lørdag 18. juni 2011

Kulturfestivalen i Holmis

Holmestrand Kulturfestival har sitt årlige arrangement i juni. Det hele foregår over en drøy uke med mange ulike arrangementer.
Kommunen sier om festivalen: Festivalen er en frisk blanding av profesjonell og lokal forankret kultur som gjenom en uke byr på kultur for alle aldere. Kulturfestivalen har sin opprinnelse fra 1991 og har sitt nedslagsfelt i Nordre Vestfold.


I dag hadde jeg lyst til å få med meg blomstertoget med innslag av korps fra flere steder her i landet pluss høydaren: Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps. Grunnen til at det var mange korps her er at det denne helgen er en såkalt Korpshelg, en festival for skolekorps. Så årets blomstertog ble endel større enn det er til vanlig.


Folk hadde møtt mannsterke opp - trur neppe jeg har sett den lille byen vår SÅ full av biler og folk noensinne!


Festivalkomiteen
Swingklubben var også med i toget
Under her ser du flere av de besøkende korpsene, men foran i toget gikk festivalkomiteen.


Sørumsand skolekorps
Prinsdal skolekorps
Karlsrud skole
Kampen skoles musikkorps
















































































...og bikkja i bakken hadde vi og, hun var nok mer opptatt av noe inni buskene enn all lyden i gata. Lissom - ja den heter det!














Så kom høydaren: HMK Gardes Musikkorps.










Dette var virkelig flott! Fikk helt gåsehud jeg...her var det ingen feiltrinn nei!

















Så skulle "hele byen" inn på området til Hydro for å få med seg Gardens oppvisning. Men her havna vi laaangt bak så jeg fikk ikke se noen ting...men jeg hørte jo da. Jeg fikk tatt et bilde så høyt opp jeg kunne...men likevel var det ikke mye å se. Sikkert en flott oppvisning!!

tirsdag 7. juni 2011

Kirkene vi var innom

Her lister jeg opp kirkene jeg tok bilde av på vei til og fra Vågå. Laila og jeg var skjønt enige om en ting - de kirkene vi så fra veien vi kjørte eller skilt til dem og som ikke lå altfor langt unna kjørte vi innom.

Det ble noen ja!


Øyer kirke
Øyer kirke er en korskirke fra 1725

Fåvang kirke
Fåvang kirke omtales av og til også som ei stavkirke, men er vel egentlig ikke det, selv om deler av konstruksjonen er av stavverk. Den ble bygget 1627-1630.

Vågå kirke
Vågå kirke (Vågåkyrkja) omtales av og til som ei stavkirke, men er vel egentlig ikke det, selv om deler av bygningsmaterialene er stavkirkematerialer. Kirken ble bygget som korskirke i bindingsverkskonstruksjon på begynnelsen av 1600-tallet på prestegården, tidligere kalt Ullinsyn (Ullins hamnegang), i Vågå

Ringebu stavkirke
Ringebu stavkirke er bygget ca 1220. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største

Sør-Fron kirke
Sør-Fron kirke (i folkelig tale også kalt Gudbrandsdalsdomen) i Sør-Fron i Gudbrandsdalen er oppført i perioden 1786-1792

Kvam kirke
Kvam kirke (Kvam kyrkje) er en korskirke på Kvam i Nord-Fron kommune i Oppland. Den er bygget i 1952

Garmo kirke
Garmo kirke er en langkirke fra 1879 i Lom kommune

Lom stavkirke
Lom stavkirke er en stavkirke fra perioden 1170 til 1200 i Lom kommune, Oppland fylke. Kirken, som er en av de største stavkirkene i Norge, ble trolig bygget i slutten av 1100-årene.

Lomen kirke
Lomen kyrkje ble innviet 29. juli 1914 da den erstattet Lomen stavkirke der kirkegården ble alt for liten.

Høre kirke
Høre stavkirke (Hurum stavkirke) er en stavkirke fra 1179, i bygda Høre lengst øst i Vang kommune i Oppland

søndag 29. mai 2011

Kose-/oppdragstur til Vågå - men mest kosetur!

