Slekta på Nes på Romerike

Min svigerfar Håkon ble født på Nes på Romerike. Det var nok denne slekta som var noe av det første Anne-Lise og jeg begynte å forske på. Nes - og med med endel forgreininger til Eidskog. Vi lånte bygdebøker og skrev av så øyet ble både stort og vått! Og kilder?? nei det tenkte vi da ikke på (desverre). Her var det bare å taste i vei fra bygdeboka. Det med kilder skjønte vi fort var viktig å ha med i registreringa, så da var det å gjøre endel av jobben på nytt.

Iallefall - dette er endel år siden nå og mye forsking er gjort siden da. Både på egen slekt og på gubbeslekta. Det ble jo endel navn godt til sida for de direkte linjene, men sånn er det bare ;) Så var det denne Nes-slekta. En ting som er litt moro er å oppsøke områder som slekta har bodd på, da får man konkretisert det hele litt mer og får sett omgivelsene der slekta hadde bodd.

Når det gjelder Nes så tok vi turen oppover sommeren 2006. Jeg hadde gjort en avtale med Lillian (som har hytte på Sørum). Hun var litt kjent i traktene i Nes. Vårt mål var jo ikke de "sentrale strøk" i Nes - men langt innpå Skauen! Blandt annet en nedlagt gravplass (Rakeie) hvor denne bautasteinen sto med slektsnavnet Skillinghaug på. Et annet sted vi var på denne turen innpå Skauen i Nes, var til Mangen kapell. Mangen ligger i Aurskog men ble brukt av Skauen-boerne siden det var kortere vei dit enn til kirkene i Nes. Jeg kan jo fortelle at når ungene på plassen Skillinghaug leste til konfirmasjon var det bare å ta beina fatt og de måtte overnatte på veien.

Foto: Lillian Kristiansen

Mangen kapell ligger også nær grensa til Eidskog i Hedmark så dette kapellet ble brukt av 3 kommuner, Aurskog, Nes og Eidskog. Da vi kom til Mangen kapell var det bryllup der så vi måtte vente litt til bryllupsfølget hadde dratt. Men - FOR en idyllisk plass!!! Kirken ligger flott til innerst ved Bjørknessjøen.

Foto: Lillian Kristiansen
Ved kapellet traff vi på et par karer som vi kom i snakk med. Den ene var graver, og den andre viste seg å være kirketjener. Dermed fikk vi også komme inn i kapellet og se hvordan det så ut der.

Deretter bar det opp til Hauklia hvor Bjørns tremenning Mary er født og oppvokst og fortsatt bor. Han husker flere sommerturer dit med familien i oppveksten, så det var nok litt spesielt å komme dit igjen. Enda større sjokk var det nok for de to gamle som åpna døra da vi ringte på, de visste jo ikke at vi var på tur på gamle tomter.
Men - dette rare følget på 3, Bjørn, Lillian og undertegnede, ble nå bedt inn. Der gikk praten lett om gamle dager og vi fikk se på masse bilder. Det nærma seg tida for å dra sørover igjen - men det fikk vi ikke lov til - ikke før vi hadde fått oss en matbit! Så der ble det full pådekking på kjøkkenet til et deilig måltid før vi dro nedover igjen.

Vi hadde et mål til, nemlig å finne plassen Skillinghaug der svigerfar er født og familien bodde på til han var 3 år og de flytta sørover til Holmestrand. Denne plassen var riktignok ikke lett å finne, men jeg tror nok vi var veldig nære før vi snudde. Min tanke var da å prøve å finne ut hvor plassen er og ta en tur seinere.

Tilfeldighetene ville ha det til at jeg nå har fått kontakt med en som har nøkkel til bom og hus og vil vise oss rundt, men det sier jeg mer om i et senere innlegg.