Fargeoppsett i Legacy

Jeg vil her vise hvordan man endrer fargeoppsett i Legacy. Det kan være greit å personalisere programmet sånn at det er sånn du trives best med. For meg er det viktig at jeg har farger jeg syns er behagelige å se på, i tillegg til at synet mitt trives best med å ha litt kontraster i bildet.

Som standard ser hovedbildet sånn ut:

Nå er kontrastene der forsåvidt greie, men jeg kunne tenke meg litt andre farger.

Det er to måter å gjøre dette på:

1. endre farger manuelt der du vil ha de - enten på skrift, bakgrunn eller i bokser 
2. hente inn en fargemal som har et fast oppsett på alle farger.

Det siste er det enkleste og er sånn jeg har valgt å gjøre det.

For å hente en fargemal velger du enten knappen Sett fargerhvis du har den i knappemenyen, eller du kan gå i filmenyen til Valg, klikk der på Endre farger.

Du vil da få opp en boks som ser sånn ut:

Den øverste er metode 1, mens jeg har valgt å bruke metode 2.

Klikk på alternativt fargeoppsett og du vil kunne velge mellom endel fargemaler.

Den jeg har valgt heter orange tab, men her vil jeg råde deg til å hente inn de forskjellige og prøve deg litt fram.

Er nå dette så viktig å endre på? Ikke i det hele tatt! Men jeg syns det er greit med et fargesett som er behagelig å se på, vi bruker tross alt noen timer på å ha dette skjermbildet foran oss. Prøv deg litt fram hvis du vil ha andre farger enn standard oppsett - det er mange muligheter!

Min hovedside ser nå sånn ut:

Legacy 8 og delte hendelser

Som bruker av slektsprogrammet Legacy, og ikke minst som fadder av programmet og snart kursholder, jobber jeg med å sette meg inn i ulike funksjoner i programmet.

Det kom ut en ny versjon av Legacy for et knapt år siden - så da ble det endel nytt å sette seg inn, mange forbedringer men også ting som ikke virket like "ferdig". Endel har kommet ut i nye småversjoner - så nå syns jeg det virker bra!

En ny ting som har vært savnet og etterspurt lenge er å dele hendelser. Dette kan brukes til flere ting, men jeg har så langt konsentrert meg om å dele dåpshendelser med de som var faddere i dåpen.
Tidligere la jeg inn faddere i et notatfelt - men å dele hendelsen er mye bedre syns jeg!
Utfordringen blir å finne ut hvem av alle mine Ole Olsen som var fadder riktignok, men stort sett skjønner man hvem som er fadder.

Det er to måter å hente inn navn på, enten å hente fra navnelisten som man allerede har i slektsbasen, eller å taste inn et nytt navn. På det siste valget kunne jeg nok tenkt meg muligheten til å taste inn mer opplysninger enn bare et navn - men vi får håpe det kommer i en senere oppdatering.

En ting jeg la merke til, og som irriterte meg litt når først denne funksjonen var på plass, var hendelsesdefinisjonen. Med det mener jeg hvordan denne delte hendelsen så ut i en rapport.
Et eksempel viste setningen sånn:

"[HanHunFørste] var [en] Fadder til Dåp til Asbjørn Kristoffersen 21 Apr 1918.Rikshospitalet, Fødselsstiftelsen, Oslo"

Den setningen er jo helt på viddene! 

Så jeg leita endel etter hvor i all verden jeg kunne finne ut hvordan dette kunne redigeres globalt, slik som andre hendelser kan.

Og i går fant jeg ut - jippi!!

Der jeg fant denne muligheten var ikke å gå til sentralt hendelsesregister (hvor jeg ville forvente å finne det), men jeg måtte inn der jeg delte hendelsen og velge definer rolle.

Jeg måtte altså inn på personen som var fadder, velge notater på hendelsen jeg vil dele (klikk på +-tegnet til høyre) og velge delt dåpshendelse. (Nå forutsetter jeg at delt dåphendelse allerede er lagt til). Så valgte jeg en av fadderne og klikket på den lille pilen (se ill.) der man velger rolle. Helt nederst på den listen fant jeg valget "Legg til/rediger rolle".
Det hjelper altså IKKE å velge knappen til høyre det står "Rediger rolle" på!

Så etter endel prøving på hvordan jeg ville ha denne hendelsen ble den til som i eksempelet under.

I tillegg får man opp hvilke andre personer hendelsen er delt med.

Det ble en mye bedre setning!  