Ut på tur aldri sur!
Denne uken ble det en 4-dagers rundtur i Sør-Norge på Laila og meg. Det store målet var Vågå og få sluttført et oppdrag hun jobber med for en amerikaner som er ute etter sin norske slekt. Jeg ble spurt om jeg ville være med, og det passet utmerket siden jeg har hatt ferie denne uka. Dessuten har vi det veldig moro på tur!
Laila har også blogget litt om turens første dag her

Vi dro på torsdag (26. mai) og valgte å ta E6-oppover Gudbrandsdalen. Første stopp var Bolleland på Espa, disse måtte vi jo teste. Neste stopp var utvandrermuseet (det kommer sikkert mer herfra hos meg eller Laila etterhvert). Så begynte vi igrunn å bli litt sultne, så den medbragte matpakka og kaffin nøt vi på Rudshøgda.
Vi fant Statsarkivet på Hamar!

Deretter var planen å finne Statsarkivet på Hamar, Laila kikket etter sine ting og jeg tok en rask titt i Våler bygdebok etter Peder Gundersen på Knausen i Våler der han skulle ha oppholdt seg en kort tid før han dro nordover til Tromsø. Jeg fant han, men det sto lite om han der.
Ellers var det artig å se dette arkivet, men vi måtte leite litt og spørre litt før vi fant det da.

Ferden gikk videre nordover til målet vårt, men intet mål uten delmål! Så det første delmålet var innom Øyer og kirken der, vi tok utallige små avstikkere etter kirker for å ta bilder, dette blir et eget blogginnlegg senere.

Vi tok og en stopp ved Otta-elva hvor det står en flomstein som viser ulike flomhøyder visse år. Helt utrulig når vi nå så elva langt der nede!Jeg fant denne steinen her, hvor de skriver:
Flomsteinen viser kor høgt Ottaelva har gått i ymse flomperiodar. Det høgste flommålet var 20.-24. juli 1789, da "Storofsen" feia over Ottadalen og Gudbrandsdalen, etter langvarig regn og høge temperaturar. Denne skadeflommen er den verste ein veit om i dette området. Vatn og jordras sopte hus og gardar på elva, og landskapet vart mykje endra. Mjøsa vart fylt opp av hus, tre og annan vegetasjon, og vatnet var som graut. 68 menneske og 900 dyr miste livet under Storofsen, og 1082 hus vart raserte, i tillegg til omfattande naturøydeleggingar. 

Vel framme i Vågå hjalp TomTom (eneste mannlige innslag på turen) oss fram til hotellet vårt.

Så var det ut en liten runde i sentrum for å orientere oss, kirken var derfor et selvfølgelig sted :) Det var ikke direkte varmt ute (det blåste kald vind!) så vi tusla etterhvert tilbake til hotellet for litt foring.

Vågåvatnet
Geit på Valbjør
Neste dag var hovedmålet å treffe Lailas kontakter, men dette skulle ikke skje før på kvelden så vi hadde hele dagen på oss. Derfor fikk vi tid til 2 delmål denne dagen, en svipptur til Lom og en tur til gårdsbutikken på Valbjør. I Lom kikka vi oss rundt etter et sted å spise lunsj, men enten var det for dyrt syns vi eller så var det andre ting vi ikke likte. Lom var utrulig turistifisert desverre, souvenirsjapper på annahvert hjørne pluss dyre hoteller. Men en flott kirke fant vi jo! Og en annen veldig flott ting var turen langs Vågåvatnet mot Lom - utrulig vakkert!!

Resultatet ble en lunsj i Vågå...et smakfullt lite måltid.

Hytte på Valbjør
Hytte på Valbjør
Deretter opp i fjellheimen til Valbjør hvor gårdsbutikken var et vesentlig delmål. Men du store for en alldeles flott utsikt vi fikk der oppe fra!!


Utsikt fra Valbjør
Neste dag (lørdag) var det på tide å starte på turen sørover igjen og den valgte vi å legge over Valdresflya. På veien ble det nok en avstikker, vi så skilt mot Ridderspranget over Sjoa! Dette måtte vi jo ha med oss og angrer ikke et sekund på at vi kjørte bortom!

En flott - men særdeles kald fornøyelse! På de høyste punktene lå det masse snø og regnet som kom ble jommen snø av etterhvert. Men vi måtte jo ut av bilen og avfotografere Besseggen!


