-besøk. Hun dro over dammen i 1923 så jeg antar at dette er fra perioden 1925-1930. Jeg har ikke funnet ut eksakt når dette var.

Det er min farmor Asta(Solveigs søster) som har skrevet teksten under bildet. Det er Leif som står på stigbrettet og min farfar August som står ved siden av utenfor bilen. 




Det andre bildet er fra min onkel Leifs (min fars bror) skulle på feriekoloni. Leif ble født 1920 og jeg antar han var ca 10 år på bildet - altså ca i år 1930.

Det øverste bildet kan godt være et oppstilt bilde for fotografiets skyld men det nederste virker som at bilen faktisk ble kjørt med. 

Siden jeg jobber der jeg gjør, kontoret er i Kulturvernets Hus i Oslo hvor også LMK (Landsforbundet av Motothistoriske Kjøretøyklubber) har sitt kontor kom jeg på ideen med å spørre dem om de kunne finne biltype og årsmodell for disse bilene.
Siden begge bildene er fra samme familie tenkte jeg på om det kunne være snakk om samme bil, noe et av svarene jeg fikk også fortalte meg. Men det er jeg ikke helt sikker på da - syns de har endel ulikheter.

Ihvertfall - svar fikk jeg! Og det av 2 personer i LMK som virkelig hadde greie på sakene sine  - naturlig nok :) Det ene svaret går på om det kan være Studebaker eller en Stutz med norsk karosseri. Det andre svaret (fra en Stutz-ekspert) forteller meg at han er 100% sikker på at det er en Stutz  fra 1920-tallet. Han tror og at det er snakk om samme bil. Så sier han videre "Stutz var et statusmerke som konkurrerte med Packard og andre tilsvarende. Meget kraftige biler som også ble brukt mye i billøp. En slik bil kostet i Norge i 1920 ca. kr. 16.000".

Jeg får se hva de kan finne ut videre - morsomt dette! 

lørdag 23. april 2011

Flere funn i Langesund

Denne påsken har gitt meg litt mer å jobbe med, siden jeg helt tilfeldig fant en bror til min tippoldefar Poul Lauritz Larsen i Familysearch. Ja han er så fersk at jeg ikke har fått han ut på slektssida mi enda.

Denne delen av slekta kom fra Telemark og Langesund og de var vel stort sett sjøfolk hele gjengen, ihvertfall den mannlige delen. Jeg stusset litt på navnet hans fordi dette også var navnet til en mer kjent utgave i Langesund men han var født ca 100 år tidligere.

Min slektning ble døpt med navnet Jakob Cudrio Larsen, et litt uvanlig navn - ihvertfall i mine ører.

Den mer kjente Jakob Olssøn Cudrio var en kjent handelsmann og trelasthandler i Langesund og kjøpte i sin tid blant annet Wrightegården der. Avisen Gjengangeren skriver om dette.
Det var og en senere Jacob Cudrio, som var barnebarnet til den første.

Langesund har et flott lite kystmuseum som jeg har besøkt før













Jeg har liten grunn til å tro at min Jacob Cudrio hadde noe med disse mer kjente å gjøre, jeg antar heller at han ble oppkalt etter dem - ikke helt uvanlig på den tiden å oppkalle ungene sine etter personer som hadde hatt en større betydning i lokalmiljøet.

Så tilbake til FS (FamilySearch) som kunne fortelle meg at han giftet seg i Danmark! Da var det inn på de danske kirkebøkene (litt plundrete fordi man visstnok må bruke Internet Explorer) men jeg fant nå fram. Uten FS hadde jeg neppe funnet ut av dette!

Jeg fikk 2 treff på navnet hans:
Dåpen som viser meg foreldrenes navn og dermed en aktuell kandidat å se etter i kirkeboka: Dåp 8
Vielsen som ga meg en god følelse for at dette var den rette. De danske kirkebøkene kan desverre ikke linkes til men jeg viser det med utsnittet under her. Riktignok kunne jeg tenkt meg at farens navn sto oppført, men alt det andre stemmer så da ble jeg sikker nok i min sak:

Navnet hans stemmer, fødested, alder, vaksinasjonsdato og vaksinatør.

