Hvorfor slektsforsking? Tilfeldigheter!

Det hele startet med at min mor begynte å snakke om sin mors biologiske opphav som hele tiden var veldig hemmeligholdt. Min mormor dikta opp en historie om at foreldrene hennes emigrerte og lot ungene bli igjen i Norge. Utover dette ville min mormor aldri snakke om sin biologiske familie – men det var kjent at hun og en bror vokste opp hos en familie på Gjerdrum i Akershus.

Jeg visste at det fantes noen nyhetsgrupper på nettet hvor man kunne spørre om forskjellige ting ang. slektsforsking – så jeg fant ut at et innlegg i en av disse gruppene var verd et forsøk. Jeg hadde inntil da egentlig aldri brydd meg om å finne ut noe om slekta mi – så dette var veldig nytt for meg.

Så - jeg fant fort fram til nyhetsgruppa no.fritid.slektsforsking.diverse

Her er innlegget jeg skrev – det var kun disse opplysningene jeg hadde om min mormors biologiske opphav:

Jeg har en mormor som ble "satt bort" fordi hennes foreldre emigrerte til USA rundt år 1900.
Jeg finner henne på folketelling for 1900 men kunne tenke meg å finne ut hvordan det gikk med foreldrene i USA.
Hvor kan jeg henvende meg for å spore opp min mormors biologiske foreldre?...hvis det i det hele tatt går an?
Det eneste jeg vet om dem er etternavnet...Larsen....ikke helt uvanlig desverre.
Jeg vet ikke akkurat hvilket år de dro.
Noen som kan hjelpe en "fersking"?

Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar – ja dere kan jo se selv her

Det mest interessante svaret fikk jeg dagen etter jeg la ut innlegget – fra en Laila…hvem nå det var...det virka jo som det var slekt?

Hun kunne fortelle meg at min mormors foreldre nok ikke dro til USA. Hun sa:

Foreldrene emigrerte IKKE til Amerika. Liv, din mormor er faktisk
søsteren til min oldefar!!!! Hun het Brynhild Rina Larsen. Faren til
Brynhild heter Theodor Alexander Larsen, og moren heter Julie Karoline
Marie Johnsen ikke sant???

Tenk – det fantes en person der ute – som kjente til min mormor? Og det for meg en totalt ukjent person! Jeg svarte vel omtrent umiddelbart at dette stemte nok sikkert – selv om jeg ikke visste navnene på min mormors foreldre. Men – jeg tror nok Laila skjønte at det var samme person vi snakka om – i ettertid har jeg fått vite at hun visste om meg, men jeg hadde aldri hørt om henne. Så vi fortsatte dialogen på mail oss i mellom – og det dukka raskt opp mail etter mail etter mail med masse info - i både tekst og bilder.

Jeg printa ut mailene fra henne og tok de med meg til stua og leste og leste om igjen og om igjen… Jeg var totalt lamslått faktisk! Her har min mor og hennes søsken gått igjennom hele livet uten å vite NOE som helst om deres mors biologiske bakgrunn – så tar det meg kun timer å finne ut!

Dette ble for meg så spennende at jeg raskt fikk tak i et slektsprogram og fant fram til DIS-Norge og meldte meg inn. Dette var jo skikkelig spennende!! At det var noe som het Arkiv – hvor dokumenter bare lå og venta på å komme fram i lyset hadde jeg ingen anelse om. Men jeg fikk raskt vite at det var noe som het mikrofilm og at kirkebøker fantes på dette mediet. Jeg jobbet på biliotek da som nå og visste at vi hadde noen nedstøva ruller med kirkebøker – som var lite utlånt.

Innen rimelig kort tid hadde jeg fått tak i min egen fische-leser og hadde bestilt min første bunke med kirkebøker på fische.

Laila og jeg maila masse til hverandre i tida som kom – jeg fikk virkelig servert masse på sølvfat! Og da var igrunn jeg i gang – jo mer jeg fant ut jo mer ville jeg finne ut!

Etterhvert lærte vi hverandre godt å kjenne og har utviklet et veldig nært vennskap som jeg setter umåtelig stor pris på! Ja gubbene våre kommer godt overens også så vi 4 har hatt flere utflukter og et par flotte ferier sammen.

Så – er det rart jeg ble fenga av dette??

Her er vi i Kiev i Ukraina hvor vi tok et elvecruise sommeren 2007.

For anledningen med skaut (et heller sjelden syn)
Dette måtte vi ikle oss for å vise respekt for de som lå gravlagt der inne i Huleklosteret .

Yndig...sant?