For å få til setningen på denne måten lagde jeg disse definisjonene - se bildet til venstre.


 

FamilySearch som hjelp i slektsforskingen

Jeg har vært bruker av FamilySearch (FS) en årrekke, men det er alltid nye tips og hente - som man ikke har tenkt på før. Dessusten har nettsiden til FS endret seg mye siden mine første famlende søk der.

Cathrine foredrar om FamilySearch. Foto: Willy Fredriksen

Denne uken var FS tema på septembermøtet til DIS-Vestfold og Cathrine fra DIS-Østfold hadde tatt turen over fjorden til are sida.Cathrine har sin slektsblogg som inneholder masse flott stoff!
Den finner du her: Barnas hjerter til fedrene

Hva er egentlig FamilySearch?
Cathrine kommer med fakta om denne basen:
FamilySearch har den største samlingen av genealogiske og historiske data i verden med over 3 milliarder navn. Denne samlingen består i et vidt spekter av dokumenter fra hele verden, også i fra Norge, som inkluderer  fødsler, vielser, død, folketellinger m.m.

Jeg vil her komme med noe av det hun viste oss, som jeg selv benytter og som jeg har funnet veldig nyttig.

Fra startsiden til FS klikker du på Search - Records

Vet du hvilket geografisk område du vil lete i så klikk på kartet, velg din region og deretter land/stat.
Da vil du få opp en liste over de basene som finnes for akkurat ditt valg.


Feks ser vi at for Norge er det 4 baser:
Navn på base                                 Antall dokumenter                 Dato for siste oppdatering

Norway Burials, 1666-1927	747,213	26 Feb 2013
Norway Census, 1875	333,541	11 Dec 2012
Norway, Baptisms, 1634-1927	7,637,924	11 Mar 2012
Norway, Marriages, 1660-1926	1,915,705	21 Mar 2012

FS bruker soundex-søk, som vil si at søket blir gjort på lignende stavemåter som det du skrev inn.
Prøv deg fram - det ligger mye i denne store basen - og mer kommer hele tiden!
En annen nyttig ting er å finne hvilken kirke hendelsen ble gjort i, hvis du ikke allerede vet dette. Det er spesielt nyttig for store byer hvor det er mange kirker!
Laila har blogget om fremgangsmåten her: FamilySearch og kirker i Norge

Så noen andre muligheter som jeg ikke har benyttet:

• Velg Search - Books og søk der på Norge eller Norway så kommer det opp endel digitaliserte bøker, enten norske eller de har noen norske elementer i seg. 
• Family Tree eller World Tree - dette er et stort slektstre som man kan koble seg til med egen slekt, enten ved å taste inn eller laste opp gedcom. For å gjøre dette må man være innlogget (gratis). 
• Bygdebokprosjektet - som er et prosjekt med å taste inn fra bygdebøker og koble sammen personer som er omtalt i flere bøker. 

Når det gjelder FamilyTree er jeg i utgangspunktet skeptisk, særlig fordi hvem som helst kan gå inn å rette/endre/legge til/fjerne personer så lenge man er innlogget. Da jeg kom hjem søkte jeg opp mine besteforeldre og der var det flere feil, som jeg rettet opp. Men jeg kommer vel ikke til å bruke mye tid på å rette opp tenker jeg.

Men som alle de andre online slektstrærne som er publisert er de nyttige å søke i når man står fast - et godt hjelpemiddel på veien til kirkebøkene! Så jeg fortsetter nok å bruke FS som jeg alltid har gjort - som et nyttig hjelpemiddel.

Men alt i alt et bra tema - og hyggelig å treffe Cathrine igjen!

Blichfeldt-slekta i nord

Jeg jobber for tiden med å få inn alle slektsforhold fra slektsboka vi har i familien; "Slekten Blichfeldt" skrevet av min mors onkel Ragnar og utgitt i 1969.

Å forske på slekt på den tiden, og tidligere, var noe helt annet enn nå i vår digitale verden. Ragnar var mye rundt og oppsøkte arkiver både i Tyskland og Danmark - og selvfølgelig her i Norge.

Jeg er nå på slutten av dette prosjektet mitt og jobber med en linje i nord, for det meste i Troms fylke. Endel har vært i Tromsø men akkurat nå er det mest på Karlsøy. Det var endel gårdbrukere, men mest var det fiskere - naturlig nok. En var også los på Hurtigruta, en annen var reder og skipper på M/S Robertson. Så her var det folk i alle lag!