Steingjerde på Leine
Vi fant og fram til gården Leine i Valdres, men dette kan Laila si litt om. Tar bare med et bilde av et steingjerde som var der - jeg blir alltid imponert over sånne gjerder og tankene går selvfølgelig til all jobben det må ha vært å lage sånne!

.

Neste overnatting ble på Fagernes før dro videre nedover innom Terje Lailabror og videre hjem.

Her er ruta vi kjørte, i store trekk: kart

På tross av magesjau og halsbetennelse var dette en super tur - noe lignende håper jeg vi får gjentatt! :D

Takk for turen Laila!!

torsdag 26. mai 2011

Ut på tur aldri sur!

Denne uken har jeg ferie - en ferie som inneholder litt av hvert...først noen fridager, deretter den nystarta brukergruppa i Legacy i DIS-Vestfold-regi. Så i dag ble det redaktør-seminar i Oslo, arrangert av Kulturvernforbundet. Virkelig lærerikt og nyttig - ikke minst å få prata litt med andre som sitter med eneansvar for et lite eller stort medlemsblad innenfor kulturvern! (se forrige blogg).

Men - i morgen tidlig drar Laila og jeg på en aldri så liten "Norges-turne"! Målet er Vågå i Gudbrandsdalen hvor det skal gjøres litt oppdragsforsking. Vi regner med å bruke 3-4 dager på turen og bilen kommer til å være innom 6 fylker: Vestfold - Buskerud - Akershus - Oslo - Hedmark og Oppland! Vi har noen konkrete planer om hvor vi skal innom men det får jeg komme tilbake til - blir artig dette!! :D

Vroooom!!

onsdag 25. mai 2011

På seminar med Kulturvernforbundet

 En av dagene i denne ferieuka mi var det duket for et redaktørseminar i regi av Norges Kulturvernforbund, noe jeg syns er helt greit å bruke en feriedag på så lenge jeg ikke hadde andre planer for dagen. For å forsikre meg om å komme tidsnok tok jeg et tog som var inne en time tidligere enn nødvendig, men da ble det tid til en kaffe latte og litt snatring på DISchatten samt sjekking av e-post osv.

Seminaret holdt til i Fortidsminneforeningens lokaler i Dronningengt 11 - et ærverdig gammelt lokal med rosett og lysekrone i taket og god takhøyde (kanskje jeg må finne ut litt om dette bygget?)

Her var det både kjente og ukjente deltagere, fra ulike historielag, diverse båt-kjøretøyklubber, Husfliden og DIS-Norge...men også endel andre typer foreninger innafor Kulturvernet.

Kulturvernforbundets leder Jørg Eirik Waula ønsket velkommen og vi tok enn rask presentasjonsrunde. Jeg la merke til at mange historielag var representert og jeg fikk snakket med et par av dem. Noe mange ikke tenker på er at sosiale medier også kommer inn under web-redaktørrollen. Vi ble fortalt at dette seminaret var såpass populært at flere ikke fikk plass - bra med stor oppslutning men synd for de som ikke fikk plass. Det var og et ønske at dette skulle gjentas.

Tom Græger fra LMK ga oss en uhøytidlig kritisk analyse av de kulturfaglige publikasjonene. Han betegnet medlemsbladene våre litt humoristisk for "menighetsblad" - og det har han jo helt rett i, vi skriver jo for våre små eller store "menigheter". I sin framstilling fokuserte han på de trykte bladene. Hvem lager man bladene for?
Dette vil leseren vite via artiklene:
Hvem, Hva, Hvordan, Hvor, Når, Hvorfor, Hva, Nå.
Han trakk fram DIS-Norge og Slekt og Data som et av eksemplene, og spesielt siste nr med Unni Lindell. Han syns bladet tenkte "stort".
Ellers tok han for seg flere av medlemsbladene med en fin og humoristisk vri.
Viktig å vise hvem vi er via medlemsbladene! Dette kan være en god markedsføring av foreningene.