Så litt mer googling (og hjelp fra Rune som er mye mer erfaren på danskesøk) fant jeg et tidligere innlegg på danske DIS-forum! Og her var det mer som stemte! Så da ble jeg igrunn enda mer sikker, i den grad jeg hadde vært usikker mener jeg :) Jeg ser han står som Skibsfører ved vielsen, noe som er i tråd med familiens yrkesvalg - om enn i en litt høyere posisjon.

Det store spørsmålet mitt nå er om han faktisk bosatte seg i Danmark eller om han bare var nede og giftet seg for å komme hjem til Norge igjen.

Time will show! ...og jeg venter spent :D

tirsdag 19. april 2011

En riktig god påske - med eller uten tulipaner!


En tulipan, kjent som «Viceroy»,
slik den er fremstilt i en
nederlandsk 
katalog fra 1637. Løken kostet 
mellom 3 000 og 4 200 floriner 
avhengig av størrelse. En faglært 
kunne på den tiden tjene 
omtrent 300 floriner i året.
I dag hørte jeg en kommentar av historisk art fra en blomsterselger:
Blomsterkjøper: Jeg skal ha den største buketten med tulipaner der borte - men den blir sikkert ikke billig!
Blomsterselger: Det er ingenting mot hva det kosta på 1600-tallet!

Så måtte jeg søke opp dette på wikipedia, for å se om det var noe hold i kommentaren.

Og der fant jeg ut at det på 1600-tallet hadde vært et "tulipankrakk" som beskrives på følgende måte:

Tulipankrakket eller tulipanmanien (nederlandske navn inkluderer: tulpenmanie, tulpomanie, tulpenwoede, tulpengekte og bollengekte) var en periode i Den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte, spekulative boblen (eller finansboblen), selv om enkelte forskere har påpekt at Kipper- und Wipperzeit-krisen i 1619-22, en paneuropeisk rekke av mynt-devalueringer for å finansiere krigføring, hadde enkelte likhetstrekk med en boble. Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på aktiva avviker fra egenverdiene).


Her ser du hva man måtte betale for kun EN tulipanløk på sitt værste.

Så ja - jeg er helt enig med blomsterhandleren at nåtidens pris på tulipaner ikke kan sammenlignes med 1600-tallet!

Så med dette vil jeg ønske alle mine blogglesere en

RIKTIG GOD PÅSKE!


Og kjøp deg gjerne en bukett med tulipaner! :D

søndag 17. april 2011

Full stopp i Kobbervikdalen!

Fredag og siste arbeidsdag før påske ble ikke helt som planlagt...
Starten på dagen, nemlig min togferd inn mot hovedstaden ble en liten...eller STOR smule mer langdryg enn til vanlig.

Da vi hadde passert Sande stasjon godt og væl, hørte jeg et smell som om noe datt ned utenfor vogna jeg satt i - eller vi kom borti noe. Deretter rulla toget saktere og saktere framover til vi stoppa...så ble det helt stille...
Utsikten til venstre...

Så kunne stemmen i høyttaleren fortelle at toget hadde kjørt ned en strømledning og at dette kunne ta litt tid...
Og litt tid tok det!! I nærmere 3 timer satt vi fast oppi skauen i Kobbervikdalen rett før Drammen, ingen mulighet til å komme seg ut på veien for å bli fraktet videre med buss eller bil...ja vi satt skikkelig fast oppi der.


...og utsikten til høyre...





















Jeg var jommen glad for at PC-sekken inneholdt både laptop og ekstra batteri!
Og trådløst nett var det på toget, som heldigvis virka selvom all strøm forsvant... Men alle kaffeautomater, kioskautomater og toaletter var ute av drift pga mangel på strøm...

3 timers forskyving på arbeidsdagen blir lang dag det!

lørdag 16. april 2011

"Erten og furten" på Holmestrand bibliotek!

I dag hadde jeg siste lørdagsvakt før påske på biblioteket.
Dette så an til å bli en noe annerledes dag enn vanlig, siden det skulle være en barneforestilling der.

Bibliotekets største rom ble fort omgjort til en scene, ved hjelp av litt ommøblering.

Litt spent var vi på om det kom publikum - det virket litt påskestille i byen...

Men det dukket da opp foreldre og besteforeldre med sine små og totalt ble det vel sånn ca 35 små og store publikummere :)
Ikke værst det sånn i innspurten av påsken!