En ting jeg legger merke til i disse kirkebøkene er at dåpshandlingene i stor grad skjedde mellom juni og oktober. Jeg regner med at dette hadde med været å gjøre, og dermed framkommelighet. Eller skyldtes det andre ting?

En annen ting er at de dåpene jeg har funnet skjedde mye senere etter fødsel enn ellers i landet (av de jeg har jobbet med) - det kunne gå opp til 1,5 år etter fødsel før barnet ble døpt!

Legger ut noen eksempler fra slektsprogrammet mitt her:

 

Wikipedia kan fortelle meg at Karlsøy kommune nå kun består av øyer og deler av øyer - 600 i alt! Jeg leser:
De største øyene er Vanna (eller Vannøya), Karlsøya, Helgøya, Nord-Kvaløya, Nord-Fugløy, Reinøya, Rebbenesøya og Ringvassøya. Kommunen har mot sør en landgrense mot Tromsø kommune, og over fjordene i øst ligger kommunene Lyngen og Skjervøy. Karlsøy hører til regionen Nord-Troms.

Med så mange store og mindre øyer blir det enkelt å tenke seg at å få reist til kirken for å døpe ikke var gjort i en håndvending, særlig ikke med små nyfødte barn!

Riktignok strever jeg med å finne noen dåper selv om fødselsdato er oppgitt i slektsboka jeg har. Det må nok bli noen etterlysninger på Slektsforum av dette. Kanskje det finnes en bygdebok fra Karlsøy som kan hjelpe meg litt?

Er det noen lokalkjente der ute som vet mer om dette så tar jeg gjerne i mot!

Da vil jeg bare oppdatere med det siste funnet i denne barneflokken, en dåp over 3 år! etter fødsel!

Men god hjelp fra Gry i Slektsforum fant jeg fram til dåpen:

Så dette forteller meg at - finner jeg ikke en dåp der den burde være så har jeg ikke sjekka langt nok fram!

Garnkurven til min mor

Ja denne hadde stått i garasjen fra hun døde i 2010 - men da ante jeg ikke hva den inneholdt!

I denne garnkurven lå det nemlig flere ting av sølv som hun hadde fått/skaffet seg i løpet av livet sitt. Ikke så mye, eller store verdier - men likevel gode minner for meg å ta vare på.

Nå vil vel mange tenke at det å publisere sølvtøy man har på nett ikke er så lurt, men jeg tror neppe dette lille jeg har er noe som har særlig omsetningsverdi - det er mer av affeksjonsverdi for meg, og kanskje andre i min familie.

Jeg har to ting det står hennes navn og samme dato på - en serviettring:

...og bak på en spiseskje:

 Siden hun var født i 1919 vil det fortelle meg at hun var 17 år ved denne datoen. Min tanke gikk da mot at dette var noe hun fikk til konfirmasjonen. Jeg sjekket slektsbasen og fant at de skal ha bodd i Sarpsborg på den tiden, men konfirmasjonslister er sjekket ut og der var hun ikke. Så da vet jeg fortsatt ikke hva denne datoen handler om.

En annen ting som går igjen på flere av disse sølvtøyene er en inngravert B.
Den kan stå for flere ting - enten for Bergliot som var hennes andre fornavn, eller Blichfeldt som var hennes pikenavn. Ja dette får jeg vel aldri vite...

 Det som er spesielt med disse tingene for meg er at dette var bruksting i min barndom og ikke lå bortgjemt i skap og skuffer og kun brukt til pent. Husker godt det var i bruk, gode minner!

En annen ting jeg husker godt er denne på bildet under (vet ikke hva den kan kalles). Den ble brukt til å strø sukker på kaker og mat som skulle sukres. Jeg har aldri sett en sånn ting noe annet sted - men det er kanskje andre som har sett en sånn?

Flere ting fra garnkurven:

Til slutt vil jeg ta med detaljer fra min egen dåpsskje som jeg syns er litt søt:

Sommerens lille "norgesturne"!

Ihvertfall føltes det sånn en stund!

Målet for dagens tur var Eidsvoll for å se eidsvollsbygningen der Norges grunnlov ble vedtatt for 200 år siden. Jeg hadde vært der tidligere i år sammen med landsmøtet 2014 til DIS-Norge - men bestemte meg allerede da at jeg ville ta en utflukt sammen med Bjørn denne sommeren. Vi fikk med oss to av Bjørns søstre med feller så vi la ut fra Holmestrand i to biler ved 9-tiden i dag morres. Fint vær så det ut til å bli og!