Neste foredrag var med John Arne Balto fra Fortidsvern som snakket om tilstedeværelse på ulike digitale plattformer. Litt tekniske utfordringer i starten, men slikt hører jo nærmest med i vår digitale verden. Hans påstand var at en webredaktør aldri hadde fri og alltid ahdde det travelt - og det har han nok helt rett i. Nettet er jo der hele tiden. Han snakket litt om forhistorien til det å fange opp kulturvernartikler i mediene, noe som var noe helt annet før enn det er nå med mye tilgjengelig på nettet.
Content is King! som vil si at har du ikke innhold som oppdateres ofte har du tapt! Viktig med tiltalende innhold og grafikk som oppdateres ofte - ellers mister man besøk.
Han var artig å høre på og kom med endel historier og framla ellers stoffet på en humoristisk måte.

Deretter ble det servert en enkel lunsj - mat må vi jo ha!

Gode og mette så var det pån igjen, denne gang et foredrag med Berit Nyman, Fagsjef i Den norske
Fagpresses Forening som snakket om "Redaktørens utfordringer i dagens mangfoldige medielandskap".
Hun fokuserte på lover og regler en redaktør har å holde seg til. For mange av oss var nok dette litt ukjent stoff, men det ga nok et nødvendig "spark bak" til å sette oss bedre inn i tingene.
 Det kom endel spørsmål til henne om mulige problemstillinger ifht dette og hun kom med klare svar.

Mange av oss som var der i dag sitter nok stort sett med eneansvar for bladene vi er redaktører for, så en sånn type samling som dette er veldig nyttig!

Alt i alt et flott seminar!

lørdag 21. mai 2011

Sommertur til Gamle Eidsfoss

Guiden vår
I går var det duket for siste medlemsmøte i DIS-Vestfold, en sommertur til Eidsfoss som ligger helt nord i Vestfold i et hjørne av fylket nesten helt for seg selv. Dette er et virkelig idyllisk sted som ligger langt unna andre byer og tettsteder. Jeg har blogget om Eidsfoss tidligere, men dette var en omvisning med guide og det bringer jo litt mer historikk med seg.


Det vi fikk høre om var det gamle jernverket som en gang var her og om hovedgården.
Vi ble først geleidet inn i "Eidsfoss industrihistoriske samlinger" hvor det var utstilt et rikt utvalg av jernovner samt bilder og framstillinger av arbeidet ved støperiet.

Interesserte tilhørere
Wikipedia skriver blant annet dette om jernverket:
Eidsfos Jernverk var et jernverk i Eidsfoss.


På det gamle jernverksstedet Eidsfoss kom den første masovnen i gang i 1697. Fram til 1926 var det knutepunkt for dampskipstrafikk på Eikeren (lokalt: Eiker'n) med forbindelse sørover på smalsporet jernbane til Tønsberg. Innenlandsk turisttrafikk i rundreisestil hadde stort omfang fram til 1920-årene. Du kan lese mere her 

Guiden kunne fortelle oss at det var ikke bare jernovner som ble produsert her. De prøvde seg og på noe som nok ikke ble noen stor sukse, nemlig surfebrett! Noe denne plakaten sier litt om.

Fra alle de flotte utstilte jernovnene fulgte vi kulturstien og passerte noen gamle arbeiderboliger. Vi passerte "Badet" som ble laget for arbeiderne og familiene og var en stor forbedring av de sosiale forhold på den tiden.

Videre passerte vi vannverket, som sammen med Farris-vannet er de største vannkildene i Vestfold. Vi fant og en gammel jernbanetrase her, noe som var en viktig transport kilde til og fra Eidsfoss og dens jernindustri. Selve jernverket ble avviklet i 1884 og ovnsstøperiet ble nedlagt i 1961.

Videre gikk turen opp til Hovedgården og den praktfulle haven. 


Hentet fra brosjyren om Eidsfoss:
Eidsfos Hovedgård slik den framstår i dag er fra ca. 1750 - oppført i rokokko og fredet i 1922. Den er Eidsfos Jernverks gamle hovedbygning hvor verkseiere og disponenter har hatt sin bolig i over 250 år . I 1990 overtok Stiftelsen Eidsfos Hovedgård bygningen samt Kavalerfløy­en med bakerstue, verksted, leiligheter og vognskjul. 
Haven på Hovedgården var et enestående anlegg i nasjonal sammenheng - et østlandsk motstykke til Baroniet i Rosendal og antas å ha vært på det fineste under verkseier Peder von Cappelen (1763-1837). Hans hustru, Christine Marie, sto for en utvidelse av parken i engelsk landskapsstil. Den historiske haven (renessanse/barokk) er under restaurering og det mest iøynefallende er opparbeidelsen av 4 av de i alt 16 parterrene, samt St. Georgskorsrset.