Forestillingen det var snakk om i dag var med Erten og Furten som hadde forestillingen "Erten og Furten møter himmelspretten". De sier selv om denne forestillingen:

Denne gangen opplever jentene blant annet kontrasten mellom redselen for å miste noen man er glad i og gleden over nytt liv. Erten er redd for å miste bestemoren sin mens Furten skal få en liten valp.


Legger ut noen bilder under her som jeg tok i dag





søndag 10. april 2011

Slektsforsking i vinden!

Ja at slektsforsking har fått økt interesse i det siste er det mange av oss som merker på flere plan. Og ingenting er bedre enn det!
Jeg vil nok gi NRK-serien som gikk på TV tidligere i år, "Hvem tror du at du er", endel av "skylden", men tror nok interessen generelt sett er på oppadgående. Jeg merker det spesielt på egne vegne både når jeg prater med folk og på e-poster jeg får. Men også i jobbsammenheng i DIS-Norge.

En annen grunn til at jeg merker det endel privat skyldes nok at jeg har publisert slektsbasen min på nett - de fleste som kontakter meg har funnet slektninger på min nettside ved søk på google.
Og det mest artige er at dette skjer på flere linjer!

  • Fra USA fikk jeg en henvendelse på min farmors linje som var fra Maridalen og Nydalen i Oslo. Ikke visste jeg at noen der hadde emigrert til statene!
  • Så har jeg hatt dialog med en tremenning på min morfars side på Hurum - der var det også emigranter inne i bildet :)
  • Deretter nok en henvendelse på min morfars side fra Drammen og Skoger, her var det også nye opplysninger til meg og masse historikk!
  • Så kom det e-post fra nok en buskeruding (eller hva det heter) - denne gang fra Ringerike hvor min mormors aner på hennes farsside kom fra, mesteparten fra Hole men og fra nabosognene.
  • Enda en henvendelse på min mormor-side, fra Oslo - dette har jeg ikke rukket å se på enda...men det kommer!
  • Og ikke minst en veldig hyggelig kontakt med vestlandet, nærmere bestemt Haugesund! Riktignok en kusine til min inngifta tante - men likevel!
  • Min oldemor Petrea Karoline Juel fra Skoger 
  • Så til slutt vil jeg nevne min manns tremenning fra Oslo som vi ikke visste om, som jeg også har hilst på på Byarkivet :)


Ja dette ble en veldig oppramsing, flesteparten har kommet kun den siste uken - men ikke mindre artig for det! Så blir det naturlig nok endel jobb av det, jeg må jo sjekke litt ekstra men det betyr jo bare mer oppdatert base :)
Trøgsle i Hole på Ringerike
Min morfar Edvard Olsen, smed på Vålerenga


...og da får jeg vel komme meg i seng, som jeg var på vei til da jeg fant ut jeg måtte blogge litt først....men sånn er det jo bare...
Ha en god natt der ute!!

tirsdag 5. april 2011

Påskekyllinger og påske-egg og påskemarsipan...

Stoff-kyllinger...
Ja i går ble det litt lage-ting-til-påske. Kulturvernets Hus innbød til påskeverksted, en helt naturlig ting når brorparten av dette "Huset" består av husflidsfolk. Vil bare si - kjempeflotte modeller dere hadde lagd!
Og ikke minst - veldig bra med sånne sosiale tiltak, en flott måte å bli enda bedre kjent på!

Det startet allerede ved lunsjen, med østfoldske pølser, dvs pølse med vaffel. Det var faktisk godt! Men det betinger nok nystekte vafler :)

Kulturvernets Hus ja, hvem er så det...
I første rekke er dette Norges Kulturvernforbund, pluss endel av deres medlemsorganisasjoner:
Norges Husflidslag
Norsk forening for Fartøyvern
Forbundet Kysten
Landsforbundet for Motorhistoriske Kjøretøyklubber
Norsk Slektshistorisk Forening
DIS-Norge
(Håper ikke jeg glemte noen nå...)

Ihvertfall - i går var det duket for påskeverksted - artig å ta fram gamle håndtverkskunster!
Legger noen bilder her for å vise noe av det vi holdt på med.

...og hekla kyllinger...

Tova påske-egg

Spikka kyllinger

Hekla appelsin-beskytter - legg merke til knappeøyne!

Mitt verksted-resultat - ikke så værst vel?