Eidsvollsbygningen 2014

Christian Magnus Falsen

Vi ankom et grønt og fint område rundt denne historiske bygningen, var med på en omvisning og tok lunsj på Kafé Standpunkt og planla resten av denne dagsturen.


Forslaget om å kjøre videre til Hadeland Glassverk ble neste etappe - og med en sjåfør med gps i hodet og en med gps på dashbordet ble det litt diskusjon om den korteste veien. Gps på dashbordet bryr seg lite om veitype så det ble en liten strekning på grusvei - hompetitten heia!! (Se kart lenger ned for reiserute) Vi burde jo valgt en annen kjørevei for å få den kortere, men med veien vi valgte fikk vi ihvertfall se mye skog!!

Vi kom da omsider fram til Glassverket og hadde en nydelig middag der før vi tok turen innom alle småbutikkene på området. Litt fikk vi nå rasket med oss derfra og.

Så ville vi ta turen via Vikersund hjem (forslag fra sjåfør med gps i hodet) og vi andre var enig. Men gps på dashbordet ville det visst annerledes så vi havna på veien over Skaret, som vi IKKE skulle kjøre!
Uoppdragen liten TomTom det der altså! Men en flott dagstur som virkelig tok hele dagen!
Vi var vel hjemme litt før kl 19 :)

Reiseruta vår ble derfor seende slik ut:

En flott feriedag i Oslo i fint sommervær!

Siden det denne helgen er på slutten av min ferie og starten på gubbens ferie, ja hva er vel bedre enn en Oslo-tur i det flotte været! Anledningen var nok først og fremst Forbundet Kystens Landsstevne 2014 som gikk av stabelen denne uka ute ved "Sukkerbiten" i Oslo Havn rett ved Operaen.

De skriver selv om dette arrangementet på sine nettsider:

Mellom 300 og 400 historiske skip og båter er ventet til landsstevnet som er lokalisert til Bjørvika i Oslo havn. Stevnet åpnes den 17. juli med avslutningen av Tokt 2014 som er en tre ukers lang Norgesreise med tidligere Hurtigruten Ragnvald Jarl fra Kirkenes til Oslo med 25 anløp langs kysten. Båter og skip fra hele norskekysten vil være representert. Vi får også besøk av gjestende fartøyer fra Sverige, Danmark og flere europeiske land. På selve stevneområdet arrangerer vi marked som gjenspeiler norskekysten i form av båtbygging, håndverk, sjømat, konserter og mange andre tilbud for publikum og mannskap på tilreisende båter

Vel ankommet dette evenementet kom vi til et område med mange stands og verksteder fra fjern og nær, musikere som trakterte sine instrumenter, ulike retter (med dertil hørende drikke) og få kjøpt og et yrende liv!

Jeg legger ut noen av bildene fra stevnet under her

 

Vittingfossbanen - Reidvintunet i Hillestad

Under Kulturfestivalen i Holmestrand er det mye kultur å få med seg, noe for enhver smak!

I dag gikk turen til Reidvintunet i Hillestad i anledning den åpne dagen med Reidvin Hagemarked og utstillinger. Det første som møter oss er riktignok et museumsområde for Vittingfossbanen som tidlig på 1900-tallet gikk fra Holmestrand sentrum til Hvittingfoss. Så dette ble en helt naturlig første stopp.

Ved Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune, ved den originale traseen for Holmestrand-Vittingfossbanen, nær der den møtte Tønsberg-Eidsfossbanen, er det bygget opp et museumsstasjonsområde i regi av Vestfold Privatbaners Museum.

Ved inngangen til museumsområdet satt det en hyggelig kar med endel bøker og hefter. Han kunne fortelle meg at traseen nå var lagt rett ved siden av den originale jernbanetraseen. Denne hyggelige karen var Håkon Westby som har en spesiell interesse for bevaring og samling av matriell og litteratur knyttet til Vittingfossbanen , som var i virksomhet fra 1902 til 1938. Han har utgitt et jubileumshefte i anledning 100-årsdagen for banens opprinnelse; Holmestrand-Hvittingfossbanen - Den postale historien - utgitt i 2002. 

Museumsområdet består ellers av Ramnes gamle stasjon som er gjenoppbygget etter den originale stasjonen. Noe av inventaret er riktignok intakt, men selve bygningen er rekonstruert.