Hovedgården benyttes i dag til kurs, konserter, brylluper og andre arrangementer.

Hof kommune har laget en brosjyre som du kan laste ned 
her.





Takk for en flott tur, DIS-Vestfold!

torsdag 12. mai 2011

Spørreregle av Andre Bjerke

På den nylig avholdte Tillitsmannskonferansen i DIS-Norge kom en av foredragsholderne med følgende regle, som jeg husker godt fra oppveksten:

SPØRREREGLE
av André Bjerke
   
HVOR og HVA og HVEM og HVORDAN
bodde i et hus ved Jordan.
Men en dag var HVOR blitt vekk.
HVA  var nesten hvit av skrekk.
-Han er ikke kommet hjem!
-Hvem? sa HVORDAN. -Hva? sa HVEM.
HVA sa: -Hvor er HVOR blitt av?
-HVOR er vekk! sa HVEM til HVA.
-Kanskje HVOR er falt i Jordan!
-Jordan? Hvordan det? sa HVORDAN.
Da kom HVOR med HVIS og sa:
-Kan HVIS bo her? -Ja, sa HVA -
-hvis HVIS vil!
Nå er de fem:
HVOR, HVA, HVORDAN, HVIS og HVEM.

onsdag 11. mai 2011

Gamle biler og slekta

Jeg har et par gamle bilder hvor slekt er avbildet i biler, gamle biler som gikk på veiene på 1920-1930-tallet.
Bildene har fått meg til å undre meg på hva slags biler dette var. Også om disse var i slektas eie, utlånt for anledningene eller kun for fotografiets skyld.




Først bildet av denne åpne modellen som var tatt ved min emigrertegrandtante Solveigsitt første Norges-besøk. Hun dro over dammen i 1923 så jeg antar at dette er fra perioden 1925-1930. Jeg har ikke funnet ut eksakt når dette var.

Det er min farmor Asta(Solveigs søster) som har skrevet teksten under bildet. Det er Leif som står på stigbrettet og min farfar August som står ved siden av utenfor bilen. 




Det andre bildet er fra min onkel Leifs (min fars bror) skulle på feriekoloni. Leif ble født 1920 og jeg antar han var ca 10 år på bildet - altså ca i år 1930.

Det øverste bildet kan godt være et oppstilt bilde for fotografiets skyld men det nederste virker som at bilen faktisk ble kjørt med. 

Siden jeg jobber der jeg gjør, kontoret er i Kulturvernets Hus i Oslo hvor også LMK (Landsforbundet av Motothistoriske Kjøretøyklubber) har sitt kontor kom jeg på ideen med å spørre dem om de kunne finne biltype og årsmodell for disse bilene.
Siden begge bildene er fra samme familie tenkte jeg på om det kunne være snakk om samme bil, noe et av svarene jeg fikk også fortalte meg. Men det er jeg ikke helt sikker på da - syns de har endel ulikheter.

Ihvertfall - svar fikk jeg! Og det av 2 personer i LMK som virkelig hadde greie på sakene sine  - naturlig nok :) Det ene svaret går på om det kan være Studebaker eller en Stutz med norsk karosseri. Det andre svaret (fra en Stutz-ekspert) forteller meg at han er 100% sikker på at det er en Stutz  fra 1920-tallet. Han tror og at det er snakk om samme bil. Så sier han videre "Stutz var et statusmerke som konkurrerte med Packard og andre tilsvarende. Meget kraftige biler som også ble brukt mye i billøp. En slik bil kostet i Norge i 1920 ca. kr. 16.000".

Jeg får se hva de kan finne ut videre - morsomt dette! 

lørdag 23. april 2011

Flere funn i Langesund

Denne påsken har gitt meg litt mer å jobbe med, siden jeg helt tilfeldig fant en bror til min tippoldefar Poul Lauritz Larsen i Familysearch. Ja han er så fersk at jeg ikke har fått han ut på slektssida mi enda.

Denne delen av slekta kom fra Telemark og Langesund og de var vel stort sett sjøfolk hele gjengen, ihvertfall den mannlige delen. Jeg stusset litt på navnet hans fordi dette også var navnet til en mer kjent utgave i Langesund men han var født ca 100 år tidligere.

Min slektning ble døpt med navnet Jakob Cudrio Larsen, et litt uvanlig navn - ihvertfall i mine ører.

Den mer kjente Jakob Olssøn Cudrio var en kjent handelsmann og trelasthandler i Langesund og kjøpte i sin tid blant annet Wrightegården der. Avisen Gjengangeren skriver om dette.
Det var og en senere Jacob Cudrio, som var barnebarnet til den første.

Langesund har et flott lite kystmuseum som jeg har besøkt før













Jeg har liten grunn til å tro at min Jacob Cudrio hadde noe med disse mer kjente å gjøre, jeg antar heller at han ble oppkalt etter dem - ikke helt uvanlig på den tiden å oppkalle ungene sine etter personer som hadde hatt en større betydning i lokalmiljøet.

Så tilbake til FS (FamilySearch) som kunne fortelle meg at han giftet seg i Danmark! Da var det inn på de danske kirkebøkene (litt plundrete fordi man visstnok må bruke Internet Explorer) men jeg fant nå fram. Uten FS hadde jeg neppe funnet ut av dette!

Jeg fikk 2 treff på navnet hans:
Dåpen som viser meg foreldrenes navn og dermed en aktuell kandidat å se etter i kirkeboka: Dåp 8
Vielsen som ga meg en god følelse for at dette var den rette. De danske kirkebøkene kan desverre ikke linkes til men jeg viser det med utsnittet under her. Riktignok kunne jeg tenkt meg at farens navn sto oppført, men alt det andre stemmer så da ble jeg sikker nok i min sak:

Navnet hans stemmer, fødested, alder, vaksinasjonsdato og vaksinatør.

Så litt mer googling (og hjelp fra Rune som er mye mer erfaren på danskesøk) fant jeg et tidligere innlegg på danske DIS-forum! Og her var det mer som stemte! Så da ble jeg igrunn enda mer sikker, i den grad jeg hadde vært usikker mener jeg :) Jeg ser han står som Skibsfører ved vielsen, noe som er i tråd med familiens yrkesvalg - om enn i en litt høyere posisjon.

Det store spørsmålet mitt nå er om han faktisk bosatte seg i Danmark eller om han bare var nede og giftet seg for å komme hjem til Norge igjen.

Time will show! ...og jeg venter spent :D

tirsdag 19. april 2011

En riktig god påske - med eller uten tulipaner!


En tulipan, kjent som «Viceroy»,
slik den er fremstilt i en
nederlandsk 
katalog fra 1637. Løken kostet 
mellom 3 000 og 4 200 floriner 
avhengig av størrelse. En faglært 
kunne på den tiden tjene 
omtrent 300 floriner i året.
I dag hørte jeg en kommentar av historisk art fra en blomsterselger:
Blomsterkjøper: Jeg skal ha den største buketten med tulipaner der borte - men den blir sikkert ikke billig!
Blomsterselger: Det er ingenting mot hva det kosta på 1600-tallet!

Så måtte jeg søke opp dette på wikipedia, for å se om det var noe hold i kommentaren.

Og der fant jeg ut at det på 1600-tallet hadde vært et "tulipankrakk" som beskrives på følgende måte:

Tulipankrakket eller tulipanmanien (nederlandske navn inkluderer: tulpenmanie, tulpomanie, tulpenwoede, tulpengekte og bollengekte) var en periode i Den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte, spekulative boblen (eller finansboblen), selv om enkelte forskere har påpekt at Kipper- und Wipperzeit-krisen i 1619-22, en paneuropeisk rekke av mynt-devalueringer for å finansiere krigføring, hadde enkelte likhetstrekk med en boble. Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på aktiva avviker fra egenverdiene).


Her ser du hva man måtte betale for kun EN tulipanløk på sitt værste.

Så ja - jeg er helt enig med blomsterhandleren at nåtidens pris på tulipaner ikke kan sammenlignes med 1600-tallet!

Så med dette vil jeg ønske alle mine blogglesere en

RIKTIG GOD PÅSKE!


Og kjøp deg gjerne en bukett med tulipaner! :D