Det står også 2 dressiner på området:

At det i det hele tatt kunne gå en jernbane opp fra Holmestrand sentrum til Botne er helt utrolig etter mitt syn. Men Westby kunne fortelle meg at toget faktisk rygget opp den første biten til Reversen holdeplass, før det fortsatte nordover via Vestfoldgata og inn i fjellet gjennom en tunell og kom ut ved Bassengparken. Det er virkelig en temmelig bratt stigning med bilveien i dag, men ved denne traseen var det overkommelig selv for et tog!

Toget startet da i Holmestrand og hadde følgende stopp fram til Hof stasjon, der det møtte traseen til Eidsfossbanen: Holmestrand stasjon - Reversen holdeplass - Ramberg holdeplass - Guldhaug stasjon - Island (Hynnås) stasjon - Hillestad holdeplass - Hillestad stasjon - Sundbyfoss stasjon - Hof stasjon.

- Vittingfossbanen hadde stor betydning for postombæringen i området, kunne Westby videre fortelle.

Det kommer et senere blogginnlegg av de to andre områdene som skiltet peker til.

På leiting etter vielse... funn i FS nok en gang!

Jeg har de siste dagene jobbet med en famile fra slektsboka jeg har - "Slekten Blichfeldt" skrevet av min mors fetter Ragnar Blichfeldt. Jeg har satt meg det mål å få registrert alle navnene i boka sånn at jeg har de klare hvis jeg finner dette slektsnavnet i andre kilder.
Så leter jeg etter personene i kirkebøker og folketellinger for å få litt mer informasjon om dem.

Så nå var turen kommet til Thomasine Frederike Mathilde Blichfeldt og Ole Svendsens datter; Anna Elise Christine Svendsen. Det som står om henne i slektsboka var foruten navn, kun hennes fødsdat. dødsdato og årstall for vielse pluss ektemannens navn. Det står ingenting om hvor disse hendelsene fant sted. Men siden jeg med denne grenen var på vestlandet, nærmere bestemt Geiranger begynte jeg der. Men uten hell...

Etterhvert fant jeg fram til at Thomasine ble født i Volda, og giftet seg der. Så da fant jeg også datteren Anna Elises dåp der. Mannen hennes het Rasmus Mehl så jeg fant de greit i folketelling 1900. Rasmus ble født i Eid i Sogn og Fjordane - dåpen hans var og grei å finne.

Så var det vielsen da - hvor kunne jeg finne den? Jeg hadde årstallet 1895 fra slektsboka, men ikke noe sted.  De stedsnavnene jeg hadde på Anna Elise og Rasmus fra andre hendelser var altså Volda (hennes dåp), Eid (hans dåp)  og Ytre Rendal (FT 1900).

Da kom raskt tanken på FamilySearch (FS) - kanskje jeg kunne finne dem der?
Der fikk jeg opp det jeg trengte - vielsesdato og -sted.

De giftet seg faktisk i Finnmark, i Vardø!
Der ville jeg aldri ha funnet på å lete hadde det ikke vært denne gode hjelpen fra FS.

 

Så da er det bare å gå videre i slektsboka...

Snart flere 1800-talls københavnere på nettet!

Etter å ha jobbet endel med danske kilder i det siste fant jeg fort ut at København var litt tricky. Det samme syns nok mange om vår hovedstad og, men folkemengden i disse to hovedstedene er ikke helt sammenlignbart så antall kirker, og kilder - er vesentlig mer i København.

Mye er likt i våre to lands hovedsteder, men allikevel noe ulikt.

I dag kom jeg over en nyhet fra statsarkivet i København, nemlig denne:
Snart flere 1800-talls københavnere på nettet

Nyheten kan blant annet fortelle dette:

Politiets mandtaller fra 1866-1899 vil blive den første arkivserie vi stiller til rådighed online efter at Stadsarkivet har indgået et samarbejde med Family Search om at digitalisere arkivmateriale. Politiets mandtaller indeholder oplysninger om københavnske familier og deres forskellige adresser rundt omkring i byen igennem mere end tredive år.

Samarbejde med Family Search
Stadsarkivet har indgået et samarbejde med Family Search om digitalisering af en stor mængde arkivmateriale. Family Search har opstillet scannere i Stadsarkivets bygninger på Artillerivej, hvorfra de i forbløffende højt tempo digitaliserer udvalgt arkivmateriale, der er relevant for slægtsforskere. Family Search er en amerikansk organisation af mormoner, der arbejder med slægtsforskning.

Læs mere om politiets mandtaller (wiki)

Læs mere om begravelsesprotokollene (wiki)